Skrevet av Helena Øiesvold

Innledning

Barnehage og skole kan være barns første sosiale læringsarena med andre barn på deres egen alder. Skolen har et ansvar for elevenes sosiale læring igjennom skolegangen. Den sosiale læringen skal være integrert i all læring som skjer på skolen. Igjennom skolegangen skal elevene kunne ha forståelse for hvordan andre opplever ting, tenker og føler. Dette vil være essensielt for å kunne bygge både vennskap og empati for andre. Den sosiale læringen skal føre til å gi elevene nokk trygghet til å håndtere motstand, konflikter og uenigheter som de i felleskap skal søke en løsning for (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 10). Fri lek kan kanskje være en metode for å tilegne seg denne typen sosial kompetanse? Interessen for fri lek i skolen, startet ved at foreldre til elever har utrykket seg via sosiale medier om at barna endrer seg da de begynner på skolen. De går fra å ha det gøy å virke bekymringsløse til at de er slitne og alvorstynget. En annen grunn for interessen er at jeg selv har sett for eksempel i friminutt der barna har fri lek, at elever har samarbeidet og kommet frem til felles løsninger. Derfor hvil jeg bruke dette blogginnlegget til å se og forklare hvorfor jeg tenker at det er viktig å ta seg tid til fri lek i skolen.

Organisert lek eller fri lek

I de første årene på skolen er det helt essensielt med lek for at barna skal trives og kunne utvikle seg. Lek kan være med i opplæringen for å bidra til kreativitet og betydningsfull lærdom (kunnskapsdepartementet, 2017, s. 17). Slik blir lek forklart i den overordnede del av læreplanen. Lek skal være en del av det å være barn, men det finnes forskjellige måter leken kan ta form. Fri leker en lek som skjer spontant. Leken vil være intuitiv der barn bestemmer selv hva de skal gjøre, hvem de skal være med og hvor leken skal ta sted (Statped, 2021).  I den frie leken vill barna kunne dyrke kreativiteten og fantasien sin. Leken vil være selvvalg og dermed vil de selv være motivert for å kunne leke. Organisert lek er den type lek da en voksen/lærer setter rammer for hvordan leken skal være, og hvem som skal delta eller samarbeide. Læringsbasert lek vil ha likheter men det vil være et formål som på en eller annen måte gi elevene en form for kunnskap, som for eksempel samarbeid (Utdanningsnytt, 2016). Denne type lek kan være en fin måte å skape motivasjon for læring. Dette kan man gjøre for å ha variasjon i undervisningen.

Som grunnskolelærerstudent tenker jeg ikke at lekbasert læring ikke er nyttig, tvert imot er jeg veldig for at elever skal kunne ha det morsomt og lære igjennom ulike aktiviteter. Men så vidt jeg kan forstå forsvinner den frie leken mer og mer ut av skolen. Det finnes en del debatter om  fri lek, veldig mange av disee omhandler barnehagen, men vi må ikke glemme at selv om de begynner på skolen er de fortsatt barn. Det vil fortsatt være et stort behov for lek og mye sosial læring som kan skje i den frie leken på skolen.

Igjennom den frie leken får de utfordret seg, og finne mer ut av hvem de er. Habitusen er noe som stadig er i endring og er i stor utvikling i de unge årene.Detkan forklares som en viss væremåte en utvikler gjennom oppveksten og den tidlige sosialiseringen. Igjennom dette samler vi oss opp erfaringer og som gir oss en forståelse hva en liker eller ikke, hva en vil klare å gjøre eller ikke klare og hva som er rett og galt. Dette er en læringsprosess som skjer mer eller mindre ubevist. Habitus kan både beskrives som noe individuelt og unikt for hver enkelt, men likevel påvirker kollektivt og samfunnsmessig. Habitusen kan kobles til noe kollektivt da en tilegner seg habitusen i sosiale sammenhenger. Habitusen er samfunnsmessig på grunn av at den er med på å anerkjenne at det finnes ulikheter i samfunnet, men samtidig ta det tas for gitt at det finnes forskjeller (Wilken, 2008, s. 35 – 38). Den frie leken kan bidra til at barna finner ut hva de liker å gjøre, hva de ikke liker. Det kan være en sosial læringsarena der de lærer seg hvordan de samarbeider. Foreldre og skole vil i stor grad være med å påvirke Habitusen til elevene. Verdier og moraler vil både bli testet ut og kunne utvikles når det oppstår uoverensstemmelser. Dette kan være nyttig å lære hvordan man samhandler med andre i tidlig alder. Slik at de kan få en forståelse hvordan andre opptrer, føler og handler. Ut ifra dette vil de kanskje forstå hvordan de skal oppfører seg rundt andre.

Jeg tenker at fri lek kan også være med på å øke den sosiale kapitalen da de vil få nytt bekjentskap og samtidig jobbe for å opprettholde vennskapene de har klart å få. Sosial kapitaler de sosiale bekjentskapene man har dannet seg og de sosiale omgangskretsene man har. Dette innebærer relasjoner som familie, venner, institusjon, og interesseorganisasjoner (Wilken, 2008, s. 56). Kanskje igjennom fri lek være lettere å skaffe seg nye bekjentskap, da den fri lek vil være basert på om en er interessert i å leke det samme, altså interessebasert. Om fri lek kan ta plass i ulike miljøer, som skolegården, skogen, lekeplass eller i fjæra vil man kanskje finne andre grupper man ønsker å leke sammen med og dermed bygge et bredere nettverk.

Sosial møteplass

I dagens samfunn vokser barn opp med digitale verktøy som tar større del i barns hverdag enn før. TV, nettbrett, telefoner og PC er digitale verktøy som mange har lettere tilgjengelighet til i dagens samfunn. Det vil selvfølgelig være ulikt på hvor stor tilgang barn har på dette hjemme. En tanke er at flere barn kanskje velger noen av disse digitale verktøyene hjemme, enn å leke. Dette gjør at skolen vil få en viktig rolle som sosial møteplass. Der barn kan møte andre barn på deres egen alder og skape nye bekjentskap. Når fri lek oppstår vil elevene utfordre og trene kreativiteten og fantasien. Dette tenker jeg er superviktig da skjermtiden ikke vil gjøre det samme og at en ikke nødvendigvis samhandler så mye med andre. Jeg ønsker gjerne at den frie leken skal få ta større plass i skolen, og spesielt i de første årene på skolen, 1-4 klasse.

Fri lek kan en som lærer også bruke for å observere hvordan klassedynamikken i klassen er. En kan se hvem som er med hvem og hva slags interesser elevene har. Dette kan gi en lærer et overblikk om hvordan en burde jobbe med klassemiljøet og kanskje hvordan man kan fange interessen til klassen i læringsbasert eller organisert lek. Fri lek kan selvfølgelig by på utfordringer, der stort sett elevene selv kan få velge hvem de skal være sammen med, kan man tenke seg til at noen bli utenfor. Derfor vil det være viktig å jobbe slik at elevene starter å se hverandre. derfor, kan fri lek være en fin måte å få overblikk slik at man kan aktivt jobbe med klassemiljøet. Klassemiljø er noe som er viktig for at barn skal trives på skolen og dermed føle seg trygge.

Avslutning

I dette innlegget håper jeg at jeg har fått frem hvorfor jeg synes lek er en viktig del av det å være barn. Jeg synes både fri lek og organisert lek skal få plass i skolen, generelt tenker jeg at det burde bli mer lek i skolen med tanke på at de enda bare er barn. Lek vil også være en metode barn utvikler identiteten på. Både identitets bygges i ung alder, men også sosiale ferdigheter og sosiale nettverk. En tanke er at fri lek kan brukes aktivt til å observer hvordan klassemiljøet fungerer og hvordan man kan jobbe videre med det igjennom hva interessene er. Til sist vil jeg få frem at jeg tenker at det å oppfordre til lek er viktigere en noen gang. Da tv, nettbrett eller telefoner ikke vil klare å stimuler barna på samme måte som lek, og at det er viktig å ta vare på fantasi, kreativitet og litt barnslighet.

 

Kilder

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplan for kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/sosial-laring-og-utvikling/

Statped. (2021, 26. april). Frilek. Statped. https://www.statped.no/laringsressurser/sammensatte-larevansker/fokus-pa-tidlig-innsats/fokus-pa-tidlig-innsats/tiltak–tidlig-innsats-i-barnehagen/frilek/

Utdanningsnytt. (2016, 12. Januar). Hva er «playful learning» og hvordan passer denne tilnærmingen med den norske rammeplanen? Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/barnehage-barnehagelaererutdanning-pedagogikk/hva-er-playful-learning-og-hvordan-passer-denne-tilnaermingen-med-den-norske-rammeplanen/145570

Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget