Av: Mats Martinsen
Sosiale mediers posisjon i samfunnet blir sterkere og sterkere for hver dag. Da jeg selv gikk på ungdomsskolen var sosiale medier et relativt nytt fenomen. Siden den gang har utvalget sosiale medier bare blitt større. Apper som Instagram, Snapchat, BeReal og TikTok har alle gjort sitt inntog. Det kan tenkes at en slik økning i tilbud bidrar til å øke både antall brukere, men også betydelig øke trafikken i sosiale medier. Alnes (2014) og Liverød (2012) viser også til at sosiale medier som blant annet Instagram og Facebook har fått en dominerende plass i ungdommens sosiale liv (sitert i Elvebakk, Engebretsen og Walseth, 2018, s. 81). Bruken av sosiale medier, og kanskje internett generelt, må også kunne sies å ha endret seg i veldig stor grad de siste 10-15 årene. Hva sikter jeg til da, tenker du? Opp med hånda alle som har måttet gå tilbake i tid på Facebookprofilen sin og slettet gamle statuser, bilder eller kommentarer før man skulle søke jobb eller møte svigerforeldre. Jeg tipper dette gjelder veldig mange. Sosiale medier kan altså sies å ha gått fra en form for digital ville vesten, til å bli en naturlig forlengelse av den faktiske personen og virkeligheten din. Legger vi til grunn at sosiale medier nå er en stor del av hverdagen i det samfunnet vi lever i, kan det argumenteres for at det også burde ha en større del i skolehverdagen. Slik jeg opplever det er ikke dette tilfellet i dagens opplæring.
En årsak som jeg tenker er særlig utslagsgivende for denne forandringen er at sosiale medier ikke bare har fått en dominerende plass i ungdommers verden, men også i store kommersielle aktørers verden. For kommersielle aktører har sosiale mediers enorme potensial for eksponering stor verdi. Samtidig kreves det at de sosiale mediene til en viss grad modereres slik at det vil være attraktivt og akseptabelt for kommersielle aktører og investere samt la seg assosiere med et medium. Ulike kommersielle aktører har i bunn og grunn ett, og ett formål alene med sin tilstedeværelse på sosiale medier. Det er å sikre mer salg for sin bedrift. Der vanlige privatpersoner bruker sosiale medier som et kommunikasjonsverktøy, oppslagstavle eller en form for nyhetskilde, er dette i grunn totalt uinteressant for bedriftene. Når du som privatperson poster et bilde på Instagram er som regel motivasjonen å oppdatere venner eller nære og kjære om noe nytt i ditt liv, hva du har gjort eller hvordan det går. Når en bedrift poster et bilde på Instagram er motivasjonen å skape oppmerksomhet rundt egne produkter, med hensikten å tjene mer penger på salg. Bevissthet og kritisk vurdering av hensikten bak ulike innlegg i sosiale medier vil altså være en viktig kompetanse i dagens samfunn. Kritisk tenking er en viktig del av opplæringens verdigrunnlag i læreplanverket (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6-7), og dermed vil dette være et ansvarsområde for skolen.
Dagens unge er kanskje så drevet og rutinert i sosiale medier siden de har vokst opp med plattformene at disse vurderingene er en selvfølge for dem. Kan det være forklaringen på hvorfor det tilsynelatende er lite om sosiale medier i dagens skole? Det å kunne gjenkjenne reklame fra bedriftenes side vil kanskje regnes som en selvfølge for enkelte, men det er ikke nødvendigvis slik for alle. Ifølge en undersøkelse gjort av Elvebakk m.fl., (2018, s. 92-93) har for eksempel en guttegruppe fått i oppgave å analysere bilder fra Justin Bieber sin Instagramprofil. Ett av bildene som blir trukket frem der er et samarbeid mellom Justin Bieber og klesmerket Calvin Klein. I dette tilfellet nærmere bestemt en reklamekampanje for Calvin Kleins herreundertøy. Resultatene fra intervjuene viser at guttene oppfatter Instagramprofilen som utelukkende privat. Dermed oppfatter de bildet fra reklamekampanjen som en personlig anbefaling fra Justin Bieber om Calvin Kleins boksershortser, og ikke som en reklame. De forteller heller ikke uoppfordret om hvorfor boksershortsen fremstilles med et bilde av en veltrent Justin Bieber iført kun boksershortsen, kontra en annen fremstilling av produktet (Elvebakk, m.fl., 2018, s. 92-93). På samme måte som guttene oppfatter også jentene profilen til kjendiser som privat. Elvebakk, m.fl., (2018, s. 95) viser til at jentene i undersøkelsen deres oppfatter et samarbeid mellom Kendall Jenner og Estèe Lauder som en personlig anbefaling fra Kendall Jenner. Jentene oppgir at intensjonen til Kendall Jenner er å få flere likes og dermed høyere status.
Disse funnene viser en utfordring ungdommer har i møte med dagens sosiale medier. Det er dog ikke den eneste. En annen utfordring knytter seg til det virkelighetsbildet man kan danne seg gjennom sosiale medier. For det er ingen hemmelighet at livet på sosiale medier har en tendens til å vise et lite nyansert bilde av livet. Ifølge Aalen og Iversen (2021, s. 63) viser forskning at det stemmer at det som regel er høydepunktene som blir frontet i sosiale medier. Den viser også at motivasjon for dette er et ønske om å bli likt og akseptert, ikke for å skryte eller vise seg frem som bedre enn andre. Hvorfor bringer jeg opp dette? Jo – fordi når det kommer til sosiale medier har nok mange hørt om såkalte algoritmer. Aalen og Iversen (2021, s. 63) er også inne på temaet og forklarer det på denne måten: Vårt behov for å uttrykke oss er sentralt for sosiale mediers forretningsmodell. Når vi deler noe om oss selv på sosiale medier vil de forsøke å strukturere denne informasjonen slik at de enklere kan gi oss målrettede annonser. På samme måte henter de informasjon om hva vi liker å se. For eksempel vil en ungdomsskoleelev som følger sine idoler og forbilder i sosiale medier få opp mer av liknende innhold, fordi plattformens algoritme forstår det som at du ønsker å se mer av denne typen innhold. Når man da husker på at idoler og forbilder gjerne er idrettsutøvere eller modeller som gjerne er ekstremt trente (og kanskje gjerne litt redigerte på bildene), eller andre personligheter som er rike eller på andre måte svært suksessfulle, vil brukeren da få enda flere kontoer med lignende innhold i monitor. Dette kan bidra til å skape et forvrengt virkelighetsbilde hvor man er av oppfattelsen av at alle har det kjempebra, er gjennomtrente og super-sunne eller steinrike med egen yacht, 3-4 firmaer og haugevis av venner med ubetinget admirasjon for alt de finner på. Dette kan selvfølgelig være en utfordring for hvem som helst. Men for meg er det klart at den gruppen som er aller viktigst å ta godt vare på i denne sammenhengen er ungdommer. Ikke bare er de en i utgangspunktet sårbar gruppe. De har også i motsetning til de fleste voksne enda ikke fått erfart nok av livet til at de kan stille seg kritisk til – og skille mellom ekstremtilfeller og redigeringer i sosiale media og den virkelige verden.
Hvordan kan så skolen bidra i forbindelse med disse utfordringene? Utfordringene med å forholde seg til virkeligheten på sosiale medier kan argumenteres for å peke på en mangel på kritisk tenking når det kommer til sosiale medier. Å utvikle evnen til kritisk tenking er som nevnt en del av det gjeldende læreplanverket. Men jeg sitter med inntrykket av at når det kommer til å arbeide med kritisk tenking i skolen så dreier fokuset seg fort i retning av to temaer. 1: å kunne vurdere nyhetskilder og deres troverdighet, 2: Å kunne stille kritiske spørsmål til fagstoff. Et eksempel fra matematikken kan være å vurdere om svaret man har regnet seg frem til er rimelig. Selv om dette også er viktig mener jeg at det må bli mer fokus i skolen på å utvikle kritisk tenking på de arenaene som elevene oppholder seg i dagliglivet. For la oss være ærlige, sosiale medier kommer trolig til å være en stor del av hverdagen til de fleste elever resten av deres liv. Det vil si at elevene trenger å utvikle sin kompetanse i kritisk tenking på dette området for å kunne mestre, i hvert fall en stor del, av livet sitt. Livsmestring er jo også en del av de tverrfaglige temaene i skolen. Dermed blir det for meg veldig tydelig hvor viktig det er at skolen kan bidra til en god opplæring på feltet.
Ser vi så i læreplanen for samfunnsfag kan vi se at samfunnsfag er et sentralt fag for at elevene skal bli kritisk tenkende borgere. (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 2). Videre kan vi se blant kompetansemålene for 10. trinn at vi finner mål som «reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser utvikles og utfordres i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan man kan håndtere påvirkning og uønskede hendelser» og «vurdere på hvilke måter ulike kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema, og reflektere over hvordan algoritmer, ensrettede kilder eller mangel på kilder kan prege forståelsen vår» (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 10-11). Dette er eksempler på kompetansemål som legger til rette for arbeid i skolen hvor elevene kan øke sin bevissthet og kritiske tilnærming til deres digitale hverdagsliv og alt som følger med. Men det avhenger av at den enkelte lærer, kollegium og skoler ser betydningen av å bruke tilstrekkelig med tid på temaet.
Jeg sitter ikke på noe fasitsvar på om opplæringen burde gjøres på den ene eller den andre måten. Faktisk har jeg ingen anelse om hva som er mest hensiktsmessig fremgangsmåte. Det jeg derimot er sikker på er at å arbeide med kritisk tenking i forbindelse med sosiale medier vil være uvurderlig for fremtidige generasjoner. Utforskende arbeid på «deres» arena er heller ikke helt umulig å forestille seg at de kan finne motiverende. Er ikke undervisning om ting man trenger i hverdagslivet noe man har skreket om i lange tider allerede…?
Aalen, I. & Iversen, M, H. (2021). Sosiale medier (2. utg). Fagbokforlaget.
Elvebakk, L., Engebretsen, B. & Walseth, K (2018). Ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. I Øksnes, M., Sundsdal, E & Haugen, C, R. (red.), Ungdoms, danning og fellesskap: Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv. (s. 81-103.) Cappelen damm akademisk
Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/saf01-04?lang=nob
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/?lang=nob