Av Vegard Steinli
Leksefri skole er og har lenge vært en debatt som får frem følelser både hos; skole, foresatte og politikere. Lekse er noe de fleste har vokst opp med, hvor minnene om at du sitter ved kjøkkenbordet med høy temperatur med far en sen kveld dagen før, og prøver å finne en verdi for «x». Haugan (2022) har gjennom sin kartlegging funnet at nærmere 80% av foreldre og 90% lærere mener at lekser i norske skoler ligger tradisjonen nær, hvor det er dette som bestemmer at elevene i dagen skole burde gis hjemmelekser.
Forskning referer til at elever lærer best når de får lekse eller jobber med noe som vekker deres interesse samtidig som de vet hva som skal læres, hvordan de best lærer og kan vurdere sin egen læring (Utdanningsdirektoratet, 2021). Vi er vant til at det gis ut lekser i skolegangen i samråd med læringsopplegg, men samtidig er det ingen skolelov som pålegger norske skoler å gi ut lekser til elevene, så hvorfor benytter skolene muligheten til å gi ut hjemmelekse?
Formål med lekser
En vanlig definisjon av lekse regnes som: «En oppgave som elevene gjør hjemme, eller ikke arbeider med i skoletiden» (Wall & Karljefärd, 2016). Hjemmelekser skal være en mulighet for elevene å repetere og jobbe videre med det man har arbeidet med på skolen. Lekser regnes som en ressurs for at elever skal lære seg å arbeide selvstendig, utvikle selvdisiplin og selv forberede seg til nye temaer.
Et hensyn lærere må ta når det gis ut lekser er å gi ut noe som eleven allerede har kunnskap om. Leksen må være tilpasset den enkelte elevs individuelle kunnskapsnivå, slik at eleven klarer å gjennomføre denne på egenhånd. Dette stiller krav til læreres tilpasning og forarbeid ved leksegivning, hvor de dermed må se til at oppgavene er tydelig formulert, at det er entydig hva som skal gjøres og hvordan hjemmearbeidet skal dokumenteres. Selv om dette er ønskelig viser Svendsen (2023) at ikke alle elever i skoler får denne tilpasningen, hvor noen får lekser på bakgrunn av gjennomgått fagstoff, gir andre lærere lekser som forberedelser til nytt fagstoff. For at dette skal kunne gjennomføres må leksene være såpass enkle slik at alle kan gjennomføre disse som en enkel innledning til nytt fagstoff. Hvis dette ikke følges, og leksene går utenfor elevenes kunnskap vil ikke elevene blir utfordret i tråd med deres progresjon, noe som vil kunne medføre til lav forventning om mestring i fremtidig arbeid.
Lekser og annet selvstendig arbeid i skolen stiller krav til elevene selv, med at de selv har kunnskap om hva de skal lære og evner å vurdere egen læring. Hattie (Utdanningsdirektoratet, 2021) skriver at det er avgjørende i prosessen at hjemmelekser bør følges opp av lærer både i forkant og i etterkant av arbeidet. Dette skyldes at lærer ikke er til stede hjemme hos elevene som gjennomfører leksen, og dermed får ikke eleven den pedagogiske hjelpen en lærer vil tilføre for at eleven skal mestre tildelte lekser. Hvis ikke leksene følges opp av lærer både før og etter gjennomføringen, vil ikke elevene forstå viktigheten av lekser, noe som vil kunne medføre lavere form for selvstendighet i fremtidig arbeid.
Lekse som pedagogisk verktøy
Lekser regnes som et verktøy lærere benytter for å veie opp for mangel på tid i skolen til å fullføre læreplanmål som er vedtatt skal gjennomgås. Lekser er regnet som et tiltak for å følge opp og hjelpe elevene som trenger ekstra hjelp med tilpasning av opplæringen.
Det finnes flere grunner til at lærere benytter seg av hjemmelekse i skolene, og ifølge Haugan (2022) viser en undersøkelse seks aspekter som begrunner hvorfor det gis lekser i skolen:
- Det gir rom for mer læring
- Læringen skal bli gjort til elevens eget arbeid
- Gir elevene gode arbeidsvaner
- God måte å samarbeide med hjemmene på
- Skolen er avhengig av foreldre for å rekke alle kompetansemålene
- Elevene får tid og ro til refleksjon, repetisjon og automatisering av grunnleggende ferdigheter
Disse norske lærerne ga utrykk for at de oppfatter lekser som et pedagogisk verktøy som kan benyttes for å fremme læring hos elevene (Utdanningsdirektoratet, 2022). Dermed vil et vedtak om leksefrie skoler medføre at noen lærere føler at de mister både et verktøy og en mulighet til å differensiere- og tilpasse undervisningen for elevene. Dette vil kunne vise seg å være hemmende i utviklingsarbeidet og fagforståelsen hos elevene, om ikke andre virkemidler blir satt inn som en erstatter for dette.
Politisk spill
Lekser skaper mye engasjement, og dette er noe som politikere livnæres av, dermed er lekser og leksefri skole blitt et tema for flere ulike partier. Det har gått gjennom i Moss om krav å ha leksefri skole, som medfører lengre skoledager og ingen lekse på fritiden. Hjemmelekse blir i denne situasjon benyttet i et politisk spill for partienes vinning og forhåpentligvis sanke stemmer. Disse vedtakene gjøres ofte på kommunalt nivå uten diskusjon med skoleeier og lærere, og i stedet for å komme frem til en mer unison løsning som passer flertallet best trumfes politiske vedtak gjennom.
Læringsutbytte
Mange barn synes hjemmelekser en stor utfordring å gjøre grunnet høy vanskelighetsgrad, mangel på motivasjon og at skoledagen føles allerede for lang, og andre aktiviteter står på tapetet etter skoledagen. Wall & Karljefärd (2016) skriver at foresatte ofte har de samme synspunktene, ettersom det er de som må stille opp når leksene skal gjøres og da må fungere som lærere for deres eget barn. Med disse faktorene tatt i betraktning er det logisk at elevene mister motivasjon når de drar hjem etter en lang dag, bare for å sitte noen timer til med en vanskelig lekse.
Effekten av lekser er svært varierende basert på elevenes alder og ut fra hvilke fag som undervises i. Generelt sett viser det at yngre elever har mindre utbytte av lekser enn hva eldre elever har (Wall & Karljefärd, 2016). Dette kan tolkes gjennom elevers mangel på selvregulering i tidlig alder og ved å introdusere elever for hjemmelekse for tidlig uten tilpasninger vil kunne lede til antimestring, som videre vil kunne lede til minkende motivasjon i slike læringssituasjoner.
Gjennomføringen av leksefrie skoler med lengre skoledager har vist seg å ha flere positive effekter. For eksempel rapporterte 90 prosent av barna på slike skoler at de fikk mer tid til samvær med familie og venner, og dette førte til lavere konfliktnivå i familien, en opplevelse som også over halvparten av foreldrene delte (Haugan, 2022). Denne praksisen viser i dette tilfelle seg å kunne bidra til å øke elevenes motivasjon og konsentrasjon når de er på skolen, samtidig som de har fritid etter skoletid.
Lengre skoledager har imidlertid også vist seg å være en utfordring knyttet til leksefri skole. En av de bekymringene er lengden på skoledagen og de tettpakkede læreplanene som skal gjennomgås, noe som kan virke utfordrende uten lengre skoledag. Utdanningsdirektoratet (2021) viser at manglende forståelse for de metodiske strategiene som benyttes i moderne skolemiljøer, spesielt innen matematikk, utgjøre et hinder for effektivt hjemmearbeid sammen med foreldrene. Disse utfordringene kan føre til negativitet rundt skolearbeidet samtidig som konflikter mellom foresatte og barn, spesielt når foreldre har ulike forutsetninger for å hjelpe sine barn med lekser.
Foreldreinvolvering
Foreldre benytter ofte lekser som en metode for å følge opp og engasjere seg omkring hva som foregår på skolen. Problemet når eleven blir eldre er at fagene blir vanskeligere og noen foreldre klarer ikke å følge denne progresjonen. Foreldre har ulike forutsetninger til å hjelpe barn, hvor elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn ikke vil profittere av hjemmelekse grunnet mangel på hjelp hjemmefra. Flere foreldre i Norge arbeider skift og vil potensielt ikke ha like tilstrekkelig med «fritid» til å hjelpe med leksene på lik linje med de som har åtte til fire-jobb. Samtidig kan man ha flere søsken som også trenger hjelp med lekser, dermed blir det overarbeid for foreldrene som må hjelpe alle ungene sine med lekser etter middag og endt arbeidsdag. Utdanningsdirektoratet (2021) sier at lekser gir mindre effekt på elevenes resultater i matematikk for elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn på 8. trinn sammenlignet med andre elever. Lekser vil da bidra med å øke prestasjonsgapet mellom elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.
Konklusjon
Det vi kan vi oppsummere med er at sammenhengen mellom tid brukt til lekser og læring som følge av denne tidsbruken er kompleks, og at forskningen på området ikke gir entydige svar (Wall & Karljefärd, 2016). Lekser benyttes tradisjonelt som et verktøy for læring og selvstendig arbeid, krever nøye tilpasning til hver elev og oppfølging fra lærere. Forskningen viser variasjon i leksenes effekt basert på alder og fag, hvor yngre elever drar kanskje mindre nytte av dem grunnet utvikling og mangel på autonomi.
Leksefri skole med lengre skoledager har vist seg å ha positive effekter, inkludert mer tid for læring og familietid. Imidlertid kan utfordringer knyttet til skoledagens lengde og tettpakkede læreplaner oppstå. Foreldreinvolvering er viktig, men noen foreldre kan ha begrensede muligheter til å hjelpe med lekser. Beslutninger om leksefri skole bør baseres på grundig forskning og hensyn til skoleleder, lærere og ulike elevgruppers behov fremfor politisk agenda.
Kilder
Haugan, I. (2022). Er lekser nyttig og nødvendig? Forskning.no https://forskning.no/ntnu-partner-skole/er-lekser-nyttig-og-nodvendig/2070369
Karlefjäld, A. & Wall, P. (2016). Lekser – en forskningsoversikt. Utdanningsforskning.no. https://utdanningsforskning.no/artikler/2016/lekser–en-forskningsoversikt/
Svendsen, P. (2023). Vil se hva som gir best læringsutbytte av leksefrie eller leksebevisste skoler. Utdanningsnytt.no. https://www.utdanningsnytt.no/leksefri-lekser-vestvagoy/vil-se-hva-som-gir-best-laeringsutbytte-av-leksefrie-eller-leksebevisste-skoler/367999
Utdanningsdirektoratet. (2021). Hva sier forskningen om lekser? Udir.no. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/hva-sier-forskningen-om-lekser/