Av Lotte Torheim
Sosiale medier er den nye hverdagen
Det er vel ingen hemmelighet at det har skjedd store digitale fremskritt bare de siste ti til tjue årene. Det stilles høyere krav til digital kompetanse enn noen gang, og fastslått i LK20 skal opplæringen ruste elevene til det videre samfunnsliv. Med et særlig økt fokus på folkehelse og livsmestring. Dersom fremtidige lærere investerer mye, og god, tid på å håndtere utviklingen vil trolig elevene bli mer rustet til fremtiden.
Skolen må arbeide i takt med utviklingen i samfunnet, og da særlig med et økt fokus på sosiale mediers posisjon. Sosiale medier har kommet for å bli, og flere bruker flere plattformer for å uttrykke seg på (Medietilsynet, 2022). Vi trenger å øke bevisstheten omkring sosiale mediers påvirkning på barn og unge, og da særlig hvordan dette påvirker tanker om egen kropp. Barn og unge blir påvirket negativt av hvordan kroppsidealer blir fremstilt på sosiale medier (Elvebakk, Engebretsen & Walseth, 2018), og dette er noe skolene må ta seriøst. Et godt arbeid i håndteringen av denne utviklingen kan være viktig for å fremme kritisk bruk av sosiale medier og et positivt samspill på skolen, og i livet ellers. I tillegg til å håndtere utviklingen, vil arbeid i takt med utviklingen være aktuelt i skolen.
Medietilsynet viser i sin rapport at omtrent 90 prosent av 9-18 åringene bruker sosiale medier i 2022 (Medietilsynet, 2022, s. 1). Fra barna er 13 år er så og si alle på sosiale medier gjennom minst én plattform. Dette vil si at, omtrent alle elever i skolen kjenner til sosiale medier. Elevene vet trolig hva Youtube, Snapchat eller Tiktok er allerede før de blir introdusert med det på skolen. Dagens samfunn, og ikke minst skole, må henge med. Det vil kreve en mye større opplæring i digitale kunnskaper, nettvett og en virkelighetsforståelse av hva som er «den virkelige verden». Det er her jeg synes det blir viktig å snakke om evnen til å kunne tenke kritisk.
Hvorfor sosiale medier?
Først og fremst må vi kjenne til hvorfor sosiale medier blir brukt av så mange som det gjør. Sosiale medier er en medieplattform som gjør det enklere å vise hvem man er eller ønsker å være (Elvebakk m.fl., 2018, s. 81). Mennesker fra hele verden kan potensielt se innlegget ditt på Instagram. Ettersom man har et stort publikum, er det naturlig å prøve å fremstå som den beste versjonen av seg selv (Aalen & Iversen, 2013, s. 63).
Gjennom ulike plattformer på sosiale medier kan man styrke relasjoner på en helt annen måte. Tilgjengeligheten av sosiale medier i dag, gjør det enklere å holde kontakten med vennene sine etter skoletid for eksempel. Det er mulig å holde kontakten med familie og venner på andre siden av jordkloden, samtidig som sosiale medier åpner opp for flere måter å kommunisere på.
Som menneske har man et stort behov for annerkjennelse og et fellesskap å høre til (Aalen & Iversen, 2013, s. 60). Aalen og Iversen (2013, s. 56) viser til funksjonen «likes», som en faktor som kan vise til popularitet. Ved at barn og unge søker etter annerkjennelse, og da gjerne gjennom antall likes, tror jeg at sosiale medier automatisk blir mer avhengighetsskapende. For hvor givende er det ikke å få mye respons på noe man er stolt over? Selvsagt vil man gi av seg selv dersom man har muligheten, tenker jeg. Sosiale medier er veldig tilgjengelig i dagens hverdag, noe som jeg tror er én av grunnene til at antallet av brukere er høyt.
Kroppsbilde og sosiale medier
Dagens unge er som nevnt mye på sosiale medier. Der foreldregenerasjonen tok en prat over en kaffe, skriver dagens barn meldinger til hverandre via mobiltelefonen eller en annen skjerm. Sosiale interaksjoner er mer tilgjengelig enn tidligere, noe som både er positivt og negativt. Ved at elever er mye på internett, kan en stille seg spørsmålet om det er skadelig for deres kroppsbilde.
Flere forskere har pekt på at opplevelsen av å ikke nå opp til samfunnsskapte kroppsidealer kan føre til utvikling av et negativt kroppsbilde (Elvebakk m.fl., 2018, s. 82). Et kroppsbilde handler om en persons persepsjoner, tanker og følelser av egen kropp, der det er den subjektive opplevelsen av kropp som er sentralt. Ungdom, både gutter og jenter, blir påvirket negativt av andres kropper på sosiale medier (Elvebakk m.fl., 2018, s. 99), hvor det selvsagt er på forskjellig grunnlag. Av egen erfaring har jeg møtt elever som ikke tillater seg å si positive ord om seg selv og sin kropp, fordi de rett og slett vet at de andre ikke mener det samme. Jeg har også selv ikke turt å publisere bilder med meg i fokus, i frykt for at andre skal tenke negativt om meg som person. Dette er noe som jeg mener må snu. Vi må ta et ansvar for at ungdom i dag føler seg mer trygg i seg selv, og da spesielt på sosiale medier.
Sammenlikningsteorien til Festinger innebærer at personlig identitet utvikles gjennom at man sammenlikner seg med mennesker i sitt sosiale miljø som har de egenskapene man ønsker å ha selv. Miljø og kultur er det flere studier som er enige om at påvirker utviklingen av selvbilde i størst grad (Elvebakk m.fl.,2018, s. 83). Egenskapene man ønsker seg er et resultat av miljøet og kulturen man lever i, og dermed styrer miljø og kultur hvem man sammenlikner seg med. Elvebakk m.fl. (2018, s. 83) viser til at ungdom, særlig jenter, uttrykker misnøye med egen kropp i samtale med hverandre. Ungdom vurderer hverandres kropper opp mot hverandre, slik sammenlikningsteorien viser til, som er med på å øke misnøye med egen kropp.
Det vil være viktig å lære barn og unge om sosiale medias virkelighet. Bildene som dukker opp på skjermen, er ofte retusjerte, eller i en vinkel for å fremme en akseptert kropp. Ofte er bildene publisert som reklame, der man ofte ønsker en bestemt reaksjon, som for eksempel at noen kjøper et produkt eller et ønske om oppmerksomhet ved kommentering.
Viktig å øke bevissthet omkring sosiale mediers påvirkning av egen kropp
Et kjennetegn på sosiale medier er at mediene er multimodale, og at bruken av bilder er dominerende (Elvebakk m.fl., 2018, s. 81). Det betyr dermed at det stilles høyere krav til elever om å tolke og vurdere hver modul i for eksempel Instagraminnlegget eller videoen som blir delt på Snapchat. Når en alltid må vurdere og stille seg kritisk til «er dette faktisk slik virkeligheten er?», kreves det et visst nivå av kritisk tenkning. Det handler om en evne til å stille de gode spørsmålene. Hva er det ved dette bilde som er realistisk? Hvorfor tror du at dette bildet ble publisert?
Som en del av opplæringens verdigrunnlag, skal elevene lære at kritisk tenkning og etisk bevissthet både er en forutsetning for og en del av det å lære i mange ulike sammenhenger, og bidrar til at de utvikler god dømmekraft (Kunnskapsdepartementet, 2017). På sosiale medier behøves det en god dømmekraft når en alltid må vurdere og reflektere over hvorfor og hva jeg ser. Ved å fokusere på å ha et kritisk blikk, tror jeg at flere elever enklere vil kunne klare å skille mellom sannheter og usannheter som frontes på sosiale medier.
Røthing (2020, s. 27) poengterer at elever må utvikle evnen til å skille mellom antakelser som er sanne eller falske, gyldige eller ugyldige. Spørsmålet om hvordan elever skal lære seg kritisk tenkning, er svært omfattende. Likevel er det verdt å nevne at de gode spørsmålene kommer ikke av seg selv. Hva er det elevene bør stille seg kritisk til? Er det prisen på tomater i kundeavisen eller er det hvordan influenserne poserer på bildene? Jeg tenker begge deler.
I sammenheng med sosiale medier og kroppsbilde bør det fokuseres på å utvikle et kritisk blikk på hva man faktisk ser på sosiale medier. Jeg tenker at det er viktig å ha en åpen dialog med elevene. Ved å investere tid i gode samtaler, vil det kunne styrke klassemiljøet, og holdningene til elevene på internett. Med fordel bør det øves på å sette ord på følelsene sine, og da gjerne i sammenheng med bilder som blir delt. Spørsmål som «hva tenker du når du ser dette bilde?», «tror du dette er realistisk?» er gode spørsmål å stille ettersom det åpner opp for refleksjon. Siden sosiale medier blir brukt mye av mange, er det viktig at skolen jobber med dette.
I skolen kreves det av lærerne å gi elevene en god opplæring i hvordan en kan klare å skille ut hva som faktisk er sant og ikke. Teknikker som å dobbeltsjekke kilder, stille spørsmål og samtaler om påvirkning, er noe som vil være viktig å bringe inn i skolen. Siden sosiale medier blir brukt mye av mange, er det viktig at skolen jobber med dette.
Kilder
Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier (2. utg.). Fagbokforlaget.
Elvebakk, L., Engebretsen, B. & Walseth, K. (2018). Kroppen på Instagram: Ungdoms
refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. I M. Øksnes, E. Sundsdal & C. R. Haugen (Red.), Ungdom, danning og fellesskap: Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv (s. 81-106). Cappelen Damm akademisk.
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for
grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/?lang=nob
Medietilsynet. (2022). Barn og unges bruk av sosiale medier. Medietilsynet.
Røthing, Å. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning.
Cappelen Damm akademisk.