Skrevet av: Tobias V. Nøkland
Sosiale medier er et fenomen som er kommet for å bli. Det brukes av folk i alle aldre, på ulik måte og i ulike mengder. Dagens unge har vokst opp med sosiale meder, og bruker det nok mye mer enn dagens voksne, og på en helt annen måte. Der de unge har store deler av sitt nettverk på nett bruker voksne det til å samhandle med mer fjerne kjente og familiemedlemmer. For ungdommen kan skadevirkningene i sosiale medier være store. Elvebakk, Engebretsen og Walseth (2018, s. 84) viser til Grogan (2017) som skriver at media formidler kroppsidealer, og tillegges derfor ansvar for ungdommers misnøye med egen kropp. Om dette stemmer, noe jeg tror det gjør basert på erfaringer fra praksis og fra egen ungdomstid, hvorfor bruker dagens unge så mye tid på sosiale medier? Og kan skolen gjøre noe for å forhindre skadevirkningen? Her tror jeg kritisk literacy er et begrep å introdusere, men det kommer jeg tilbake til.
Formålet med sosiale medier
Hva er det egentlig som gjør at mennesker bruker sosiale medier så mye som i dag? Jeg tror det handler mye om tilgjengelighet og mengden man kan kommunisere ut til flere folk på en gang. Man ønsker å vise seg frem og å se hva andre gjør, og på den måten ivareta vennskap. Når relasjonene ivaretas gjennom å kommentere eller like bilder, legge ut bilder av venner eller chatte med hverandre, driver man sosial stelling på sosiale medier (Aalen & Iversen, 2013, s. 55). Når noe legges ut i sosiale medier har man et tiltenkt publikum. Det er de man ønsker skal se posten og reagere på den (Aalen & Iversen, 2013, s. 53). Når man legger ut et bilde av at det gjøres noe gøy med noen, kan relasjonene pleies til både de man er med, men også de andre som det er ønskelig at skal se det.
I sosiale medier kan man, gjennom hva som legges ut, vise hvem man er eller ønsker å være (Elvebakk et al., 2018, s. 81). Når noe legges ut i sosiale medier ønsker man å fremstå som en bedre versjon av seg selv, på grunn av det potensielt store publikummet (Aalen & Iversen, 2013, s. 63). Popularitet kvantifiseres gjennom likes (Aalen & Iversen, 2013, s. 56), og vi mennesker har ett behov for annerkjennelse og fellesskap (Aalen & Iversen, 2013, s. 60).
Dagens unge strever nok etter å styrke sin sosiale kapital, gjennom likes, som en mekanisme for å sikre seg at man ikke faller utenfor. I og med at man har et behov for annerkjennelse, og at likes er mer viktig enn noen gang for annerkjennelsen, kan jeg absolutt forstå behovet for å jage etter liksene. Dermed forstår jeg også hvorfor elever i skolen, og andre unge, bruker så mye tid på sosiale medier. Men hvilke skadevirkninger kan det ha?
Sosiale mediers skadevirkning
Hva bruker elever i skolen sosiale medier til, og hvilket innhold ser de? Gjennom sosiale medier følger man gjerne store stjerner og forbilder, men også venner. Man kan se hvem venner henger med, den perfekte kroppen til forbildet sitt, eller hva familien gjorde i helga. Hver gang man ser poster disse legger ut har man en reaksjon, enten positiv eller negativ.
En undersøkelse gjort av Elvebakk et al. (2018 s. 99) har som formål å se på hvordan unges selvtillit og selvbilde påvirkes av sosiale medier. Det de fant var at begge kjønn rapporterte om at de ble påvirket negativt av andres kropper. Elvebakk et al. (2018, s. 83-94) viser til tidligere forskning på området og bruker begrepet normativ misnøye, som betyr at det er blitt uvanlig å være fornøyd med sin egen kropp. Videre skriver de at media viser til uoppnåelige kroppsidealer som kan påvirke selvtillit negativt. De peker også på forskning som viser at det vil kunne virke beskyttende fra den negative effekten fra sosiale medier å ha utviklet et positivt kroppsbilde fra før.
Elevene i studien til Elvebakk et al. (2018, s. 99) mente at de lot seg påvirke mer av venner enn av forbilder på nett. Her trekker forfatterne inn sosial sammenlikningsteori, at man utvikler identitet gjennom å sammenlikne seg med andre som har de egenskapene man selv ønsker. Det som var interessant i studien var at elevene ikke reflekterte over at når de påvirkes av vennene, er det fordi vennene har kropper som er nærmere idealene skapt av de store stjernene i mediene. Det kan virke som at enkelte kropper har høyere sosial kapital og avstanden til den høye kapitalen kan være drivkraften bak kroppspress og dårlig selvbilde.
Goffmans, (gjengitt i Aalen og Eriksen,2013, s. 72) bruker i sin teori begrepene Front stage og Back stage. Når du er front stage så kan man sammenlikne det med at man er på scenen og må fylle sin sosiale rolle. Man har mange ulike scener i hverdagen, hvor på hver scene skal ulike roller fylles. Back stage er når du trer ut av rollen og er bare deg selv, og kan slappe av uten at noen ser deg. Med dagens økte bruk av sosiale medier der man hele tiden strever etter å bli likt og sett tror jeg dagens ungdom sjeldent er helt back stage. Alt de gjør kan dokumenteres til ulikt publikum, og er de ikke aktive er det også feil. I praksis hørte jeg en elev som kommenterte at en elev logget av Snapchat altfor tidlig på kvelden, og spurte hvorfor han gjorde det. Svaret på tiltale var at eleven hadde sovnet, og det var teit ifølge den andre eleven. Det må være utrolig slitsomt å ikke kunne koble helt av å bare være seg selv. Kanskje det er vanskeligere å finne seg selv når man lever mye av sitt sosiale liv gjennom en smarttelefon? Ikke vet jeg.
Nå har jeg pekt på noe av skadevirkningen sosiale medier kan ha, både gjennom kroppspress og selvbilde, og gjennom å sjelden kunne være bare seg selv. Dette er faktorer som kan gjøre hverdagen mer slitsom å komme gjennom. Så hvilket ansvar har, og hva kan, skolen gjøre for å motvirke disse virkningene av sosiale medier?
Kan skolen gjøre noe for å hindre skadevirkning?
Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse(…). I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende (Utdanningsdirektoratet, 2017). Slik lyder deler av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i overordnet del. Med skadevirkningene av sosiale medier jeg løftet frem tidligere til grunn, kan man si at det her står at skolen har et ansvar for å hjelpe elevene å motvirke disse. Så hvordan kan skolen gjøre det?
Kritisk literacy og media literacy er begreper som kan dekke hvilke kompetanser elever må inneha for å motvirke skadevirkningene. Disse begrepene rommer mye, men det kan for eksempel være å bli bevisstgjort på den kommersielle delen av sosiale medier. Hva er det kommersielle aktører vil at du skal se, og hvilke virkemidler brukes for at du skal ville se det? Her er det også nyttig å fortelle om algoritmene som brukes av utviklere av sosiale medier som gjør at man ser mer av det man klikker på. På den måten ser man mer av det man er interessert i, og det er jo ofte det som gjør at man bruker mediene. Det skaper på en måte en avhengighet.
Media literacy handler også om å vite at bilder kan være redigert og retusjert, noe som gjør kroppene enda mer uoppnåelige. Det handler om å oppøve elevene til å stille seg kritisk til det de ser i sosiale medier. Det gjøres gjennom å stille spørsmål som: Hva vil avsender oppnå? Hvem er det ment for? Hvorfor ser jeg det? Disse spørsmålene stilles ikke av seg selv, og skolen har derfor et ansvar for å oppøve elevene i å klare å stille disse kritiske spørsmålene.
I tillegg til å lære elevene om media literacy, hvor man lærer å håndtere sosiale medier på en god måte, mener jeg at skolen skal lære elevene å håndtere hverdagen uten sosiale medier. Det gjøres gjennom sosial læring. Legg bort telefonene og få elevene til å snakke sammen, bli kjent på ordentlig og skape gode klassemiljøer, trene elevene i å gi hverandre støttende og positive kommentarer. For å hindre skadevirkningene kan det være vel så virkningsfullt å lære elevene å ta avstand fra mediene, som å lære å håndtere inntrykkene derfra. Det vil gjøre elevene tryggere i sitt miljø, og jaget etter å bli sett og likt kan minke. Synet på egen kropp kan endres, og avstanden mellom front og back stage kan kanskje bli mindre. Kanskje man oppnår at elevene ikke trenger inntrykk fra sosiale medier for å samtale om, men at de kan lære seg å ha meningsfulle samtaler og trenge gjennom hverandres skall? Jeg tror det også det kan være en vei å gå.
Gjennom utviklingen av media literacy kan altså skolen hjelpe elevene å motvirke skadevirkningene av sosiale medier. Sosial læring kan også være et virkemiddel for å motvirke skadevirkningene, gjennom å lære elevene å samhandle uten mobilen. Det står i læreplanen at skolen skal hjelpe elevene med å utvikle god psykisk helse, derfor må skolen hjelpe elevene å motvirke sosiale mediers skadevirkninger. Dette kan man argumentere for at skolen skal, forankret i læreplanen.
Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier (2. utg.). Fagbokforlaget.
Elvebakk, L., Engebretsen, B. & Walseth, K. (2018). Kroppen på Instagram: Ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. I M. Øksnes, E. Sundsdal & C. R. Haugen (Red.), Ungdom, danning og felleskap: Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv (s. 81-106). Cappelen Damm akademisk.
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.