Minna O. Sletten
I november 2022 ble chatboten ChatGPT tilgjengelig for offentligheten, og kunstig intelligens ble for alvor satt på agendaen. Begrepet kunstig intelligens, ofte forkortet KI, ble skapt allerede i 1956 (Tidemann, 2023), og blir stadig mer samfunnsaktuelt.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2020) definerer kunstig intelligens som:
«Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene.»
Kunstig intelligens er et aktuelt tema i mange samfunnsområder, skolen er intet unntak.
Det finnes mange former for KI, og i norsk skole har debatten særlig rast rundt bruken av chatboten ChatGPT. Chatboten fungerer ved hjelp av en transformer-arkitektur for å forstå og generere tekstbaserte samtaler ved hjelp av trening på store datasett og finjustering med menneskelig tilsyn (OpenAI, 2023). Den trenes av responsene den mottar fra sine brukere, og utvikler seg gradvis. Kort oppsummert har språkmodellen likhetstrekk og nevrale nettverk som en menneskelig hjerne, derav uttrykket kunstig intelligens.
Jeg har fulgt tett med på debatten om kunstig intelligens siden slutten av 2022, da debatten om bruk i skolen virkelig startet. Lærer-Norge framstår delt, hvor enkelte mener at KI fremmer enorme læringsmuligheter, og andre mener at det vil føre til juks og latskap.
Retningslinjer?
Kunnskapsdepartementet lanserte Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole (2023) i april. Her blir blant annet KI omtalt, og viktigheten understrekes. Utfordringene rundt språkgenereringsmodeller som ChatGPT nevnes, og det understrekes at vi ikke kan forutse hvilken påvirkning kunstig intelligens vil ha på opplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 27-28). Det er ingen klare retningslinjer for bruken, men UNESCO og EUs retningslinjer nevnes som mulige utgangspunkt for «videre arbeid og eventuell regulering av KI i skolen i Norge» (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 28).
Bruken av kunstig intelligens i skolen vil ha både positive og negative konsekvenser. Personlig tenker jeg at KI vil spille en stor rolle i fremtiden, og at skolen har et viktig samfunnsansvar for å lære elevene om dets fordeler og ulemper. Kunnskapsdepartementet har enda ikke kommet med klare retningslinjer, så hvordan skal vi forholde oss til dette? Vil elevene bli late nå? Vil evnen til å tenke kreativt forvitre? Som fjerdeårsstudent på grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn har jeg reflektert mye rundt dette, og fokuset i denne teksten vil ligge på kunstig intelligens i skolen, med et ekstra blikk på kildekritikk.
Muligheter
Til tross for stor uenighet rundt bruken av kunstig intelligens, er det liten tvil om at det har kommet for å bli. Mange elever har brukt det selv, ofte gjennom ChatGPT. Flere har også møtt på KIs mange produkter på blant annet sosiale medier, gjennom kunstig genererte bilder og videoer.
Så hvordan skal vi forholde oss til dette? Personlig har jeg et optimistisk syn på utviklingen innenfor kunstig intelligens innenfor utdanningssektoren, og anser det som noe som vil bringe mange muligheter for både elever og lærere.
Det kan skape variasjon i undervisningsopplegg, noe som kan ha positiv effekt på elevers motivasjon for læring. En professor fremviste for eksempel et spennende og nytenkende opplegg rundt Henrik Ibsens «Et dukkehjem» som ble godt tatt imot tidligere i år. En annen fin egenskap ved KI-verktøy som ChatGPT, er at det kan hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Zielonka (2023) poengterer at ChatGPT kan analysere tekster og lage oversiktlige sammendrag, noe som kan hjelpe elevene å fokusere på tekstens viktigste deler.
KI kan fort bli en stor del av elevens fremtidige dagligliv, og derfor bør elevene utvikle innsikt i KI-verktøyene. I følge Karan og Anagdi (2023) bør aktiviteter med KI ha som mål å utvikle elevers ferdigheter med KI-baserte verktøy, slik at teknikkene kan overføres til dagliglivet. Undervisningsopplegg som det nevnt over, vil kunne gi elever innsikt i bruk av for eksempel ChatGPT.
Kildekritikk
Til nå har jeg poengtert at kunstig intelligens kan ha mange positive følger når det kommer til bruk i skolen. Kunstig intelligens som er tilgjengelig for den gjennomsnittlige nordmann, er fortsatt noe begrenset, og kan være utfordrende å orientere seg i for mange. Hvordan man skal forholde seg til kildekritikk er en av disse utfordringene.
Med bakgrunn i dette er det svært viktig at elevene får god undervisning i kildekritikk, slik at det blir enklere å både bruke og gjenkjenne KIs begrensninger. God kompetanse i bruken av kunstig intelligens er viktig, da det allerede preger mange barn og ungdommers hverdag. Selv har jeg sett flere KI-genererte bilder og videoer på sosiale medier som TikTok og Instagram. Bildene og videoene er appellerende, og kan for mange se helt ekte ut. KI-genererte sanger er også blitt et kjent fenomen, blant annet gjennom en av Norges største influencere Oskar Westerlin. Sommeren 2023 ble hans KI-genererte versjon av sangen «Josefin» en stor hit. Westerlin har mange unge fans, og dette kan fort ha vært deres første møte med kunstig intelligens.
I Kunnskapsløftet 2020 vektlegges fem grunnleggende ferdigheter, hvor den ene er digitale ferdigheter. Et viktig underpunkt her er kildekritikk og bruk av kildehenvisning (Utdanningsdirektoratet, 2017). Å utøve dette er utfordrende når det kommer til bruk av KI, da for eksempel ChatGPT ikke kan vise til sin kildebruk.
En VG-sak fra tidligere i 2023 fikk stor oppmerksomhet etter at ChatGPT omtalte terroristen Anders Behring Breivik som en «norsk helt». KI-systemer er basert på ulike treningsdata, og hvis treningsdataene er preget av for eksempel diskriminering og feilinformasjon, kan systemene produsere data som reflekterer nettopp diskriminering. Jeg tenker at god undervisning om svakheter som dette, kan bidra til at elever forholder seg mer kritisk til svarene som blir produsert. Dette kan ha en positiv effekt på elevenes orientering innenfor kunstig intelligens.
KI i hverdagen
Som nevnt tidligere, møter mange elever på kunstig intelligens i sin hverdag. Kanskje ikke gjennom avanserte nettsider, men gjennom kanaler som blant annet TikTok og Instagram. Enkelte KI-verktøy kan lage «deepfakes», altså forfalska videoer og lydopptak som virker svært troverdige. Det er utfordrende å vite om disse produktene er ekte eller manipulerte. Dette er et viktig poeng å få fram til elevene, at KI er så mye mer enn «juks på ChatGPT». Mulighetene bak KI er enorme, og noen vil alltid misbruke slike muligheter.
Jeg tenker at undervisning både om kunstig intelligens, og om hvordan det kan brukes, vil gjøre elevene bedre rustet for fremtiden. Samfunnet moderniseres, og teknologien florerer. Undervisningen kan bidra til at elevene får utnyttet KIs mange muligheter, men også gjøre at elevene er forberedt på de negative konsekvensene som kan oppstå.
Motarbeide et digitalt klasseskille
Utdanning anses ofte som grunnlaget for sosial mobilitet (Wilken, 2008, s. 72). Alle skal ha like muligheter til å lykkes, og til å oppnå sine ønsker. Pierre Bourdieu anser dette som en meriokratisk illusjon. En meriokratisk illusjon er en forestilling om at privilegier i moderne samfunn kommer av god innsats og objektive kriterier (Wilken, 2008, s. 72). Bourdieu mener at dette ikke er tilfellet, og at utdanning kun gir «formell adgang» til sosial mobilitet. I teorien vil ikke elever fra lavere klasser i samfunnet, ha samme muligheter som elever fra høyere klasser. I følge Bourdieu kan dette forklares på flere måter. Blant annet gjennom at skolesystemet er bedre tilpasset barn av høyere samfunnsklasser, da dette er en kjent «struktur» for dem. I tillegg vil elever ha med seg for eksempel ulikt kulturelt kapital hjemmefra. Kulturelt kapital er kulturspesifikk kompetanse som kan omsettes til en ressurs i bestemte sosiale sammenhenger (Wilken, 2008, s. 56). Slikt kulturelt kapital kan være av stor verdi i mange livssituasjoner.
Jeg vil argumentere for at kunnskap og ferdigheter rundt KI er en moderne form for kulturelt kapital. Det kan hende at fremtidsspådommene er feil, men mye tyder på at KI vil spille en stor rolle på mange samfunnsplan. Så hvis skolen skal forsøke å skape sosial mobilitet, så bør elevene få god innsikt i kunstig intelligens. Gjennom å være bevisst den meriokratiske illusjonen, og faktisk gi elevene like muligheter, vil sjansen for sosial mobilitet øke.
Det kan tenkes at foreldre av høyere klassetilhørighet vil fortelle sine barn om mulighetene og problemene KI bringer med seg, noe de kan veksle inn i andre former for kapital. Derfor er det viktig at skolen gir samme mulighet for de elevene som kanskje ikke vil motta denne kapitalen hjemme. Jeg tenker at undervisning som skaper innsikt og kunnskap om KI, kan øke mulighetene for sosial mobilitet og likere muligheter.
Oppsummering
Kunstig intelligens er et dagsaktuelt tema, og har for alvor gjort inntog i den norske skole. Dette fører til mange muligheter og utfordringer. Blant annet er kildekritikk et spennende område innenfor KI, og det er mange spørsmål rundt hvordan dette skal løses. Jeg tenker at god undervisning om og med KI kan gjøre elevene bedre rustet til et samfunn som blir mer og mer teknologisk. Jeg mener at det er viktig for et fremtidig Norge at elevene får god innsikt i kunstig intelligens. Dette kan styrke den sosiale mobiliteten i samfunnet, og bidra til at flere kan benytte seg av mulighetene, men også være kildekritisk.
Referanser:
Falk, J. (2023, 2. februar). ChatGPT foreslo Anders Behring Breivik som «norsk helt». VG.no. https://www.vg.no/nyheter/i/WRkK5K/chatgpt-foreslo-anders-behring-breivik-som-helt
Johansen, J. (2023, 18. august). Slik vil ekspertene at KI skal brukes i skolen: – Kunstig intelligens er mye mer enn juks. NRK.no. https://www.nrk.no/vestland/slik-vil-ekspertene-at-ki-skal-brukes-i-skolen_-_-kunstig-intelligens-er-mye-mer-enn-juks-1.16516043
Karan, B. & Angadi, G. R. (2023). Artificial Intelligence Integration into School Education: A Review of Indian and Foreign Perspectives. Millennial Asia, 0(0). https://doi-org.mime.uit.no/10.1177/09763996231158229
Klevjer, C. & Sørnes, A. (2023, 6. juli). Står bak Noregs første KI-hit. NRK.no https://www.nrk.no/kultur/star-bak-noregs-forste-ki-hit-1.16471806
Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2020, 14. januar). Nasjonal strategi for kunstig intelligens. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/contentassets/1febbbb2c4fd4b7d92c67ddd353b6ae8/no/pdfs/ki-strategi.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2023, 20. april). Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/contentassets/3fc31c3d9df14cc4a91db85d3421501e/no/pdfs/strategi-for-digital-kompetanse-og-infrastruktur.pdf
OpenAI. (2023). ChatGPT (3. august versjon) [Stor språkmodell]. https://chat.openai.com/
Tidemann, A. (2023, 16. mai). Kunstig intelligens. I Store norske leksikon. https://snl.no/kunstig_intelligens
Utdanningsdirektoratet. (2017, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter: digitale ferdigheter. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget.
Zielonka, B. A (2023). ChatGPT er et verktøy med stort potensial. Utdanningsnytt.no. https://www.utdanningsnytt.no/barbara-anna-zielonka-digital-undervisning-digitalisering/chatgpt-er-et-verktoy-med-stort-potensial/344092