Av Lars-Johan Larsen
Et mer og mer aktuelt tema som kommer frem i dagens lys er psykisk helse. Det er et tema som er nok så viktig for oss alle. Akkurat i denne bloggen vil jeg gå nærmere inn på hvordan barn har det i dag. Etter det jeg kan huske når jeg gikk på grunnskolen mellom 2006-2013 var det lite som handlet om psykisk helse. I mitt miljø virket det som alle hadde det bra og det var, mens i dag ser man at det dukker opp nye rapporter og flere nyhetssaker der det er barn som sliter mer enn de gjorde før i tiden. Er det virkelig slik at det har blitt vanskeligere å være barn i dag, eller har vi som samfunn utviklet en større bevissthet rundt disse utfordringene? Tall fra Folkehelseinstituttet bekrefter en økning i psykiske lidelser blant unge, med en oppadgående trend i diagnoser og bruk av medikamenter for behandling. Hva er grunnen bak denne utviklingen? Er det vår moderne livsstil, presset fra sosiale medier, eller ettervirkninger av en global pandemi?
i denne teksten skal jeg se nærmere på hva FHI og andre som har forsket på barn og unges mentale helse de siste årene.
For å få en innsikt i hva problemstillingen skal sette lys på beskriver FHI (2023) at en psykisk plager kan beskrives som for eksempel engstelse, nedstemthet og uro. Dette kan ses på som vanlige variasjoner i adferd og følelsesliv. De skriver videre at dette er knyttet til hendelser og erfaringer i livet. Disse plagene kan gi ulik grad av symtombelastning fram milde til mer sterkere plager, uten at det nødvendigvis kategoriseres som lidelser. En lidelse kategoriseres først når symptombelastningen er stor, varer over lengere tid og er en av en slik karakter at klinisk diagnose er oppfylt. Dette er neo eksempler på hva som menes med dette, angst, depresjon, ADHD, schizofreni og bipolar lidelse, med ulike symptomer (FHI, 2023).
Videre i artikkelen til FHI får leseren en god oversikt over undersøkelser som er gjort av forskjellige aktører. Vi ser spesielt at etter 2020 er det en drastisk økning i plager, men også lidelser. FHI viser til at det er spesielt diagnoser knyttet opp mot barn og unges sosiale liv. Det er for eksempel snakk om angst, tilpasningsforstyrrelse og generelt psykiske lidelser. Økningen er gitt i prosenter av befolkningen som er vanskelig å si akkurat hvor mange det er snakk om. Det er variert fra forskjellige diagnoser, men vi ser at det er snakk om 0,5% til 3-4 % økninger fra 2019-2023 i enkelte diagnoser (FHI, 2023) I en annen rapport de har gjennomført i 2021 viser det at det er en markant økning i antall timer og konsultasjoner etter første gjenåpning under pandemien (FHI, 2021). Ut fra disse tallene er det mye som peker på at pandemien har skyld i at flere ungdommer sliter med enten plager eller lidelser. Mye isolasjon og lite sosiale sammenkomster kan en skjønne at vil ha en negativ virkning på enkelte. De største økningene som vises i FHIs undersøkelser er i 12-19 år alderen. Det er en mindre økning bland de yngste, men vi husker at regjeringen prioriterte at barneskolen skulle holde åpen lengst mulig og dette kan være en mulig grunn. Mange av ungdomsskoler og videregående skoler som denne aldergruppen er i var mye nedstengt på grunn av smitte (FHI, 2023). Dette vil selvfølgelig begrense muligheten til sosialt samvær. Og hvis man var i risikogrupper var man spesielt lite på skolen disse årene. Kanskje det er disse gruppene som er mest utsatt for psykiske plager og lidelser?
En rapport om konsekvensene av pandemien er det gjort mange funn som er relevant til denne teksten, men på grunn av omfanget denne teksten har kan jeg ikke ta med alt. Rapporten fra Folkehelseinstituttet (2023) kaster lys over alvorlige konsekvenser av pandemien, inkludert en markant økning i voldssaker hjemme. Et annet funn de gjorde handlet om familieforhold. Under pandemien var det en økning i stress som oppsto på grunn av for eksempel økonomisk usikkerhet. En annen faktor var foreldrenes evne til å håndtere stress, følelsesregulering og relasjoner hos sine egne barn. For elever som allerede har et turbulent hjemmeforhold kan man tro at disse blir påvirket mer enn andre. Spesielt der det er involvert vold i hjemmet. Sosioøkonomisk status var og en avgjørende faktor i denne perioden, de som har høy status opplevde gjerne mer positive opplevelser og det ble rapportert om mindre stress i hjemmesituasjonen. Der den sosioøkonomiske statusen var lav ble det observert at forelder var mer stresset, bekymret og økonomisk stress. Dette hadde en negativ påvirkning på barn i husstanden. Ut ifra disse resultatene kan dette også være en utsatt gruppe som har utviklet lidelser eller plager i løpet av pandemien.
I den samme rapporten ser FHI (2023) på eventuelle langtidsvirkninger som følge av pandemien. Det er ikke noe man kan se på i dag, men absolutt noe å forske på senere. Bekymringene FHI kommer fram til er utviklingen, utdanning og sosiale læringsmuligheter. Hvis man ser på dette fra et lærende perspektiv kan man påstå at det er mye forskjellig kvalitet i hjemmeundervisningen når barn og unge måtte være hjemme fra skolen. Det er sannsynligvis flere faktorer som er avgjørende for god læring hjemme. Utdanning til foreldre, engasjement, faglig kompetanse og kunnskap om barnets læringsstil, dette er bare noen av kvalitetene som kan være avgjørende for hjemmeundervisning. Med tanke på dette er det mye mulig vi kommer til å få forskjellige resultater på pandemiens hjemmeskoleelever. Noe som i ettertid kan ha en virkning hvis man for eksempel ender opp med å bli faglig svak i noen fag. Og dette kan ha en virkning på barnets mentale helse over tid. Men på den andre enden hvis en elev har hatt god hjemmeundervisning kan det ha en positiv effekt der de kanskje er faglig sterkere enn de som er i samme aldersklasse.
Skjermbruk har økt betydelig de siste årene, parallelt med betydelige fremskritt i teknologi. Annika Melinder (2023) utforsker sammenhengen mellom ungdoms skjermbruk og barns mentale helse. I sin artikkel påpeker hun flere interessante funn. Skjermtiden er ofte et forstyrrende element som konkurrerer med fysisk aktivitet, utendørs lek og søvn. Melinder (2023) fremhever at dopamin, et signalstoff, skaper avhengighet hos barn og unge. Dette utnyttes av industrien for å øke salget av sine produkter. Med dagens algoritmer er denne typen underholdning mer avhengighetsskapende enn tidligere. Det er ikke overraskende at skjermtiden har økt når ungdommer utsettes for slike påvirkninger. Det virker som om store bedrifter primært fokuserer på å skape avhengighet for å sikre kontinuerlig bruk av deres produkter. Folkehelseinstituttet (2019) bekrefter en tydelig sammenheng mellom fysisk aktivitet og mental helse. En mulig løsning kan være å revurdere skolens rolle og samfunnets utvikling. En idé kan være å innføre regelmessige aktivitetsdager i skolen for å engasjere de som er inaktive på fritiden. Dette kan bidra til å realisere målet med kroppsøvingsfaget, nemlig å fremme glede ved bevegelse. Med kun to timer kroppsøving per uke kan det være utfordrende for mange elever å utvikle gled for bevegelighet. Et annet aspekt jeg savner i dagens skolesystem, er bruk av skoler som forsøksarenaer. Det er vanskelig å evaluere effektiviteten av tiltak uten praktisk anvendelse. For eksempel kan det være fornuftig å teste ulike prosjekter som kan forbedre barns dagligliv og mentale helse. Selv om dette ikke nødvendigvis reduserer skjermtid, kan det øke aktivitetsnivået som vi ser i dag.
For å konkludere denne fremstillingen vil jeg oppsummere nøkkelfunnene i teksten. Vi ser en betraktelig økning i lidelser og plager bland unge, da spesielt i tenåringsalderen. I avhandlingen ser man at FHI indikerer at det er mange forskjellige grunner til flere utfordringer knyttet til mental helse blant unge. For eksempel i lys av faktorer som sosioøkonomisk status, relasjonene foreldre har til barna og hvordan de håndterer stress, selvfølgelig også en økt grad av vold vil påvirke de. Dette er et resultat av nedstigningen under pandemien. I dag kan man enda ikke se på langtidsvirkningene på deres mentale helse, men det er definitivt noe som kan forskes på. En annen faktor denne teksten peker på er skjermtiden til barn og unge. Den har ikke en direkte virkning på barn og unges psykiske helse, det er heller en avledning som gjør at de bortprioriterer aktiviteter, fysisk aktivitet og søvn. Dette er sett i sammenheng med de store industrienes algoritmer som er avhengighetsskapende. Alt i alt så kan man se at det er mange faktorer som påvirker barn og unges mentale helse. Men er det vanskeligere å være barn i dag? Etter funn i denne teksten vil jeg konkludere med at det kan være vanskeligere. En pandemi som forårsaket innestenging og lite sosial kontakt er noe vi ikke har sett i nyere tid, og som vi kan se har lagt igjen et avtrykk i denne generasjonen. Når det kommer til skjermtid er det vanskelig å se bort i fra at det blir laget slik at det er avhengighetsskapende og det er med på å gjøre det vanskeligere for barn i dag å ta gode valg i hverdagen.
Referanser:
Folkehelseinstittutet (2019,11. desember). Helseefekten av fysisk aktivitet. https://www.fhi.no/le/aktivitet/helseeffekter-av-fysisk-aktivitet/
Folkehelseinstituttet (2023, 26. April). Konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unges liv og psykiske helse: andre oppdatering av en hurtigoversikt. Konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unges liv og psykiske helse – FHI
Folkehelseinstituttet (2023, 13. september). Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/?term=
Utdanningsforskning (2023, 04. Januar). Uro og undring om barns skjermbruk og psykiske helse. https://utdanningsforskning.no/artikler/2023/uro-og-undring-om-barns-skjermbruk-og-psykiske-helse/