Av Victoria Figenschau.
Kvinne, mann, ikke-binær, cis-mann, transkvinne og transperson er noen begreper som kan brukes for å forstå seg selv, verden rundt seg og for å sette navn på ulike varianter av kjønnsidentitet. Språket er i stadig endring, og ved å holde tritt med disse endringene kan man utvide sine muligheter til å forstå og beskrive virkeligheten på. Språket gjør at vi kan åpne oss til de rundt oss og kommunisere med hverandre. Arbeid med kjønnsmangfold i skolen kan møte motstand fra mange kanter. Noen vil påstå at det «har gått for langt» når flere begreper enn «mann» og «kvinne» dukker opp. Noen ville kanskje allerede ristet på hodet etter første setning av denne teksten. Det ukjente oppleves rett og slett ubehagelig for noen – det er kanskje derfor det er så viktig å tematisere det.
En trygg og inkluderende opplæring skal ikke kun være for jentene og guttene. Skolen skal romme alle. Denne dikotomien når det gjelder kjønn kan oppleves ekskluderende for mange. Todelingen tar ikke høyde for muligheten til å stille spørsmål ved, og utforske hvem man er og hvordan man vil uttrykke det. Formålet med denne teksten er å aktualisere det faktum at opplæringen i dagens skole ikke er systematisk nok når det gjelder kjønnsmangfold. Jeg vil at denne teksten skal betraktes som et bidrag til en mer åpen debatt rundt tematisering av kjønnsmangfold i skolen, slik at vi kan øke bevissthet rundt kjønnsidentitet og måter å gjøre kjønn på.
Denne teksten tar utgangspunkt i kjønn som sosial konstruksjon, hvor «kjønnsidentitet» brukes om opplevd kjønn (Jessen, 2023). Det handler om sosialt og kulturelt kjønn (gender), altså hvordan man uttrykker, forstår og utvikler egen kjønnsidentitet – hvordan man gjør kjønn. Røthing (2020, s. 70) skriver at kjønn kan oppleves helt uvesentlig for noen, men avgjørende for andre. Hun poengterer også at det i debatten om kjønnsmangfold ikke er interessant å diskutere hvor mange kjønn som finnes, men heller å reflektere rundt og drøfte hvordan man gjør kjønn (Røthing, 2020, s. 71). Tanken om at man enten er kvinne eller mann, gir lite rom for å reflektere rundt ulike måter å gjøre kjønn. Hva bestemmer at du er en kvinne eller mann? Hva skjer hvis du ikke passer inn i noen av disse kategoriene?
Med Fagfornyelsen fikk vi nye læreplaner for en fremtidsrettet skole som skal lære elevene relevant kompetanse for å holde følge med et samfunn i stadig endring. Verdiene skolen skal bygge sin virksomhet på kommer enda tydeligere fram i overordnet del nå (Utdanningsdirektoratet, 2021). Det står at elevene skal bli trygge språkbrukere, som innebærer bruk av språk for å skape mening og knytte bånd til andre, og at skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet og gjøre elevene trygge på eget ståsted (Kunnskapsdepartementet, 2017; Utdanningsdirektoratet, 2021). Skolen har altså en viktig jobb for elevenes utvikling av identitet og relasjonsbygging til andre. Undervisning som tematiserer kjønnsmangfold, kan bidra til at elevene opplever skolen som en trygg og inkluderende plass.
Kjønnsmangfold og den dobbeltsidige åpning
I Overordnet del av Fagfornyelsen under prinsipper for læring, utvikling og danning (Kunnskapsdepartementet, 2017) står det om skolens doble oppdrag som innebærer danning og utdanning. Danning er et viktig element i utdanning, som innebærer vekst når det kommer til kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier. I den sammenheng vil jeg koble på et av begrepene til den tyske pedagogen Wolfgang Klafki, den dobbeltsidige åpning. Begrepet brukes i forbindelse med den kategoriale danningsteorien, og referer til to grunnleggende deler av utdanningen som Klafki mener er essensiell for å oppnå en meningsfull og relevant danning (Straum, 2018b). Den dobbeltsidige åpning innebærer på den ene siden at verden åpner seg for eleven, og på den andre siden at eleven åpner seg for verden.
Den dobbeltsidige åpning skjer gjennom eksemplarisk undervisning. Det betyr at man bruker noe konkret for å belyse noe mer generelt, sentralt og overordnet. For at undervisningen skal virke dannende, må den likevel fylle tre innholdskriterier: det må være elementært, eventuelt også historisk-elementært og fundamentalt (Straum, 2018a). Jeg skal ikke gå særlig mer inn på dette enn å si som følger: med de to første kriteriene forstår elene noe mer generelt, eller særegent dersom det er innenfor historiefeltet, om området eller kategorien – verden åpner seg for eleven. Gjennom det siste kriteriet for innhold, det fundamentale, kan eleven internalisere danningsområdets etos. Det vil si områdets spesifikke tenkemåte eller holdninger, slik at eleven kan navigere seg innenfor danningsområdet – eleven åpner seg for verden.
Hvis følger kriteriene for å oppnå den dobbeltsidige åpning i forbindelse med kjønnsmangfoldig undervisning, kan man bidra til en balansert opplæring for elevene. Gjennom de første kriteriene kan eleven få innsikt i ulike kjønnsidentiteter, nye begrep og opparbeide kritisk tilnærming til hvordan samfunnet påvirker kjønn. Har man en undervisning som oppfyller det fundamentale kriteriet også, kan eleven lære seg å forstå og respektere ulike kjønnsidentiteter, og mestre et språk for å snakke om dette. Med kategorial danningsteori i bakhodet, kan tematisering av kjønnsmangfold i skolen bidra til å skape en læringsopplevelse som gir elevene kunnskap om temaet, men også hjelper dem å utvikle seg som reflekterte, deltakende og inkluderende individer.
En åpen debatt og kritisk tilnærming til læreplan
#UngIDag-utvalgets rapport Jenterom, gutterom og mulighetsrom: Likestillingsutfordringer blant barn og unge fra 2019 (NOU 2019:19) viser til at utfordringene elevene i skolen opplever knyttet til likestilling, ikke handler om like rettigheter og demokratiske perspektiv, slik det blir vektlagt i læreplanen. Det understrekes at elevenes utfordringer heller omhandler kjønnsnormer, og at det er disse som er til hindre for kjønnsmangfold i skolen. Det betyr at dagens læreplan ikke gjenspeiler de utfordringene elevene selv opplever knyttet til likestilling. Røthing (2020, s. 105) trekker fram et forslag fra rapporten som innebærer at lærere trenger en hevet kompetanse for å kunne undervise på måter som utfordrer kjønnsstereotypier og bidrar til et større mangfold.
Å diskutere læreplanen, og å ha en kritisk tilnærming til dens muligheter og begrensninger beskriver Røthing (2020, s.80) som en viktig del av arbeidet med mangfold og kritisk tenkning. Det er ikke mange kompetansemål som nevner kjønn, og det kommer heller ikke fram hvordan det kan tematiseres i opplæringen. Røthing (2020, s. 89) skriver at «skolens undervisning om kjønnsnormer og kjønnsmangfold kan komme til å bli ganske tilfeldig, og at lærers kompetanse blir desto viktigere for hvor nyansert og relevant undervisningen om disse temaene blir i praksis». Læreplanene gir en oversikt over kompetansen elevene skal ha etter endt skolegang. Siden læreplanene fokuserer på kompetanseutvikling hos elevene, får lærere en viss frihet til å velge undervisningens innhold og form. Dermed kan undervisningen om kjønnsmangfold ende opp med å bli tilfeldig, slik Røthing (2020) skriver. Kjønnsmangfold og kjønnsidentitet er tema som kan påvirke hvorvidt elevene opplever skolen som en trygg og inkluderende arena for læring. Jeg stiller meg kritisk til læreplanen i så liten grad presiserer hvordan man skal arbeide med kjønnsmangfold i skolen. En viktig del av debatten vil dermed være hvordan man kan arbeide med temaet i skolen.
Bytting av pronomen og bygging av broer – språkets betydning
Å arbeide med språk er en måte å utvide sine muligheter til å kommunisere med andre og åpne seg for verden. Vi møter nye begreper hele tiden. Å arbeide med språk i forbindelse med kjønnsmangfold, kan gi elevene en bedre måte å forstå seg selv og verden. Språk gir rom for å finne ut av ting. Røthing (2020, s. 123) skriver at hensikten med et bredere og mer konkret språk for kjønnsmangfold ikke er å skape flere kategorier eller nye ting å være. Det handler heller om å tilby elevene språk for å forstå seg selv og sine følelser uten å låse seg fast i kategorier. Kunnskap og innsikt i ulike måter å gjøre kjønn på kan dessuten føre til en økt forståelse av kjønnsmangfold, fremfor fremmedgjøring.
Tema som kjønn og identitet kan vekke sterke følelser hos mange. Elever som ikke passer inn i stereotypiske kjønnsforestillinger, kan gå gjennom en skolegang preget av hatefulle ytringer. #UngIDag-utvalgets rapport (NOU 2019:19) fremhever elevenes utfordringer knyttet til måter å gjøre kjønn på. Utfordringene eksisterer, og vi må ta stilling til dem. Skolen er uansett ikke verdinøytral. Alle elever skal behandles likeverdig, ingen skal utsettes for diskriminering, og skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever. I tillegg skal opplæringen bidra til at eleven skal kunne utvikle egen identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap (Kunnskapsdepartementet, 2017).Slike tema kan være vanskelig og komplekse, men «danning skjer når elevene lærer hvordan de kommer fram til riktig svar, men også når de forstår at det ikke alltid finnes enkle svar» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Skolen skal bidra til å danne hele eleven, noe som naturligvis inkluderer tema som kjønnsidentitet. Kjønnsmangfold er kanskje et sånn tema som er litt komplekst, uten et fasitsvar. Er det ikke likevel slik at opplæringen bør tematisere kjønn på en måte som gjør at elevene forstår verden rundt seg, og kan åpne seg selv for deltakelse i den? Nettopp slik Klafki beskriver med den dobbeltsidige åpningen.
Denne teksten kommer på ingen måte med noen fasit eller klare svar på hvordan man bør tematisere kjønnsmangfold i undervisningen. Det er heller en kritikk av at læreplanen legger opp til en ganske tilfeldig undervisning om kjønnsmangfold i skolen. Det blir avhengig av lærerens kompetanse om kjønnsmangfold. Læreplanen gir rom for å unngå temaet dersom man synes det er ubehagelig. På den andre siden vil jeg at denne teksten skal være en oppfordring, eller en invitasjon til å sette seg inn i debatten rundt dette – undervisningen om kjønnsmangfold trenger ikke være tilfeldig, vi trenger kompetanseheving når det gjelder kjønnsmangfold. Med kunnskap om den dobbeltsidige åpning og språkets betydning, kan man bidra til en mer inkluderende dybdelæring om kjønnsidentitet. Delta i debatten, engasjert deg for en danning som åpner verden for eleven og eleven for verden. Slik kan man skape en trygg og inkluderende opplæring for alle – ikke bare jentene og guttene.
Referanser
Jessen, R. S. (2023, 3.oktober). Kjønnsidentiet. I Store norske leksikon. Hentet 9.november 2023 frahttps://sml.snl.no/kj%C3%B8nnsidentitet
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/?lang=nob
NOU 2019:19. (2019). Jenterom, gutterom og mulighetsrom: Likestillingsutfordringer blant barn og unge. Kulturdepartementet.
Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998- 07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_1
Røthing, Å. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver på undervisning. Cappelen Damm.
Straum, O. K. (2018a). Klafkis kategoriale danningsteori og didaktikk. I Fuglseth, K. (Red.), Kategoriar danning og bruk av IKT i undervisning. (s. 30-52). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215029450201803
Straum, O. K. (2018b). Klafki-tolkninger i nyere norsk forskning. I Fuglseth, K. (Red.), Kategoriar danning og bruk av IKT i undervisning. (s. 53-68). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/97882150294502018
Utdanningsdirektoratet. (2021, 24.juni).Kunnskapsløftet 2020 – hvorfor har vi fått nye læreplaner? Udir. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/hvorfor-nye-lareplaner/