Av: Oda Lillegård
«Elever som spiller fotball har fordeler som gir sitt utspring sosialt på skolen og kan gi elevene økt status og makt». Dette ble uttalt i min egen skolegang av en av mine lærere og iverksatte en rekke tanker hos meg. Er det virkelig slik at elever som spiller fotball på fritiden har en sosial fordel på skolen? Hvis ja, hva er grunnen til dette og hvilken betydning har dette for sosial ulikhet i samfunnet?
Tenk selv tilbake på din egen skolegang. Du kjenner deg kanskje igjen i at det sosiale hierarkiet preget miljøet på skolen. Enkelte elever og gjenger hadde høyere sosial status enn andre, men hva var det som gjorde at disse elevene ble ansett som kulere og mer populær enn andre? Her spiller nok flere faktorer inn som vil utbroderes dypere senere i innlegget. Hvis jeg tenker tilbake på min egen skoletid, går det opp for meg at det kanskje var fotballspillerne, eller mer generelt idrettsutøverne, som ble sett på som de kule i klassen. De fleste av de som ikke drev med idrett eller andre hobbyer på siden var sjelden blant de med høy status. Etter min oppfatning var det også forskjell på hvilken idrett eller aktivitet du drev med. For eksempel var det å spille fotball regnet som kulere enn å gå på taekwondo eller å spille sjakk. Nå kan det jo hende at det har endret seg noe med hvilke aktiviteter som er kulere enn andre nå om dagen, men det er uansett interessant at det å drive med en spesifikk idrett kanskje kan medvirke til sosial ulikhet i skolen.
For å studere dette vil jeg trekke frem sosiologen Pierre Bourdieus teori om kapital for å undersøke om elever som deltar i idrett har en fordel i sin skolegang, men først vil jeg undersøke hvilke ungdommer som deltar i idretten.
Kun barn med rike foresatte deltar i idretten?
Å delta i organisert idrett har stått sterkt blant norsk ungdom i en årrekke, hvor det er en tydelig trend for hvilke ungdom som deltar i idretten og ikke. En rapport fra Norges idrettsforbund (2023a) viser at 96% av ungdommer som vokser opp i familier med sterke sosioøkonomiske ressurser har deltatt i idrett gjennom oppveksten. I lavinntektsfamilier ser vi at det er tydelig færre, nemlig 85%, som har deltatt i idrett gjennom oppveksten (Idrettsforbundet, 2023a). Dette indikerer at foresattes sosioøkonomiske bakgrunn har en tydelig innvirkning på om barna deltar i idrett eller ikke. Forskjellen forsterkes fra barneskolealder til ungdomsskolealder da frafallet fra idretten er betydelig høyere blant ungdom fra lavere sosioøkonomiske lag (Bakken, 2017). Dette er til tross for at Norges idrettsforbund har som mål å gi et tilpasset og tilfredsstillende tilbud til alle og at idretten skal være inkluderende for fellesskapet (Idrettsforbundet, 2023). Det er et paradoks at idretten skal virke inkluderende, men at det samtidig forsterker sosial ulikhet grunnet de sosioøkonomiske omstendighetene det medfører. For samfunnet er det gunstig og et mål at sosial ulikhet skal være så lav som mulig (FN, 2023).
Makt og status i samfunnet: Bourdieus teori
Sosiologen Pierre Bourdieu ble født i Frankrike i 1930, og var spesielt opptatt av samfunnsmessig makt og hvordan maktforhold virket i det skjulte. Bourdieu hevdet at det er mengden kapital et individ innehar som bestemmer dens plass og makt i samfunnet (Wilken, 2020, s. 56). Bourdieu skiller mellom fire typer former for kapital; kulturell, økonomisk, sosial, og symbolsk. Førstnevnte omhandler det kulturelle aspektet som refererer til en kulturspesifikk kompetanse, som videre kan omsettes til en ressurs i en bestemt sosial sammenheng. Sosial kapital viser til den profitten en får gjennom ens nettverk og omgangskrets, mens økonomisk kapital omhandler adgangen til det materielle og ens fysiske økonomi. Den fjerde formen for kapital, symbolsk kapital, omfavner evnen til å utnytte de andre kapitalformene og omsette kapital til andre former for verdi (Wilken, 2020, s. 39, 56).
Sosial kapital – «Mine beste venner har jeg fra idretten»
Idretten har en unik evne til å bringe mennesker sammen (Idrettsforbundet, 2023b). Gjennom idrett kan barn og unge knytte nye bekjentskaper og livslange vennskap, og dermed utvide sitt sosiale nettverk og omgangskrets. En landsdekkende undersøkelse viste at 8 av 10 idrettsutøvere har fått nye venner gjennom idretten (Idrettsforbundet, 2022).
Med bakgrunn i dette kan en påstå at elever som deltar i idrett på fritiden får større nettverk og dermed økt sosial kapital. Mengden sosial kapital vil i noe grad variere i forhold til hvilken idrett en driver med, spesielt med tanke på lagidrett i motsetning til individuell idrett. Lagidrett vil kunne skape sosiale forskjeller hos den enkelte, og gir i tillegg et sosialt miljø som også vil gjelde på skolen. Dette henger sammen med at mennesker er flokkdyr, og foretrekker å være sammen med de en kan identifisere seg med. For elever som er nykommere til et sted kan det derfor gi økt sosial kapital å delta i idretten, da en lettere får nye venner og derfor en større omgangskrets, som igjen gir økt sosial kapital i skolen. Lagidretter vil også utvikle sosiale egenskaper hos den enkelte da man blir trent i å fungere i en gruppe. Dette drar man også nytte av i sosiale settinger og på skolen. Uavhengig av om idretten er en lagidrett eller ikke, vil elever som driver med idrett trolig oppleve mestring og dermed få større selvtillit som de også kan dra med seg i skolehverdagen. Dersom man oppnår gode resultater i sin idrett, kan man få sosial annerkjennelse for dette på skolen. Det er i det hele tatt mange aspekter ved å delta i idrett som kan øke sosial kapital.
Kulturell kapital – har sjakk blitt høykultur i Norge?
Som tidligere nevnt kan det variere hvilke idretter som regnes som kule og ikke. I ulike områder og tidsepoker vil det variere hva som er kult og ikke. Kulturen i samfunnet gjenspeiles i klasserommet. Der visse idrettsutøvere har høy status i et klasserom, gjenspeiles dette i samfunnet der de bestemte idrettene regnes som høykultur. Dette betyr at elever som ikke deltar i idretten vil disponere mindre av den kulturelle kapitalen i samfunnet, og må anstrenge seg mer for å få høy status og dermed de samme godene (Wilken, 2020). I et område hvor håndball eksempelvis er høykultur, vil håndballspillerne ha høy kulturell kapital. Det er dermed de som har makten til å bestemme hvem som er innenfor eller utenfor, eller hvem som er gode eller dårlige. I et område hvor håndball står sterkt i kulturen, vil også nykommere med gode håndballferdigheter inneha mye kulturell kapital, og vil dermed lettere bli gjenkjent som verdifull enn andre gjennom symbolsk kapital. I områder hvor håndball eksempelvis ikke står like sterkt, vil ikke eleven få like stor verdi av å være håndballspiller og derfor inneha mindre kulturell og symbolsk kapital.
Forbilder innen en idrett kan også påvirke kulturen vår og hva som er kult og ikke. Vi opplevde eksempelvis en «sjakk-boom» etter NRKs sendinger fra når Magnus Carlsen ble verdensmester i sjakk. Tidligere var kanskje ikke sjakk en aktivitet som var ansett som kul å drive med. I dag ser vi derimot at sjakkinteressen er økende og sjakk står dermed sterkere i kulturen. Dette kan gi elever som driver med sjakk økt makt og status gjennom symbolsk kapital.
Økonomisk kapital – må en være rik for å delta i idrett?
Som tidligere nevnt, kan foresattes sosioøkonomiske bakgrunn knyttes til hvilke barn som deltar i idretten og ikke. Gjennomsnittskostnadene ved årlig idrettsdeltakelse for 9-åringer er 3600 kr, mens det er oppe i 9600 kr for 15 åringer (Idrettsforbundet, 2020). Dette betyr at foresatte med god økonomi og høy økonomisk kapital i større grad har mulighet og råd til barnas deltakelse i idretten. Dette gjelder med tanke på både utstyr og medlemskontingent, men god økonomi åpner også mulighetene for å delta i flere ulike idretter. Dette kan videre gi barnet høyere sosial kapital. Dette støttes opp av Nordahl og Nordahls (2023) forskning som viste at elever av foresatte med et høyt utdanningsnivå blir vurdert til å vise bedre sosiale ferdigheter, og dermed medvirke til sosiale forskjeller i skolen. Den sosiale ulikheten mellom elever kan dermed sees som et uttrykk for at skolen er best tilpasset til elever av foresatte med et høyt utdanningsnivå (Nordahl & Nordahl, 2023, s. 17).
Kan idrett virkelig bidra til sosiale forskjeller i skolen?
Pierre Boudieu hevdet at utdanningssystemet er en maktinstitusjon som medvirker til å reprodusere sosial ulikhet (Wilken, 2020, s. 15). Dessverre er det slik at deltakelse i idretten også kan ha en påvirkning på sosiale ulikheter i skolen. Å delta i idrett kan gi barn og unge personlig utvikling, livslange vennskap og tilhørighet. Dette anses som positive sider av idretten, og kan gi elevene økt kulturell og sosial kapital. Bourdieu pekte på at det er mengden kapital som bestemmer individets plass i samfunnet. Derfor kan idrett bidra til å øke de sosiale forskjellene i skolen, ved at barn og unges mengde av kapital øker ved deres idrettsdeltakelse. En elev som innehar mye kapital og er høyt oppe på rangstigen kan sette spillereglene, og dermed få økt makt og status. Derfor kan en argumentere for at det å eksempelvis spille fotball i et område hvor fotball er høykultur, kan være et såkalt trumfkort og medvirke til sosiale forskjeller i skolen, men også i samfunnet generelt.
Kilder
Bakken, A. A. (2017). Sosiale forskjeller i ungdomsidretten – fattigdomsproblem eller sosial gradient https://www2.bufdir.no/contentassets/e9df3a5c5087465eb09083d1be77ba10/oppvekstrapporten_2017.pdf
FN. (2023). Mindre ulikhet https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/mindre-ulikhet
Idrettsforbundet. (2020). Berit Kjøll om ny rapport: -Vi må redusere kostnadene i barne-og ungdomsidretten
Idrettsforbundet. (2022). Egenverdi er viktigste årsak til at folk engasjerer seg i frivillig arbeid https://www.idrettsforbundet.no/nyheter/2022/egenverdi-er-viktigste-arsak-til-at-folk-engasjerer-seg-i-frivillig-arbeid/
Idrettsforbundet. (2023a). Hva vet vi om mangfold og inkludering i idretten? – En kunnskapssammenstilling om deltakelse, barrierer og tiltak. https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/e7edfa47f77e457abf83827d39c3e1d8/hva-vet-vi-om-mangfold-og-inkludering-i-idretten_kunnskapssammenstilling.-endelig.pdf
Idrettsforbundet. (2023b). Idretten som sosialiseringsarena https://www.osloidrett.no/nyheter/idretten-som-sosialiseringsarena
Nordahl, T. & Nordahl, S. Ø. (2023). Sosial ulikhet i skolen https://www.inn.no/forskning/forskningsnyheter/sosial-ulikhet-i-skolen-oker/paideia_nr25-thomas-nordahl.pdf
Wilken, L. (2020). Pierre Bourdieu Fagbokforlaget