Vilde Jensen
Sosiale medier fungerer for mange som hverdagsunderholdning og tidsfordriv. Men hvilken betydning kan tilgjengeligheten og anonymiteten sosiale medier tilbyr ha for dens brukere? Og hvordan kan man lære opp barn og unge til å ta stilling til den verden av informasjon som finnes på sosiale medier?
Norske elever har rett til et trygt miljø som fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringslova, 1998, §9a-2). Likevel øker andelen elever som mobbes digital, ifølge tall fra elevundersøkelsen som ble gjennomført i 2020 (Wendelborg, 2021, s. 6). Dessuten viser det seg at nærmere halvparten av de elevene som blir mobbet digitalt, også blir mobbet ansikt til ansikt (Jahnsen et al., 2020, s. 188). Det er derfor en viktig oppgave for lærere å gjenkjenne og forbygge alle former for mobbing, også digital mobbing. I det følgende skal jeg se nærmere på om arbeid med kritisk tenkning i skolen kan bidra til å forebygge digital mobbing.
Digital mobbing
Digital mobbing kan defineres som «repetert negativ atferd fra en eller flere, rettet mot en som ikke så lett kan forsvare seg, når dette skjer via digitale verktøy (Støen, Fandrem & Roland, 2018, i Jahnsen et al., 2019, s. 188). Den negative atferden innebærer ofte å dele informasjon om en annen person som er falsk, skadelig eller usann, eller å dele bilder for å spre rykter, latterliggjøre eller for å få noen utestengt fra sosiale medier (Jahnsen et al., 2019, s. 191). De vanligste årsakene til digital mobbing i barneskolealder er sosial eksperimentering, ønske om hevn eller sjalusi, kjedsomhet, og at det er lavere risiko for å bli oppdaget enn ved tradisjonell mobbing. Jahnsen et al. (2019, s. 1899 beskriver fem hovedtrekk ved digital mobbing som skiller seg fra tradisjonell mobbing. Disse er henholdsvis muligheten for å mobbe anonymt, muligheten for et større antall som bidrar eller er tilskuere til mobbingen, muligheten for å være tilgjengelig hele døgnet, muligheten for å få stor oppmerksomhet i sosiale medier og hvordan det er vanskeligere for utenforstående å oppdage mobbingen.
Det viser seg likevel at lærere, spesielt på barnetrinnet, ikke føler at de har kompetanse nok til å håndtere digital mobbing (Utdanningsforskning, 2021). Årsaker til dette kan blant annet være mangelfull opplæring i lærerutdanningen, men også for lite fokus på denne spesifikke formen for mobbing i skolen generelt. Dette, sett i sammenheng med at digital mobbing i utgangspunktet er vanskelig å oppdage, gjør det desto viktigere å belyse tematikken.
Kritisk tenkning
I opplæringslovens formålsparagraf finner vi verdigrunnlaget som skolen skal bygge sin praksis på. Her er kritisk tenkning fremhevet som en av grunnverdiene (Opplæringslova, 1998, §1-1). I læreplanverket blir kritisk tenkning blant annet definert som «å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6). Denne forståelsen er nært knyttet til kildekritikk og vitenskapelig metode (Ferrer & Wetlesen, 2019, s. 21). I dag foregår store deler av barn og unges hverdag på ulike digitale plattformer (Jahnsen et al., 2019, s. 187). Det kan tenkes at den økende bruken på mange måter stiller større krav enn tidligere til kritisk tenkning fordi man stadig blir møtt med ikke-verifisert informasjon, som igjen fører til økt behov for å foreta kildekritiske vurderinger.
Røthing (2020, s. 26) sier at kritisk tenkning er et vidt begrep som kan forstås på ulike måter. Dette kommer frem i læreplanverket der kritisk tenkning også knyttes til etisk bevissthet. Der står det blant annet at «opplæringen skal utvikle elevenes evne til å foreta etiske vurderinger og gjøre dem fortrolige med etiske problemstillinger (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6). Ferrer & Wetlesen (2019, s. 17) sier at denne måten å forstå kritisk tenkning på kan hjelpe elever til å utvikle evne til solidaritet og til å handle etisk. En slik forståelse av begrepet henger tett sammen med dannelse, som i nyere pedagogikk blant annet handler om beredskapen til å handle, altså ved at vi forstår noe og deretter gjør endringer som samsvarer med forståelsen (Ferrer et al., 2019, s. 17-18). En slik forståelse av danningsbegrepet betyr at man ikke bare skal tilegne seg kunnskap og verdier, men at man skal lære seg metoder og verktøy for læring og handling. Det vil si at lærere har et ansvar for å lære opp elevene til å tenke kritisk rundt temaer som menneskerettigheter, mangfold og likestilling slik at de kan gjøre seg opp meninger som grunnlag for fremtidig handling.
Digital danning
Et begrep som både kan knyttes til kritisk tenking, danning og digital mobbing, er digital dannelse (Bundsgaard, 2023, s. 17). Digital dannelse omhandler å kunne anvende teknologi og å kunne oppføre seg ordentlig med teknologi. I lys av mitt spørsmål om kritisk tenkning som forebygging for digital mobbing, mener jeg at den nevnte definisjonen av digital danning er dekkende for å belyse de to ulike forståelsene for kritisk tenkning jeg har trukket frem: det mer tekniske aspektet som handler om å foreta seg kildekritiske vurderinger, og det mer etisk og dannende aspektet som handler om væremåte og samhandling på eksempelvis digitale plattformer. Bundsgaard (2023, s. 19) trekker frem tre sentrale spørsmål i arbeid med digital danning i skolen. Disse handler om hvordan man tilegner seg kunnskap ved å finne, vurdere og lese tekster, om hvordan vi produserer kunnskap og tekster, og til slutt om hvordan vi kommuniserer ved hjelp av teknologi. Her har jeg uthevet begrepene å vurdere og å kommunisere, fordi de kan knyttes til kildekritikk (vurdering) og etisk samhandling (kommunisering).
Kan kritisk tenkning bidra til forebygging av digital mobbing?
Som tidligere nevnt kjennetegnes digital mobbing blant annet av at falsk og usann informasjon blir delt for å spre rykter og for å henge ut en person (Jahnsen et al., 2019, s. 191). Det kan tenkes at elever som har god evne til å tenke kritisk enklere vil kunne frastå fra denne typen mobbing fordi de klarer å ta i bruk fornuften til å vurdere påstander og ytringer, og ta stilling til om dette er sant eller ikke. Dette er i tråd med hva Jahnsen et al. (2019, s. 193) sier om forebygging av digital mobbing: særtrekkene ved digital mobbing gjør at opplæring i digital kompetanse, personvern og nettikette er sentral. Som lærer kan man ta aktive grep i klasserommet for å øve elever i å reflektere rundt en kildes pålitelighet. Dette kan knyttes til begrepet kritisk lesing og informasjonskompetanse beskrevet av Ulland et al. (2019, s. 139-140). Et eksempel på en elevøvelse som styrker elevers informasjonskompetanse, er arbeid med et utvalg eksempeltekster som har ulik grad av pålitelighet, og som man deretter skal vurdere og diskutere. Dette er en måte å eksplisitt jobbe med kildekritikk på, som er med på å eksemplifisere og konkretisere pålitelighet og relevans i tekster. Om elevene blir vant til å stille seg kritisk til det de leser, spesielt på internett, kan det tenkes at de enklere identifiserer ryktespredning og usanne utsagn på internett, og dermed tar avstand fra det.
Kritisk tenkning innebærer også at elevene skal kunne foreta etiske vurderinger og ruste dem til å ta stilling til etiske problemstillinger. Jeg mener derfor at fokus på å styrke elevenes etiske bevissthet i skolen vil kunne hjelpe dem med å forstå konsekvensene av å handle uetisk på nett overfor medelever. Det vil også kunne hjelpe elever i å forstå at de spiller en sentral rolle i å oppdage og motkjempe digital mobbing når de kommer over det, slik at det enklere kan oppdages og tas tak i, i skolen. En måte å styrke elevenes etiske bevissthet, kan være ved å involvere de i undervisning om nettikette (Jahnsen et al., 2019, s. 199). Dette kan gjøres ved å la elevene bidra med erfaring og kunnskap rundt temaet digital mobbing, slik at de opplever at de har medbestemmelse og et eierforhold til tematikken. Om elevene får dele sine erfaringer og tanker rundt ulike situasjoner som kan oppstå på sosiale medier kan de føle på anerkjennelse for egen rolle, samt at deres bidrag er viktig for å bygge et positivt klassemiljø. Dessuten kan det tenkes at jo mer personlig involvert elevene blir i denne typen undervisning, jo mer ansvar føler de i senere digitale situasjoner, slik at de blir rustet til å ta gode valg (Jahnsen et al., 2019, s. 199).
Referanseliste
Bundsgaard, J. (2023). Digital dannelse. Cappelen Damm akademisk.
Ferrer, M., Jøsok, E., Ryen, E. Wetlesen, A. & Aas, P. A. (2019). Hva er kritisk tenkning i samfunnsfag? I M. Ferrer & A. Wetlesen (Red.), Kritisk tenkning i samfunnsfag (s. 11-29). Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet det – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Jahnsen, H., Fandrem, H. & Sjursø, I. R. (2019). Digital mobbing: Hva er det, og hva kan lærere gjøre for å forebygge og stoppe det? I M. B. Postholm, P. Haug, E. Munthe & R. J. Krumsvik (Red.), Lærer i skolen 1-7: Lærerarbeid og læringsmiljø (s. 187-210). Cappelen Damm Akademisk.
Røthing, Å. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: Perspektiver på undervisning. Cappelen Damm Akademisk.
Ulland, G., Palm, K. & Andreassen, R. (2021). Den andre leseopplæringa. I C. Bjerke & M. Nygård (Red.), Norskboka 2: Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (s. 205-229). Universitetsforlaget.
Wendelborg, C. (2021). Mobbing og arbeidsro i skolen 2020: Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2020/21. NTNU Samfunnsforskning. https://samforsk.no/uploads/files/mobbing-og-arbeidsro-i-skolen-2020_21.pdf