av Guro Reinholdtsen.
I alle år har ungdommer tatt valg om hva de ønsker å gjøre med livet sitt. Når de er ferdig på ungdomsskolen skal de ut i den voksne verden, men hvilken retning skal de ta? Besteforeldregenerasjonen gikk ut etter 7-9 års skolegang og flere gikk rett ut i jobb. Foreldregenerasjonen gikk også ut etter 9 år, men da var gymnas blitt litt mer inn i tiden.
Jeg husker selv når jeg gikk på ungdomsskolen og det virket som de andre elevene rundt meg hadde klare ønsker for hva de skulle gå videre med på videregående. Ønsker om hva de skulle jobbe med når de var ferdige og hvilke snitt de måtte ha for å komme inn. Selv var ikke jeg en av disse. Jeg fikk høre av lærere, rådgivere og foreldrene mine at om jeg var usikker på hva jeg ville, så burde jeg velge studiespesialisering. Med interesse for musikk så tenkte jeg at musikk, dans og drama var noe som ble å passe for meg og noe jeg ønsket å gå videre med, men dette ble nedstemt av mine foreldre siden de ikke var klar over hva jeg kunne bli ved å gå den linjen. Jeg endte opp med å gå kunst, design og arkitektur, som også er en studiespesialiserende retning, men denne kunne jeg argumentere for at jeg kunne gå videre på studie og bli så å si hva jeg ville. Dette kjøpte meg tre år ekstra. Dette er nok ikke noe som bare jeg har opplevd når dette valget skulle tas, og det er nok enda slik for mange av dagens ungdommer.
Elever på 10. trinn er veldig bevisst på at når de starter på skolen på høsten er det bare 7 måneder til valget skal tas. Det er mange veier å gå, men hvordan skal de være sikre på hva de vil? De har mulighet til å gå studiespesialiserende og yrkesfag, og innenfor disse er det mange ulike retninger. De foresatte har gjerne mer innvirkning på valget deres barn tar, enn de tror. Dette kan være ting som de selv ikke råder over. Hvilket utdanningsnivå de foresatte har kan ha innvirkning på prestasjonene til elevene. Barn med høyt utdannede foresatte gjør det bedre på skolen (Statistisk sentralbyrå). Dette handler om at barn som har mer utdannede foreldre får mer støtte som er tilpasset de verdiene og praksisene som elevene møter når de er på skolen (Wilken 2008, s. 72).
Elevene står ovenfor et valg som vil ha innvirkning på resten av deres liv. Dette stemmer for så vidt, men ikke i så stor grad som det legges frem for elevene. Om en elev som går i 10. klasse velger en retning på VGS som den senere angrer på vil ikke det si at den må jobbe med dette. Det er mulig å bytte over til noe annet. Frem til dagen man dør kan man i teorien endre sin karriere. Dette er et poeng som jeg synes burde komme mer til syne for elevene, for å fjerne litt av presset med å velge utdanningsretning.
På ungdomsskolen har de utdanningsvalg fra 8, klasse og til de har søkt på linje til VGS. Dette er et fag på ungdomsskolen som skal hjelpe elevene med å ta riktig valg. Tiltaket med å sette inn dette faget i ungdomsskolen, slik at elever får tilstrekkelig informasjon kan bidra til at flere fullfører VGS. Min egen erfaring med å ha dette faget var at det hjalp meg å navigere meg på ulike utdanningssider og gjorde meg oppmerksom på mulighetene jeg hadde. Som er veldig nyttig da man kan skaffe seg mer oversikt over hva som er der ute av ulike muligheter. Noe som jeg tror elevene, trenger. Disse timene er fine for å hente inn andre som kan snakke med elevene om ulike yrker og måter å komme seg dit.
«Faget skal bidra til at elevene utvikler en trygg identitet og at de skal kunne ta valg ut fra egne interesser og forutsetninger.» (Kunnskapsdepartementet). Elevene trenger å lære om at de kan bruke det de er gode på og har interesse for, for å finne ut hva de ønsker å bli. Jeg tenker at det er viktig å legge opp til at elevene får finne sine interesseområder og hvilke typer jobber de kan få som inneholder dette, da det kan være med på å skape trivsel når de går videre på VGS. Det er ikke sikkert at disse interessene er noe de vil interessere seg for når de blir eldre, men om de kommer seg gjennom VGS så er de på god vei og kan gå inn på en annen retning som passer de bedre. Det skal legges opp til at elevene skal kunne lære om hva som kan spille inn på deres karrierevalg, de skal kunne innhente og anvende kunnskap om yrker, og se sin plass i samfunnet (Kunnskapsdepartementet).
Et annet hjelpemiddel som elevene har for å ta valget sitt er utdanningsmessen, hvor de aller fleste hovedretningene for utdanning er representert. Noe jeg ser på som problematisk med denne er at elevene har ca. 3 timer på å navigere seg og snakke med de ulike standene før det er på tide å dra igjen. Dette er for lite tid, selv om de forbereder seg i forkant av besøket. Et grep som kunne vært tatt er at elever både i 9. og 10. klasse kunne dratt på messen. Jeg tror også det kunne vært hensiktsmessig om de fikk mer tid og at det i tillegg kunne være mulighet for å dra innom utdanningsmessen på ettermiddagstid sammen med de foresatte. At de foresatte hadde fått mulighet til å dra innom sammen med sine barn kunne gjort at de fikk mer informasjon og innblikk i retningen som barnet ønsker å gå videre med. Jeg tror dette kunne ha hjulpet både foreldre som ikke er helt sikre på hva de ulike mulighetene er, og elever som er usikre og overveldet av valget som skal tas.
Hvilken lærer elevene har vil nok ha en innvirkning på hvilke valg de selv tenker å ta. Om elevene kun hører om hvor bra studiespesialiserende er, og har en lærer som snakker lite eller nedlatende om yrkesfag som retning kan dette påvirke elevene til at de ikke velger denne ruten i livet. Dette kan føre til at det skjer symbolsk vold, som er når noen får sin mening til å fremstå som sann og til å bli en virkelighetsforståelse, og den eneste virkelighetsforståelsen (Wilken 2008, s. 68). For å unngå dette tror jeg at det kan være lurt om man som lærer vet at man ikke kan så mye om yrkesfag og hvilke muligheter som er rundt dette, at man henter inn noen som kanskje har gått yrkesfag. Denne/disse personene kan komme inn i klassen for å fortelle om muligheter og hva som kan være positivt med å velge dette. Det er viktig at det kommer frem at selv om elevene velger yrkesfag så kan de senere velge å gå påbygg og slik komme inn på universitetet, og at dette er en måte for de å ha to år med mer praktiske fag som er rettet mer mot en yrkesgruppe. Før de tar et år med de fagene som de MÅ ha for å kunne starte på universitetet.
For å gjøre valget til ungdommen lettere, selv om det er et vanskelig valg, ser jeg det som hensiktsmessig å legge mer til rette for at det er nok informasjon rundt dette. Foreldrene burde kobles på allerede i 8. klasse, at det tas opp utdanningsvalg og hvordan de ulike utdanningssidene fungerer. Dette tenker jeg kunne være en stor ressurs for ungdommene, siden foreldrene da selv hadde vist hvor de kunne hente informasjon om det deres barn ønsker å gå videre med, og da kunne hatt gode samtaler om dette. Her vil utdanningsmessen og være en fin arena for samtaler og for å få svar på spørsmål, om det omgjøres slik at foreldrene kan dra sammen med barna på kveldstid. For elevene sin del tenker jeg det er nyttig å få inn voksne som har ulik arbeidserfaring og gjerne som har tatt litt utradisjonelle veier for å komme dit de er. For valget er kanskje vanskelig uansett, men presset kan i alle fall bli mindre.
Referanser:
Kunnskapsdepartementet. (2019). Utdanningsvalg (UTV01-03). Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/utv01-03/om-faget/fagets-relevans-og-verdier?lang=nob
Statistisk sentralbyrå, Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå, 2022. Hentet fra: https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/artikler/slik-henger-utdanning-sammen-med-foreldrenes-utdanningsniva
Wilken, L., & Andreassen, V. F. (2008). Pierre Bourdieu (p. 103). Tapir akademisk forl.