Av Thanh Tam N. Nguyen
«Ding dong… Hei, vil du være med ut å leke sammen?».
Dette var noe av det jeg sa til mine venner og de som bodde rundt i nabolaget. Jeg gikk ut, ringte på døra, og spurte om vi skulle leke sammen ute på lekeplassen.
Når jeg går ut i dag ser jeg ikke like mange barn og unge som er ute og leker som det var for et par år siden.
I dagens samfunn sitter de fleste barn og unge inne foran datamaskinen, nettbrettet eller telefon som blir brukt til å spille og kontakte hverandre på. Samfunnet har utviklet seg i en mer teknologisk retning, hvor barn og unge sitter hjemme på hver sin mobiltelefon eller nettbrett og holder seg oppdaterte og sosiale gjennom sosiale medier, som for eksempel Snapchat og TikTok. Det som kan være utfordrende er at ikke alle barn og unge har et digitalt verktøy, noe som kan føre til at de ikke føler seg inkludert i samfunnet.
Skolene har en lang tradisjon for å sette i gang ulike typer tiltak og programmer uten at man har vurdert hvilken grad disse effektene har (Ertesvåg, 2012, s. 21). Digitale verktøy har vært med på å påvirke skolesamfunnet og hvordan elevene skal arbeide på skolen i dag. Samfunnsendringene har vært med på å utvikle og endre tilpasningene på skolene (Ertesvåg, 2012, s. 21). I dag blir det brukt nettbrett til å gjøre oppgaver, lese og ta kontakt med hverandre. Betydningen av kunnskap som en ressurs og en kraft, i tillegg til kontinuerlig økning i kompleksitet og mangfoldet i det norske samfunnet er to utviklingstrekk som har en stor betydning for utformingen av grunnopplæringen.
I dette innlegget skal det være fokus på hvordan digitale verktøy har påvirket skolesamfunnet og enkelt individ på skolen. Det er både negative og positive sider ved å ha digitale verktøy på skolen.
Skolen før digitale verktøy
Skolen har gjennomgått en stor endring i løpet av kun et par år. Perioden da jeg gikk på barneskolen fra 2007 til 2014 brukte vi penn og blyant. Vi leste og bladde i fysiske bøker. Utenfor skolen var vi ute, gikk bort til hverandre og ringte på døra for å spørre om vi skulle leke sammen. I timene hadde lærerne kritt – tavle, som ble brukt i undervisningen. I lunsjpausene var det høytlesning fra en fysisk bok eller sitte på stolene og snakke sammen i felleskap eller med sidemannen.
Rundt år 2014 begynte digitale verktøy å komme inn på skolen og påvirke samfunnet. Det var på denne tiden jeg for første gang fikk muligheten til å ta med eget nettbrett på skolen. Dette var noe som var interessant og som var med på å gi motivasjon under undervisningene. For meg var det på denne tiden digitale verktøy ble en del av min skolehverdag. Nå som det blir brukt digitale verktøy i de fleste undervisningene, savner jeg den tiden hvor man satt på hver sin pult, bladde i fysiske bøker og satt med blyant og skrev i skriveboka. Det har blitt en forandring i skolesystemet etter at digitale verktøy ble en del av den.
Skolen i en ny tid med digitale verktøy
Man kan se at skolene i dag har blitt påvirket av samfunnet, hvor digitale verktøy har oppstått og blitt en del av skolen.
I dagens samfunn blir det utdelt digitale verktøy til både elevene og lærerne som de har muligheten til å bruke. Skolene har fått ressurser som nettbrett til elevene og en smartboard tavle til lærerne som blir brukt under undervisning.
Selv i pausen skal det være noe pedagogisk ikke bare en pause, derfor er det alltid noe lesing eller hvor elevene, for eksempel ser og lærer noe fra «supernytt». Dette var noe jeg opplevde under praksis og da jeg jobbet som vikarlærer. Det kan føles som om det ikke er noe bak «supernytt», men det er pedagogiske tanker bak det.
På noen skoler i dag blir ukeplanen ikke lenger utdelt på papir, men på nettbrett. Elevene på ta opp nettbrettet hver gang de skal se på ukeplanen. Det er både fordeler og ulemper med å ha nettbrett og digitale verktøy på skolen. Det er ikke alle skoler som har like mange ressurser som andre, god kompetanse og kraft til å drive skolen på en tilfredsstillende måte (utdanningsforskning.no, 2022). Selv om mange skoler har fått utdelt digitale verktøy vil det ikke si at alle skoler i en og samme kommune underviser likt. Det kommer an på hvordan disse ressursene brukes, lærerens kompetanse og hvor strategisk skoleeieren er i sitt arbeid med digitalisering.
Hvilke endringer har digitale verktøy gjort med skolen?
«Utdanning er en kilde til selvstendighet, sosial mobilitet, demokratisk forståelse og medvirkning, til å lykkes i yrkeslivet og å kunne delta aktivt i samfunnet gjennom hele livet.» (Regjeringen.no). Ved å gå på skolen utdanner hver enkelt elev seg. Læreren har som oppgave å lære elevene med å tilegne seg kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier som samfunnet ønsker å føre videre, og sette dem i stand til å bruke disse på en forsvarlig måte.
De siste årene har det blitt brukt mye digitale hjelpemidler og det har vært mye hjemmeundervisning og kommunikasjon med hjemmet etter at koronaviruset kom til landet. Ved denne hendelsen har det vært viktig med et godt samarbeid mellom skolen og hjemmet. Iløpet av denne tiden har det vært viktig å ha et bevisst forhold til bruken av digitale verktøy (datatilsynet.no, 2023).
I 2019 da koronaviruset kom til verden, ble digitale verktøy en viktig del av skolen. Digitale verktøy hadde en stor påvirkning på skolearbeidet på denne tiden. Uten digitale verktøy ville det ha vært utfordrende for skoler, lærere og elever. Jeg blant annet hadde undervisningene mine gjennom zoom, som er et program som ble brukt til å ha undervisning. Elevene satt hjemme foran nettbrettet eller datamaskinen og hadde undervisning med lærer igjennom zoom. Jeg vil tro at om vi ikke hadde hatt digitale verktøy under koronapandemien ville det vært store utfordringer for skolen sin del. Det hadde vært utfordrende å møte elevene ettersom ettersom det ikke var mulighet for å møte opp på skolen.
I en rapport av udir.no (2022) viser til at på høsten 2021 fikk 98% i ungdomsskolen, 90% på 5 – 7. trinn og om lag 80% på 1 – 4. trinn fikk hver sin egen digitale enhet. I læreplanen kunnskapsløftet 2020 under «grunnleggende ferdigheter» står det et eget felt hvor elevene skal kunne bruke digitale ferdigheter. Det innebærer hvordan elevene skal kunne innhente og utøve digital dømmekraft, men og hvordan de skal behandle informasjon, samhandle og kommunisere på internett.(utdanningsdirektoratet, 2017).
Bruk av digitale verktøy i undervisningen er med på å få elevene mer engasjert i timene og læringen blir mer relevant for elevene (udir.no, 2022). Digitale verktøy kan føre til utfordringer for lærere og skoleledere som ikke har mye kjennskap og ikke er så flinke på teknologi. De kan ha vanskeligheter ved bruk av for eksempel et nettbrett, mens vi som studenter og elever derimot kan det helt strålende.
En sluttrapport fra udir.no (2022) peker på at digitale verktøy har en positiv innvirkning på elevers læring og utvikling. Digitale verktøy er med på å hjelpe elevene til å se sammenhenger mellom kunnskapsområder og gjøre undervisningen mer kreativ og motiverende. Jeg har opplevd i praksis at når elevene får ta opp nettbrettet sitt å jobbe med den blir det stille og rolig i klasserommet og de fleste elevene gjør det de har fått beskjed om. Det vil være et par elever som driver med helt andre ting på nettbrettet noe som iblant kan være vanskelig å håndtere for det er ikke alltid lett å legge merke til.
Endringen på skolen med digitale verktøy har blitt en viktig del av skolen. Det bidrar til videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring (utdanningsdirektoratet, 2017). Skolen har som oppgave å tilpasse undervisningen til alle elever og utviklingen til elevene skal stå i sentrum for skolens virksomhet. Elevene kommer på skolen med ulike erfaringer, forkunnskaper, holdninger og behov (Saabye, 2020, s. 18).
Alt i alt vil jeg si at bruken av digitale hjelpemidler er med på å utvikle enkelt elevers digitale ferdigheter. Dette gjøres ved hjelp av at elevene benytter seg av digitale ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse.Både ipraksis og som vikarlærer har jeg opplevd at digitale verktøy har vært utfordrende for både lærere og elever. Digitale verktøy kan ta lengre tid i undervisningen ved at det kan føre til tekniske problemer som at lyden ikke skrus på. Elevene kan føle seg utenfor på skolen og ha vanskeligheter med å vite hvordan en bruker et nettbrett, men bruken av nettbrett på skolen kan og føre til engasjement og motivasjon.
Digitale verktøy har blitt en stor del av skolen og påvirker både lærere og hvordan elevene jobber og blir undervist i timene.
Litteraturliste
Bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Hentet fra,
https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/skole-barn-unge/bruk-av-digitale-hjelpemidler/Lastet ned 09.08.2023
Digitalisering gir bedre muligheter for læring. Hentet fra,
https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/digitalisering-i-grunnopplaringen-bedre-muligheter-for-laring/ Lastet ned 30.08.2023
Ertesvåg, S. K. (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Gyldendal Akademisk.
https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/id930/
Saabye, M. (2019). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 : grunnskolen. Pedlex.
Tronsmo, P. (2012). Implementering og endring. Hentet fra,
https://utdanningsforskning.no/artikler/2012/implementering-og-endring/ Lastet ned 30.08.23