Av Kristoffer Eskeland
Er du innenfor eller er du utenfor. Jeg vet ikke, men jeg tror du vet selv. Jeg tror du vet hvem du skal burde sitte med og hvem du ikke burde sitte med i lunsjen på arbeidsplassen eller skolen. Jeg tror de fleste av oss er klar over de usynlige gjengene, den usynlige lederen og den usynlige taperen. Jeg tror det er mer utestenging, maktkamp og klasseforskjeller enn vi aner. Spørsmålet er: Kan vi gjøre noe med det?
Det sosiale spillet – hvem vinner?
For å få frem litt kontekst, ønsker jeg å trekke frem en av de mest betydningsfulle sosiologene i det 20. Århundre, Pierre Bourdieu (1931-2002). Han skriver om et sosialt spill som foregår på ulike felt hvor hver enkeltes kapital styrer samspillet. Feltene kan være klasserommet, kantina eller fotballaget og kapitalen kan være økonomisk kapital (hvor rik), sosial kapital (antall venner), kulturell kapital (utdannelse) eller symbolsk kapital (eks hvor god man er i fotball) (Wilken, 2020). Hver kapital kan ha ulik innflytelse innenfor hvert felt. Har du høy sosial kapital og kjenner mange, er det kanskje lettere å klare seg i det sosiale på skolen. En med høy økonomisk kapital har kanskje den beste tv-en og spillkonsollen og får venner som vill prøve. De ulike kapitalene kan altså ha ulik betydning innenfor hver sosial kontekst.
Bourdieu snakker altså om et sosialt spill. Wilken (2020 s, 67) siterer Bourdieu 1997/2002b som sier at “De som snakker om like muligheter, glemmer at sosiale spill (…) ikke er rettferdige spill”. I det sosiale spill hjelper det ikke alltid om staten, lærere eller foreldre ønsker mangfold eller like muligheter. I det sosiale spill kan den beste spilleren styre hvem som er innenfor eller utenfor.
I praksis er det ofte slik at den beste i fotball bestemmer om du er innenfor eller utenfor.
For å ikke bli utestengt i skolen i dag, må man kanskje innordne seg systemet, bli god på det som er viktig i ditt felt og bli venn med de riktige folka. Om man er svak i en kapital må man kanskje være sterk på noe annet. En elev som er dårlig i fotball er i flere tilfeller god på noe annet. For eks. kan klassens klovn bruke sin sosiale kapital for å klare seg i det sosiale spillet selv om denne eleven er dårlig i den symbolske kapitalen knyttet til fotball.
Ofte tenker vi at utestenging skjer med de som annerledes enn de andre. For eksempel folk blir utestengt på grunn av bakgrunn, utseende, religion eller andre spesifikke ting. Dette stemmer selvsagt, men det sosiale spillet foregår på tross av dette. Jeg snakket en gang med en konservativ kristen. Han sa han verken ble mobbet eller utestengt på skolen, til tross for hans kontroversielle meninger og tilhørighet i en minoritetsgruppe. Han opplevde tvert imot at han hadde en ledende rolle i klasserommet og i vennegjengen. Jeg opplevde at denne personen hadde både sterk sosial kapital, økonomisk kapital og symbolsk kapital i form av idrett.
Problemet kommer når noen ikke har andre kapitaler å kompensere for, ved allerede mangel på relevante kapitaler. Altså hvis du er dårlig i fotball, men du også har lav sosial og økonomisk kapital. Da blir maktkampen vanskelig og man kan fort bli et offer for utestenging. Utestenging kan bli et resultat av at folk mangler styrkene og egenskapene som alle andre i gjengen har. Det blir et problem når noen ikke henger med på det sosiale spille og maktkampen i rommet.
Mangfold blir et sentralt tema. Åse Røthing (2020, s. 16) beskriver blant annet mangfold som forskjellighet, variasjon og kompleksitet. Det er det jo mye av i dette sosiale spillet. Problemet er at mangfoldet er avhengig av inkludering og respekt. Kan vi klare å stå i et felt fullt av forskjellige mennesker, med forskjellige bakgrunner uten at vi ender opp med utestenging og forskjellsbehandling? I så fall er det et slikt mangfold jeg ønsker å være en del av.
Problemet er spesielt relevant for skolen. I overordnet del av læreplanen står det at skolen skal være et “inkluderende felleskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle” (Kunnskapsdepartementet, 2020). Skolen skal altså være et inkluderende felleskap. Det betyr at felleskapet skal være inkluderende, ikke bare læreren. Skal felleskapet være inkluderende blir elevene minst like viktig som læreren. Vil du bli inkludert av læreren eller den kuleste i klassen?
Forbilder – step up!
Det er sikkert mange fornuftige løsninger og planer for å forhindre utestenging. Jeg ønsker å sette søkelyset hvordan rollemodeller kan påvirke utestenging i skolen.
Den ledende eleven i klasserommet står med et viktig ansvar for hvem som blir utestengt og hvem som blir inkludert. Et sentralt spørsmål blir da “Hvem er det som former denne ledende eleven?”. Hvem er rollemodellene til denne eleven. I så fall hvordan oppfører de seg i forhold til utestenging og det sosiale spillet. Jeg tror at kjendiser, foreldre og lærere har en viktig oppgave i formingen av unge elever.
I flere tilfeller kan influensere og kjendiser ha større påvirkning enn noen andre. Ungdommer bruker timesvis på sosiale medier og influenserne er ikke alltid like strenge som lærerne og foreldrene kan være. Elevene er genuint interessert i det de har å si. Det gjør at holdningene til influenserne kan påvirke enormt. Er influensere folk som utestenger? Det blir vanskelig å svare på ettersom at hver enkelt kjendis er forskjellig. Men flere rakker ned på noen og løfter opp andre. Flere påvirker nok negativt. Jeg har likevel inntrykk av at influensere ofte er preget av å være helt annerledes. De skiller seg ofte ut og kan være bedre enn flere på inkludering og mangfold. Uansett så er en ting sikkert, de har påvirkningskraft og kan påvirke menneskesynet og holdningene elever har til andre rundt seg.
En annen gruppe rollemodeller er foreldre. Sjefen i klasserommet har noen foreldre som også står i ulike felt med maktkamp og utestenging. Jeg tror mange foreldre er fantastiske rollemodeller som viser barna sine at man skal inkludere alle og ikke utestenge. Jeg tror likevel at det er forbedringspotensial. Snakker de rike foreldrene med de fattige foreldrene. Snakker foreldrene positivt om de ulike menneskene det står om i avisen. Hvordan vi prater om ulike type mennesker er helt sentralt for mangfoldet. Røthing (2020, s. 43) diskuterer det å si “de andre” om minoriteter i samfunnet. Språkbruken her kan skape et skille mellom “oss” og “dem”. Jeg tror foreldre kan ubevisst spre negative holdninger mot ulike minoriteter i samfunnet, evt bare fremmedgjøre vedkommende. Det er i hvert fall noe man kan jobbe med for å skape et mer inkluderende mangfoldig samfunn. Så foreldre, snakk med vaskedama, butikkmedarbeideren og advokaten med lik interesse og lik respekt. Inkluder de som er utenfor og ikke si all din frustrasjon over mennesker høyt.
Lærere er den tredje gruppen av rollemodeller jeg ønske å løfte frem. Det står i overordet del av læreplanen at læreren er en rollemodell som skal skape trygghet og at dette innebærer å hjelpe elever som ikke føler seg inkludert (Kunnskapsdepartementet, 2020). Læreren skal altså være en som inkluder, en som skaper et trygt felleskap og en rollemodell. Det er mange oppgaver, men jeg tror sistnevnte har en spesiell funksjon.
Jeg gikk en gang inn i lærerværelset på skolen og jeg så to tydelige gjenger. På den ene siden var det de faste ansatte og på den andre siden var det de ufaglærte og deltidsansatte. Den kulturelle kapitalen styrte hvem du skulle sitte med i lunsjen. Dette var ikke elever, men lærere, forbildene. På en annen skole så jeg at lærerne sa hei og smilte til alle elevene og lærerne. Men når vaskerne gikk forbi, gikk også blikket til de profesjonelle lærerne rett forbi. Ikke et smil engang. Lærere er nok noen av de beste i samfunnet på å inkludere elever og noen av de fremste motstemmene mot utestenging. Jeg ønsker likevel å utfordre lærerne til la inkluderingen bli en del av hele hverdagen, ikke bare i klasserommet. Elever observerer nemlig mer enn vi tror.
Systemet, spillet, maktkampen som Bourdieu snakker om, er altfor realistisk. Det burde ikke være slik at man er innafor eller utenfor basert på økonomi, venner, utdanning eller egenskaper. Vi bør inkludere og være respektfulle uansett. Ønsker du mangfold i skolen? Start med å ta steg selv. Se folk for den de er og ikke jobb dag og natt for å heve deg selv. Løft heller opp andre så blir det en god sirkel. Stopp spillet. Inkluder hverandre. Cancel Bourdieu.
Kilder
Kunnskapsdepartementet (2020) Prinsipper for skolens praksis. Foresatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020. Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/3.-prinsipper-for-skolens-praksis/3.1-et-inkluderende-laringsmiljo/?lang=nob
Røthing. Å. (2020) Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Cappelen damm AS.
Wilken, L., & Andreassen, V. F. (2008) Pierre Bourdieu. (s. 103). Fagbokforlaget.