Maja Sivertsen
Ved dette innlegget ønsker jeg å vise til de utfordringene læreren kan møte på når det kommer til kjønnsnormer, kjønnsidentitet og kjønnsmangfold i klasserommet. Skolen skal være et trygt sted for alle, og et slikt mål kan være veldig ambisiøst. Det handler ikke bare om å akseptere mangfold, men også om å aktivt bidra til å gi rom for økt mangfold i klasserommet. Et slikt mål krever at lærere, og skolens ansatte for øvrig, har et bevisst forhold til og kompetanse nok innenfor tematikken. Først og fremst for å unngå å ekskludere unge og usikre elever, men også for å skape forståelse av seksualitet samt bidra til elevenes psykiske helse som en del av folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema. Utfordringene jeg ønsker å belyse kommer frem når for eksempel lærere deler elever inn i par eller grupper basert på kjønn, eller når undervisningsmaterialet bare er basert på stereotypiske kjønnsnormer. For å ha en god forståelse for hvilke utgangspunkt elever har til sin forståelse av tema, er det viktig å reflektere over tradisjoner for hvordan kjønnsnormer blir fremstilt i samfunnet.
Når man for eksempel blir bedt til babyshower, dukker gjerne spørsmålet opp om hvilket kjønn babyen i magen er. Ut fra denne informasjonen velger gjestene rosa eller blå farge på gavene, bodyen, strømpebuksene eller bamsen. Hvis ultralydbildene viser at det er en gutt på vei, blir gjestene møtt med lyseblått banner i inngangspartiet, med lyseblå ballonger, pynt og cupcakes. Dersom babyen er ei jente derimot, ville alt vært rosa. Små barn blir tradisjonelt sett kledd opp i klær som passer deres kjønn. Jenter går i kjoler og skjørt, eller t-skjorter med rosa sommerfugler på. Guttene blir kledd opp i jeans og caps når de skal ut og leke med lekebilene sine. Når disse barna begynner på ungdomsskolen og skal ha seksualundervisning, blir de delt inn i jente- og guttegrupper, der jentene snakker om «jenteting», prevensjon og hvordan man skal unngå å bli gravide. På gutterommet snakker de om «gutteting», ståpikk, testosteron, og hvor sure jentene blir når de har mensen. I andre undervisningssammenhenger blir elevene noen ganger delt inn i mindre grupper basert på kjønn, fordi det ofte er «det enkleste».
Kjønn kan oppleves som noe helt avgjørende, eller som noe man ikke tenker så mye over. Selv om skildringene over kanskje er satt litt på spissen, er det ikke til å stikke under en stol at dette har vært tradisjoner som har pågått gjennom flere generasjoner. Hvordan vi oppfatter noens kjønn kan nesten likestilles med for eksempel hvordan vi oppfatter alder eller sosial bakgrunn. Tanker om noens kjønn kan være ubevisst, i form av en selvfølgelighet, eller en mer bevisst tanke der man får behov for å få vite om en person er gutt eller jente. Åse Røthing (2020) belyser viktige og komplekse utfordringer barn og unge kan ha når det kommer til egen identitet og andres oppfattelse av den. Hvordan kan en som lærer møte på utfordringer som handler om hvordan elever uttrykker seg estetisk, fysisk eller verbalt? Og hvor viktig det er for enkelte elever at andre oppfatter de som det kjønnet de identifiserer seg som? Elever kan ha bestemte mål og ønsker om å være lett lesbar når det kommer til hvilket kjønn de er, og de vil ikke at noen skal gi de lange spørrende blikk i gangene på skolen.
Først og fremst vil det være viktig å vise elever at det finnes ulike aspekter ved kjønn. Tanken vi mennesker har om en todelt kjønnsinndeling kan bli sett på som noe selvsagt og grunnleggende (Røthing, 2020, s. 71). Og selv om dette kanskje for noen er en selvfølge, kan det være noen som kjenner på det å ikke identifisere seg selv med hverken det ene eller det andre. Jeg tenker det vil være viktig å vise til forskjellene mellom biologisk, psykologisk, sosialt og juridisk kjønn, og at det finnes så utrolig mange ulike måter å se det på. Barnerettighetsorganisasjonen Redd Barna viser til at barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet har større risiko for å oppleve mobbing, vold, overgrep, seksuell trakassering og hatkriminalitet. I tillegg har disse barna større risiko for å droppe ut av skolen, bli hjemløse og for å få dårligere fysisk og psykisk helse. Hvis ikke dette poengterer viktigheten nok ved dette temaet, så vet ikke jeg hva annet som kan gjøre det.
Innholdet i undervisningen vil ha mye å si for utvikling av elevenes forhold til andre i samfunnet. Som lærer er det du som bestemmer hva timene skal inneholde, og det er du som da legger føringer for hvordan kjønnsnormer blir fremstilt. Stereotypiske fremstillinger av hvordan kjønn er, kan komme til uttrykk i filmer, tekster og lærebøker, bare for å nevne noe. Du kan velge å ta utgangspunkt i noen av disse, og utarbeide oppgaver som utfordrer elevenes tanker rundt tema. Noe så enkelt som å stille et kritisk spørsmålstegn til hvorfor et heterofilt par blir fremstilt slik det ble i teksten, eller spørre hvorfor det er en kvinne på reklameplakaten for et vaskemiddel. Læreren kan på denne måten bidra til å åpne opp for et inkluderende læringsmiljø for elever som for eksempel bryter med kjønnsnormer.
Gammel vane, vond å vende … Unngå å drite deg ut!
En fallgruve mange lærere kan havne i er å dele elevgruppen inn i mindre grupper basert på kjønn. Hvor mange kan ikke kjenne seg igjen i de gymtimene man hadde som ung selv, der læreren delte klassen inn i jente- og guttelag, der dere skulle spille fotball mot hverandre? Kjønnsdelt undervisning kan være veldig vanskelig for de elevene som ikke helt føler seg hverken som det ene eller det andre, eller noe imellom. Jeg mener inndelinger på bakgrunn av kjønn er en gammel tradisjon som bør tas livet av med en eneste gang, nettopp på grunn av de elevene som bryter med kjønnsnormene. Ingen har lyst til å bli satt i en situasjon der noen skal komme og fortelle deg hvilket kjønn du ser ut som, og dermed hvilken «kategori» du tilhører. Fra egen praksiserfaring har jeg vært i klasser der én eller flere ikke har møtt opp på skolen på grunn av sin usikkerhet rundt sin kjønnsidentitet. Hadde man da vært den læreren som på forhånd hadde snakket åpent med elevene sine om temaet, ville det kanskje gitt mer rom for forståelse blant elevene. Dette får meg til å tenke på at dersom lærerne til disse elevene hadde vært mer åpen om tema til å begynne med, ville kanskje disse elevene møtt opp på skolen uten å være redde for hva alle andre skulle si eller mene om de? Det ville uansett vært et bedre utgangspunkt, i tillegg til å danne gode relasjoner mellom elever, lærer og foresatte.
Gamle vaner kan være vonde å vende, og enda verre er det kanskje for elevenes foresatte. Her mener jeg at jeg som lærer har stor makt i å vise elever kjønnsmangfold, samt å utfordre de med tanke på kjønnsnormer. Det hende at foreldre kommer med tilbakemeldinger om at vi «prakker» idéer i hodene på barna deres. Dette er bare en tanke jeg har om tilleggsutfordringer som kan oppstå, men samtidig tenker jeg det da blir ekstra viktig å informere og være åpen om temaet, også med foreldre og foresatte. Samtidig vil det være viktig å vise at kunnskap kan føre til forståelse, og at det ikke er for å presse elevene til å ta et standpunkt.
Veien videre …
Dagens elever, lærere og studenter lever alle i et hypermangfoldig samfunn, i et hav av mennesker av ulik bakgrunn, historie, meninger og utseende. Kjønn er og blir et fenomen vi alle har et forhold til, og med dette innlegget oppfordrer jeg alle fremtidige lærere om å alltid være åpen og imøtekommende ovenfor sine elever. Hovedbudskapet mitt er å normalisere kjønnsmangfold, både med tanke på hvordan du som lærer velger ut dine ressurser og hvordan du velger å organisere elevgruppen din. Ikke vær den utdaterte læreren som enda holder på slik de gjorde «i gamle dager», da blir det kanskje deg de ser rart på. Slutt å del inn grupper basert på kjønn, og vær heller mer kreativ! Læreren er kanskje den personen barn og unge tilbringer mest tid med, sammenlignet med andre, og da kan du være den læreren utgjør en stor forskjell for framtidens samfunn.
Referanser
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/?lang=nob
Redd barna. (u.å.). Barn. Kjønnsidentitet og seksuell orientering. Redd barna. Hentet 25. oktober 2023 fra https://www.reddbarna.no/vart-arbeid/barn-i-norge/barn-og-kjonnsidentitet/
Røthing, Å (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: Perspektiver på undervisning. Cappelen Damm Akademisk.
Hyperlenker til markeringer i teksten: