Stemmen som insisterer på at du ikke er bra nok
Av: Linnea Brunes Henriksen
Mobiltelefonen har blitt en uunnværlig del av barn og unges liv. Den har utviklet seg til å bli en forlengelse av deres identitet, en sentral kilde til vennskap og underholdning. Mobilen fungerer også som et sted der de navigerer sitt eget selvbilde. Bak den tilsynelatende glamorøse verdenen som består av likerklikk, følgere og filtre skjuler det seg et press og kroppspress som kan ha dypere og mer komplekse konsekvenser for unge enn det man ser. Mange barn og unge bærer på en indre kritiker eller kjemper mot en stemme som insisterer på at de ikke er gode nok. Den bekymringsverdige statistikken fra Ungdata, som viser en økning i antallet unge som rapporterer om psykiske utfordringer de siste tiårene (Ungdata, 2020), gir et alarmerende bakteppe for den digitale virkeligheten de vokser opp i. Dette innlegget vil derfor utforske dybden av påvirkningen fra sosiale medier, med særlig vekt på plattformene Instagram og TikTok, og hvordan de påvirker barn og unges selvbilde og fører til økt kroppspress.
På de fleste sosiale medieplattformer fungerer likes, kommentarer og følgere som en måleenhet for popularitet og sosial status. Dette fenomenet er diskutert av Hegg (2016), som peker på at likes opererer som et åpent barometer som måler graden av popularitet en person har oppnådd på plattformen. Denne digitale formen for anerkjennelse har samtidig en skyggeside. For de som mottar få eller ingen likes, blir deres sosiale ståsted tydelig synlig, og dette kan utløse en følelse av sårbarhet og eksklusjon. Resultatene fra forskning utført av Steinsbekk (2020) bekrefter denne dynamikken og indikerer at både likes og kommentarer er sterkt knyttet til dårligere selvbilde, spesielt blant unge jenter. Det bemerkes også at gutter tilsynelatende påvirkes i mindre grad av denne digitale responsen. Dette understreker den betydelige innflytelsen sosiale medier har på formingen av individets selvoppfatning.
Studier har vist at eksponering for «perfekte» kroppsidealer kan føre til misnøye med egen kropp, noe som øker risikoen for lav selvfølelse (Skogen & Hjetland, u.å). På plattformer som Instagram er eksponeringen av filter og redigerte kropper betydelig. Det finnes ikke regelverk som forbyr bilderedigering, noe som gjør at det er fritt frem å legge ut det man ønsker til tross for at det kan være høy grad av redigering. Bildene som postes får gjerne gjennom en grundig seleksjon, retusjering og redigering. Uavhengig av om det er et treningsbilde eller et strandbilde, blir det alltid tatt med nøye posering og eventuelle redigeringer i etterkant. For eksempel blir treningsklær eller bikinien ofte trukket godt oppover magen for å gi inntrykk av en tynnere midje. Dette prosessen av visuell manipulasjon skaper et idealisert bilde som ikke alltid reflekterer virkeligheten.
Apper som Instagram bidrar i stor grad til å skape et miljø der sammenligning blomstrer. De som sammenligner seg med andre opplever ofte en nedgang i humøret og føler seg mindreverdige i forhold til andre (Aalen & Iversen, s. 100). Instagram-feeden tilbyr en uendelig rekke med sammenligningsmuligheter, ikke bare med bekjente, men også med folk man ikke personlig kjenner. Appen formidler en forventning om at brukerne skal dele opplevelser fra perfekte reiser, spennende øyeblikk, og feilfrie vennegrupper blant annet. Ikke bare skapes et ideal som kan være vanskelig å oppnå, men unge befinner seg i en konstant jakt etter dette «perfekte livet». Denne vedvarende sammenligningen kan føre til følelsen av ikke å være gode i forsøket på å leve opp til disse idealene. Det som presenteres gjennom bilder, historier og «reels» representerer kun små glimt av det virkelige livet til en person. Det som deles er nøye utplukkete øyeblikk, og det representerer ikke nødvendigvis hele virkeligheten til en person.
Innlegget i Aftenposten, «Tiktok tar kroppspress på sosiale medier til et nytt nivå», gir et innblikk i den betydelige påvirkningen algoritmene på TikTok har på unge menneskers mentale og fysiske helse, som delt av 15 år gamle Clara Lie. Hun belyser særlig «What I eat in a day»-videoer, hvor deltakere deler detaljert informasjon om sitt daglige kosthold, ofte med mål om vektregulering. Disse videoene, som spenner fra frokost til kveldsmat og inkluderer snacks, kan gi et urealistisk bilde av sunne spisevaner.Den fokuseringen på vektregulering i slike videoer har potensial til å raskt påvirke unge menneskers selvbilde og bidra til økt kroppspress. Dette understrekes ytterligere av algoritmene på TikTok, som systematisk tilpasser innholdet i brukerens strøm basert på deres tidligere interaksjoner.
Når brukere av appen engasjerer seg i videoer som legger vekt på dietter og idealisering av kroppsutseende, blir plattformens algoritmer programmert til å presentere lignende innhold mer regelmessig. Dette starter en bekymringsfull spiral der de som er mest involvert i slikt materiale konstant blir eksponert for disse temaene. Den gjensidige påvirkningen mellom brukeren og algoritmene på TikTok forsterker dermed kroppspresset, og dette samspillet kan påvirke selvbilde. Det å forstå denne dynamikken er viktig for å kunne ta tak i problematikken og iverksette tiltak som fremmer en sunnere digital opplevelse for unge på appen.
Den tilpassede «foryou»-siden på TikTok illustrerer hvordan algoritmer skreddersyr innholdet basert på brukernes tidligere preferanser. Dersom denne strømmen først og fremst viser videoer med veltrimmede kropper, kan det påvirke oppfatningen av hva som er populært og akseptert innhold på plattformen. Dette skaper en mulig påvirkning av hvordan enkeltpersoner ser på eget utseende i forhold til det som blir fremstilt som «idealet» TikTok. Dette kan føre til at brukere, spesielt de som er aktive på plattformen, internaliserer ideen om at en spesiell kroppsform er nøkkelen til suksess og sosial aksept.
Kommentarer på TikTok og Instagram utgjør dessverre en betydelig faktor når det gjelder påvirkning av dårlig selvbilde. Som tidligere nevnt, har studier (Steinsbekk, 2020) vist at kommentarer kan spille en rolle i å påvirke selvbilde negativt, spesielt blant jenter. Uansett kroppsform er det vanlig for mange å motta kommentarer, og denne eksponeringen skjer ikke bare gjennom egne innlegg, men også ved å observere kommentarene som andre mottar. Slike kommentarer har en tendens til å raskt påvirke hvordan en person ser på sitt eget utseende, og kan skape en følelse av utilstrekkelighet eller sammenligning med uoppnåelige skjønnhetsstandarder.
Det er skremmende at sosiale medier kan påvirke selvbilde på disse måtene som er tatt opp.
Som fremtidig lærer er det viktig å erkjenne den innflytelsen vi har på elever og deres digitale liv. Vi har ansvaret for å veilede dem gjennom det komplekse landskapet av sosiale medier og digitale plattformer. Det er viktig at unge i dag er klar over hvordan algoritmer fungerer, og hvordan Instagram og Tiktok ikke alltid portretterer virkeligheten. Et tiltak unge kan gjøre selv er å begrense eksponering for slikt innhold ved å avfølge personer som bidrar til negativ selvoppfatning. En kan heller velge å følge personer som deler oppturer og nedturer, og dermed fremmer en mer realistisk fremstilling av livet.
For å motvirke de mulig skadelige effektene fra innhold på sosiale medier knyttet til kroppspress er det nødvendig å ta aktive skritt for å bevare et positivt og sunt digitalt miljø. Et viktig tiltak kan være å begrense eksponeringen for slikt innhold. Dette kan bety å avfølge kontoer som bidrar til en negativ selvoppfatning, og heller velge å følge personer som deler både oppturer og nedturer, og dermed fremmer en mer realistisk fremstilling av livet. Det å ta bevisste pauser fra mobilen, for eksempel ved å sette grenser på skjermtiden på spesifikke apper, er også en effektiv måte å skape avstand fra mulig påvirkende innhold. Videre er det viktig å øke bevisstheten blant barn og unge om hvordan algoritmer fungerer og hvordan bilder blir redigert for å skape et mer realistisk bilde av virkeligheten. Samlet sett representerer disse tiltakene et proaktivt forsvar mot de uheldige konsekvensene av digitale plattformer, og de kan bidra til å fremme et mer positivt og sunt digitalt miljø for alle brukere.
Kilder:
Aalen, I., & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier (2. utgave.). Fagbokforlaget.
Hirsti, K (2022). Hjerneforsker: Unge kommer til å bruke 11 år av livet på skjerm. Nrk.
https://www.nrk.no/kultur/barn-bruker-mindre-sosiale-medier-1.16110493
Hegg, J (2016). Kampen om «likes». Tidsskriftet.no
https://tidsskriftet.no/2016/07/gjesteskribent/kampen-om-likes
Ungata (2020). Stress, press og psykiske plager blant unge. Ungdata. https://www.ungdata.no/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge/
Steinsbekk, S (2020). Likes og kommentarer fører til dårligere selvbilde. Aftenposten
https://www.aftenposten.no/viten/i/2GRjgv/likes-og-kommentarer-foerer-til-daarligere-selvbilde
Lie, C. (2020). Tiktok tar kroppspress på sosiale medier til et nytt nivå. Aftenposten.
Skogen, J. C., & Hjetland G, J. (U.å). Blir ungdoms psykiske helse påvirket av sosiale medier? Rådet for psykisk helse.