Av Hilde Larsen Østring.
Mobbing er ikke et nytt fenomen. Utestenging, utenforskap og krenkelser fortsetter å være et utbredt problem blant barn i barne- og ungdomsskolealder. Der studier viser at den fysiske og tradisjonelle mobbingen står konstant, viser forskning at andelen barn som opplever digital mobbing øker.
Nasjonalt senter for læringsmiljø og utdanning (2014, s. 13) ser en klar sammenheng mellom skolen som utøver effektivt arbeid for et psykososialt miljø og involvering av foreldre. I tillegg er det sammenheng mellom skolene med et godt psykososialt miljø og mobbespesifikk forebygging. Derfor mener jeg at foreldrene og skolen må være aktive i forebyggingen av digital mobbing.
Sosiale medier – på godt og vondt.
Barn og unge er i større grad på sosiale medier nå enn tidligere. De kan skrive, ringes, dele og få tilbakemeldinger på kort tid. De kan dele og tagge hverandre, og sosiale medier blir en arena for sosial stelling (Aalen & Iversen, 2021, s.55), der man kan vise andre hvor gode venner og hvor god relasjon man har. Man ønsker å vise seg fra sin beste side, og gjennom å vise oss selv med andre kan man bygge sosial kapital (Wilken, 2008, s.39). Respons på bilder kan fungere som et statussymbol som viser hvor godt likt du er, og hvor mange venner du har.
Sosiale medier kan være gøy for de som får fine kommentarer, men ugreit for de som får stygge eller ingen kommentarer. Likevel risikerer man at det man deler blir stående uten fine kommentarer, uten likes, og til og med delt i private chatter med stygge kommentarer. Man kan også få uhyggelige meldinger direktesendt. Det vil ofte være lettere å uttrykke seg ugreit over nett enn direkte. Likevel må elevene som utsettes for dette, møte avsenderen av når de kommer på skolen dagen etter.
Hva sier forskningen om barn og sosiale medier?
Medietilsynet utførte undersøkelsen: Digitale dilemmaer – en undersøkelse om barns debut på mobil og sosiale medier (2022). Undersøkelsen er basert på et utvalg av ti barnefamilier, der barn og foreldre er intervjuet hver for seg. Et smalt utvalg og det asymmetriske forholdet mellom barn fra 9-12 år som intervjuobjekt og voksne som intervjuer kan ha påvirket resultatene fra undersøkelsen. Samtidig kan mobbebegrepet forstås ulikt av ulike personer, noe som også må tas høyde for.
I undersøkelsen kommer det fram at 93% av norske barn mellom 9 og 11 år en egen mobil, noe som er en økning fra 85% i 2014 (Medietilsynet, 2022, s.21). Hele 30% av 9-10åringene og 38% av 11-12åringene som deltok i undersøkelsen hadde svart at de hadde opplevd å ha mottatt minst en stygg kommentar. Omtrent 16% av elevene fra 9-12år svarte at de hadde opplevd trusler, mens ca. 25% oppga å ha opplevd utestenging (Medietilsynet, 2022, s.29). Dette viser at både den digitale mobbingen og økt bruk av sosiale medier stiger samtidig. Det betyr ikke at sosiale medier må være årsaken, men det kan være en sammenheng. Det kan også ha sammenheng med at barn er på sosiale medier før de har utviklet skikkelig digital dømmekraft.
Kan ikke foreldre nekte barna tilgang?
Medietilsynet (2022, s. 5) har gått grundigere til verks for å finne ut hvorfor barn får mobiltelefoner på de tidspunktene de har. Foreldrene som besvarte undersøkelsen vektlegger de praktiske årsakene som å vite hvor barnet er, gi beskjeder, gjøre avtaler og holde kontakten. I tillegg rapporterer flere foreldre om et ønske om at barna deres skal slippe å skille seg ut fra resten, og må gi etter til argumentet «alle andre har». (Medietilsynet, 2022).
Det blir et dilemma for foreldre hvis barna føler seg utenfor ved å ikke delta på de samme sosiale plattformene som klassekameratene, men samtidig ønsker at barna ikke skal delta i eller oppleve digital mobbing. Altså; å holde barna unna sosiale medier kan være enklere sagt enn gjort, og man må lete etter flere løsninger på problemet.
Hvorfor er skolen også ansvarlig for elevenes oppførsel på sosiale medier?
Skolen kan ikke legge alt ansvaret over på foresatte og fraskrive seg ansvar når det kommer til trakassering på nett. Foresatte har primæransvaret for barnas danning, oppdragelse, og opplæring (Bæck, 2019, s.24), og er noe som kan gi inntrykk om at nettmobbing utenfor skoletiden bare er deres ansvar. Dette er et svakt argument, da man vet at de fleste elevene som blir mobbet digitalt også blir mobbet på tradisjonelt vis (Utdanningsdirektoratet, 2017, s.1), samt at konflikter på sosiale medier vil påvirke elevene på skolen.
Opplæringslovens paragraf 9A sier at elevene har rett på et trygt skolemiljø som skal fremme helse, trivsel og læring. Det skal også være nulltoleranse for mobbing, vold, diskriminering og trakassering (Opplæringsloven, 1998 § 9A). Om elevene opplever mobbing, krenkelser og trusler fra medelever på sosiale medier, vil de kunne føle seg utrygg og til og med vegre seg for å gå på skolen. For denne eleven vil ikke klassemiljøet verken fremme helse og trivsel, noe som er brudd på opplæringsloven §9A. Dette gjør at læreren og skolen har et ansvar for å motarbeide digital mobbing.
Hvorfor forebygging?
Lærere har mange kompetansemål de skal veilede elevene gjennom. Det er utfordrende å finne tid til konfliktløsing og forebygging av nettmobbing, når tiden er knapp. Likevel vil forebygging redusere tiden brukt på konfliktløsing i skolen, og forskning viser at et godt psykososialt klassemiljø vil ha en positiv effekt for elevenes læring (Manger, 2014). Derfor vil det være nyttig for barna og tiden at man forebygger, så tiden på brannslukking reduseres. Nasjonalt senter for læringsmiljø og utdanning (2014, s.6) støtter dette utsagnet og sier at ved å oppmuntre elevene til å vise positiv atferd er det større sannsynlighet for at det er denne atferden elevene vil vise. Dette kan også knyttes til elevenes digitale ferdigheter og dømmekraft.
Digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene i skolen. En del av dette innebærer digital dømmekraft og kommunikasjon og samhandling (Kunnskapsdepartementet, 2017). Nasjonalt senter for læringsmiljø og utdanning (2014, s. 6) sier at forebyggingen innebærer tydelige forventninger til elevenes adferd, og at dette er en prosess som må gjentas og oppfølges kontinuerlig. Læreren må altså sette klare forventninger til elevene om hvordan de skal oppføre seg på nett og arbeide med dette kontinuerlig. Initierer foreldre også til disse samtalene hjemme og engasjerer seg i barnas bruk av sosiale medier vil kontinuiteten øke og barna vil ha det ferskere i minne.
Sammen med barna/elevene kan man diskutere konsekvensene digital mobbing kan ha for partene som er involverte. Dette bør gjøres ved å vise autentiske eksempler, slik at elevene forstår at dette er noe som kan skje, og ikke er oppdiktet. Begynner man med dette før elevene tar i bruk sosiale medier vil det ikke være utenkelig at den digitale mobbingen reduseres. Dette er samtaler som foreldre også bør ha med barna sine.
Lærer som forbilde
Digital mobbing kan være utfordrende å avdekke når situasjonen først oppstår. Det er ikke alle elever som er komfortable med å fortelle foreldre eller lærere om det de opplever; kanskje i frykt for å ikke bli hørt eller i frykt for at tiltakene skal forverre ting. Skolen og læreren må være forbilde og etablere en kultur med nulltoleranse for mobbing, og hvis situasjoner oppstår er det viktig at de tas på alvor. Læreren skal være en elevene kan stole på og, og vise at mobbing skal tas på alvor og at det er nulltoleranse for dette. Oppstår det mistanke om mobbing skal det alltid tas tak og meldes videre. Derfor er det viktig at lærere tar tak i mobbeutfordringer, og kan sette et eksempel på en måte som ikke forverrer situasjonen for elevene. Å konfrontere de med dårlig oppførsel, alene og sammen, og støtte den utsatte, samt trekke inn begge parters foreldre er en måte å reagere på (Nasjonalt senter for læringsmiljø og utdanning, 2014, s.13). Dette vil være «brannslukkende», samtidig som det kan forebygge framtidige situasjoner. Hvis elevene ser at skolen tar dette på alvor kan det føre til at elevene opplever terskelen for å si ifra som lavere, og terskelen for mobbing kan bli høyere.
Hvorfor bør skolen og foreldre samarbeide?
Utdanningsdirektoratet (2017, s.2) anbefaler å lære elevene digital dømmekraft og godt nettvett, lage egne regler for bruk av internett og mobil i skolens ordensreglement og følge disse opp. Gjennom f.eks. nettvettsregler, oppmerksomhet mot digital mobbing, lær elevene digital dømmekraft, nettbrett og sosiale medier, og ikke minst å inkludere foreldrene.
Bæck (2019, s. 25) trekker fram hvordan foreldrene er avhengige av det nære samarbeidet, og gjensidige avhengighetsforholdet mellom skole for å skikkelig forvalte sitt foreldreansvar. Foreldre er i stor grad enige om at det er de som er ansvarlige for barnas nettbruk, men ønsker bedre føringer og anbefalinger fra skole og myndigheter (Medietilsynet, 2022, s.60-61). Til tross for at de fleste sosiale medier opererer med en aldersgrense er det, ifølge foreldre, vanskelig å nekte barna tilgang når det er andre i klassen som får ta i bruk sosiale medier.
Ifølge medietilsynet (2022, s.59) mente flere foreldre at felles mobil- og nettregler for elevene i klassen kan være hjelpsomt, men at det vil komme an på foreldregruppen. Noen foreldre vil fraskrive skolen dette ansvaret, men om man kommer i forkant av barnas debut på sosiale medier vil felles regler gjøre diskusjonen enklere for foreldre som ønsker at barnet skal ha begrensninger. Dette kan være å f.eks. følge aldersgrenser, foreldrekontroll eller tidsbegrenset skjermbruk. Da vil argumentet «men alle andre får» være enklere å motsi. Selvfølgelig vil det kunne være unntak, men dette vil heller være minoriteten/halvparten enn majoriteten. Dette vil være et forebyggende tiltak, som også Utdanningsdirektoratet (2012, s.2) sier seg enig i.
Hvordan skal man samarbeide?
Elevene vil bli eldre, og bli mer deltakende på sosiale medier. Derfor er det viktig at foreldre og skolen samarbeider om å gjøre livet på sosiale medier bedre for egne og andres barn. Skolen må samarbeide med foreldrene, og kan, for eksempel, komme fram til felles kjøreregler for elevenes nettbruk. Læreren og foreldrene bør være forbilder og vise at det er nulltoleranse for mobbing. Både i skolen og i hjemmet bør man sette av tid til jevnlig forebygging av nettmobbing. Det må settes forventinger, oppmuntres til positiv atferd, samt diskuteres konsekvenser. Likevel vil det naivt å tenke at all nettmobbing vil bli unngått, selv med forebygging. Så det er viktig at man konfronterer situasjoner som oppstår på en måte som bedrer, og ikke forverrer problemet. Man skal altså samarbeide om forebygging, samtidig som man er våken og nysgjerrig slik at man kan avdekke, konfrontere og forebygge mobbesituasjoner.
Referanser:
Aalen, I. & Iversen, M, H. (2021) Sosiale medier. Fagbokforlaget
Bæck, U-D. K (2019) Hjem-skole-samarbeid. Fagbokforlaget
Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeverk for grunnleggende ferdigheter https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/
Manger, T. (2014). Psykososialt læringsmiljø. Utdanningsforskning. https://utdanningsforskning.no/artikler/2014/psykososialt-laringsmiljo/
Medietilsynet (2022). Barn og medier 2022: Digitale dilemmaer – en undersøkelse om barns debut på mobil og sosiale medier. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/230206_digitale-dilemmaer.pdf
Nasjonalt senter for læringsmiljø og utdanningsforskning (2014). Å skape og opprettholde et godt psykososialt miljø https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/grunnskole/notat_til_djupedalsutvalget_april_2014-2.pdf
Utdanningsdirektoratet (2017) Læring og trivsel – Hva skal skolen gjøre med digital mobbing? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/digital-mobbing/
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget