Jonas Møller Paulsen
I en skolehverdag er det flere aspekter læreren må ta hensyn til hver eneste dag. De siste årene har telefonen mer eller mindre tatt overhånd over hverdagen til barn og unge. Der telefonen har tatt overhånd, har også sosiale medier fått en rolle både på skolen og på fritiden. Der popularitet og vennskap defineres på sosiale medier, er dette derfor viktig tematikk å diskutere for lærere. I dette innlegget skal jeg derfor ta for meg spesielt mobilbruk i skolen, og om mobilen gir flere utfordringer enn muligheter i skolen, eller motsatt. Her blir sosiale medier også en viktig del av refleksjonen, for mobilbruk og sosiale medier henger i stor grad sammen. Innledningsvis skal jeg skrive litt om sosiale medier, før jeg diskuterer argumenter for og imot knyttet til mobilbruk i skolen, før jeg til slutt kommer frem med min personlige mening og hva som kan være løsningen.
Det første begrepet som dukker opp når man hører ordet mobilbruk, er sosiale medier. Hva er sosiale medier? Hvorfor har det blitt så ekstremt populært i denne verden? Sosiale medier som blogg, Facebook og Instagram, men også Snapchat, Vsco og Twitter og ikke minst TikTok har fått en framtredende plass i ungdommenes liv og danning (Alnes, 2014; Liverød, 2012 i Øksnes, Sundsdal og Haugan, 2018, s. 81). Kjennetegn med disse ulike sosiale mediene handler om at de er multimodale, der det er mye bildebruk for mottaker. I tillegg finnes det algoritmer innenfor de ulike sosiale mediene som gjør at interessene til mottaker i stor grad blir vist frem. Dette kan gjøre at det blir vanskelig å unngå mobilen, og at man har lyst til å sjekke mobiltelefonen i skoletiden.
Først og fremst er det hensiktsmessig å gjøre rede for hvilket klassetrinn sosiale medier for alvor kommer inn i bildet. De vanligste sosiale mediene som Snapchat, Facebook og TikTok opererer med aldersgrenser på 13 år. Noe som tilsier at sosiale medier for alvor trer inn i de unges liv på ungdomstrinnet. Av egen erfaring har barn helt ned i 9-10 år alderen fått introdusert diverse sosiale medier på telefonen sin. Man kan jo dermed spørre seg om dette er heldig, hvor barn som ikke helt har fått dømmekraft på hva som er riktig og galt på nett introduseres for mediet.
Hva bruker barn og unge sosiale medier til? Når skolen er ferdig drar elevene hjem, der de har relasjoner og kontakt med andre elever. Aalen og Iversen (2021, s. 54) legger vekt på at unge bruker mye tid på å vedlikeholde sine relasjoner på sosiale medier. Samtidig bruker de sosiale medier til å vise sine venner og bekjente hva de holder på med til enhver tid. I utgangspunktet er jo dette bra for de elevene som scorer høyt på popularitetsskalaen, men hva med de som ikke gjør det?
Det sosiale er viktig for barn og unge. I en generasjon hvor kommunikasjonen i stor grad kommer fra mobilen, er det desto viktigere å lære barn hvordan. Undervisning om nettvett vil derfor være essensielt for elevene. Av egen erfaring er det mange situasjoner som har oppstått i skolehverdagen på grunn av språkbruk og kommentarer på nett, og mine erfaringer stammer spesielt fra mellomtrinnet. Det kan derfor være et argument som kan brukes mot mobilbruk i skolen, ihvertfall på barneskolen. I tillegg kan et annet argument være aktive elever. Forskning viser at skoler som innfører mobilforbud får elever som beveger seg mer i friminuttene (Andreasen & Hansen, 2023). Dette kan også underbygges av mine egne erfaringer. I løpet av egen skolegang hadde jeg et år hvor vi fikk bruke mobilen i friminuttene på ungdomsskolen. Dette førte først og fremst til at vi ble sittende med de vanlige sosiale mediene, uten noen form for aktivitet. Året etter fikk vi et forbud mot mobilbruk, og da ble vi nødt til å finne på ting sammen. Dette førte til at vi ikke bare fant på sosiale aktiviteter i friminuttene, men i enda større grad på fritiden også.
I tillegg kan man i det ytterste knytte mobilbruk opp mot ensomhet. Løhre (2018, s. 112) har spurt flere hundre barn om hva de legger i begrepet ensomhet og de beskriver det som å være alene, det å ikke ha noen å være sammen med, og det å føle seg trist. Der kanskje flere opplever skolen som et sted man endelig kan omgås med andre, kan det føles vanskelig hvis fokuset i hovedsak er på de ulike sosiale mediene i friminuttene. Et eksempel som kan underbygge dette handler om antall grupper som opprettes på de ulike sosiale mediene, der det sendes både bilder, memes, og andre morsomme ting. I slike tilfeller vil det som regel alltid være noen som føler seg utenfor, og som ikke er med i gruppa. I et friminutt der majoriteten sitter og ler av ting som sendes i gruppa, blir ensomheten enda mer tydeliggjort for de som ikke er medlem. Selvfølgelig er dette vanskelig for en lærer å styre, men på skolen har de faktisk muligheten til å begrense bruken av mobilen.
Samtidig er det blitt et større fokus på variert undervisning, og da også digitale læremidler. Eksempelvis har Kahoot (en digital quizvariant) blitt velkjent, der elever trenger PC, nettbrett eller mobiltelefon for å delta. I klasserom hvor de to førstnevnte ikke er tilgjengelig, vil det jo kunne være passende å ha mobilen i sekken. I tillegg kan også Padlet, et hjelpemiddel som gir elevene mulighet til å skrive ord og setninger inn på en digital tavle, være et hjelpemiddel hvor det kan være nyttig å ha telefonen til elevene i nærheten. Samtidig vil det ikke være problematisk å gjennomføre undervisninger med digitale læremidler så lenge elevene har tilgang til enten lærebrett (iPad) eller PC. Telefonen vil være et alternativ hvis disse ikke er tilgjengelig.
I de tidligere avsnittene har jeg gjort rede for og diskutert mobilbruk i skolen. Jeg skal videre gi uttrykk for min mening når det kommer til tematikken. Et viktig poeng å tenke over handler om at det finnes mange forskjellige lærere og pedagoger i den norske skole som garantert har forskjellige meninger om ulike ting, inkludert mobilbruk. Min mening vil aldri være noe fasitsvar, og det vil alltid variere utfra rammene på ulike skoler. Antall elever, sted, alder og ressurser er faktorer som spiller inn.
Jeg mener at mobilen aldri blir å forsvinne, men at man faktisk kan begrense bruken gjennom regler på skolen. Der det på noen skoler blir iverksatt ulike tiltak for å dra inn mobilen på starten av skoledagen, er det andre skoler som peker på at mobilen skal ligge avslått i sekken. På noen skoler er det slik at mobilene blir brukt i undervisningen når dette er hensiktsmessig, og at den er lett tilgjengelig for de som trenger den til noe. Min mening er at skolen i hovedsak skal være en arena hvor elevene kan slippe å tenke på sosiale medier og andre ting som foregår på mobiltelefonen, men at det i spesifikke gjøremål kan være greit å ta den frem. I enkelte undervisningsopplegg kan mobilen være et perfekt hjelpemiddel, og da ser jeg på det som hensiktsmessig at mobilen kan gjøres tilgjengelig. Jeg tenker også det er lurt å skille mellom aldersgrupper, der elever på barnetrinnet muligens ikke har et så stort behov for mobiltelefonen på skolen. På ungdomstrinnet derimot, blir spørsmålet litt mer komplekst. I denne alderen er nok mobilen en mer integrert del av hverdagen, og elevene kommer nok til skolen med mobilen i handa. Her vil det derfor være viktig å finne en middelvei der mobilen kun brukes når den trengs, og der mobilbruk i friminuttene og undervisning som hovedregel ikke er lov. For å oppsummere mener jeg at mobilen ikke hører til på barneskolen og mellomtrinnet, men at det på ungdomsskolen kan være hensiktsmessig å bruke den til spesifikke gjøremål.
Som lærer er det viktig å formidle til elevene at de må være bevisste på hvordan de bruker mobilen og sosiale medier. Gjennom undervisning om sosiale medier og dens bruk vil elevene bli mer bevisste på akkurat dette. Samtidig vil alle elever være forskjellige, og noen bruker sosiale medier på forskjellige måter, men gjennom en hyppigere diskusjon om hvilket ansvar man har på nett og på sosiale medier vil man ha kommet på riktig sti. På skolen gir mobilbruk en del muligheter med tanke på variert undervisning, men kan også skape problemer med tanke på det å dra sosiale medier inn i skolen. Forskning viser at de skolene som innfører mobilforbud får mer aktive elever, og det er et sterkt argument for å holde mobilen unna i friminuttene. I og med at sosiale medier i hovedsak har aldergrense 13-år, vil mellomtrinnet muligens ikke ha like sterke behov for mobilen som de på ungdomstrinnet, derfor tenker jeg at mobilen ikke er hensiktsmessig på barneskolen. På ungdomsskolen blir spørsmålet mer komplekst, og der tenker jeg at mobilen kan brukes der det er formålstjenlig, men der den som hovedregel ikke tas frem. Mobilen er de fleste nok avhengig av fra før, derfor kan skolen være en fin arena for å få seg en pause, samtidig som man må være bevisste på at den også kan gi muligheter.
Referanser
Aalen, I. Iversen, M. (2021). Sosiale medier (2. utg). Fagbokforlaget.
Andreasen, Johan. Hansen, Bjørge Herman. (2023). Mobilforbud i skolen gjør elever mer aktive. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/bjorge-herman-hansen-johan-kristian-andreasen-mobil-i-skolen/mobilforbud-i-skolen-gjor-unge-mer-aktive/349884
Løhre, A. (2018). Tilhørighet til skolen: betydningen av ensomhet og vennskap. Øksnes, M. Sundsdal, S. Haugen, C. (Red.), Ungdom, danning og fellesskap: Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv (1. utg, s. 107-125) Cappelen Damm Akademisk.