Av Magnus Aa Engzelius
En undersøkelse fra 2018 viste at nært opp imot alle norske tenåringer i 15-16 årsalderen har egen smarttelefon (Medietilsynet, 2018). Man kan jo se for seg at denne statistikken ikke har sett store endringer de siste fem årene. Den økende bruken av smarttelefon vil også si en økende bruk av sosiale medier, som vi vet ungdommer i dag er svært opptatt av. Ungdomstiden kan være utfordrende for mange, og overgangen til voksenlivet byr på kroppslige, følelsesmessige, sosiale og kognitive utfordringer. Kroppen har en sentral rolle for ungdommene når det kommer til identitet og selvopplevelse. For noen ungdommer vil det å perfeksjonere kroppens feil og mangler komme til syne i form av risikoatferd, når opptattheten av egen kropp blir altoppslukende (Stänicke, u.å.). Men hva skjer når disse ungdommene konstant eksponeres for kroppspress gjennom sosiale medier? Og hva er skolens ansvar og rolle oppi alt dette?
Kroppspress i sosiale medier
Smarttelefoner og internett har tatt fullstendig over livene våre, og så mye som ni av ti nordmenn bruker sosiale medier. De som bruker det mest er tenåringer og unge voksne (SSB, 2023). En av de mest brukte plattformene blant unge på sosiale medier er Instagram, som på den ene siden er flott for å dele bilder og videoer med venner. Man kan følge de brukerne som publiserer innhold man selv interesserer seg for. Samtidig kan Instagram på den andre siden være skadelig i form av kroppspress og kroppsidealer. Medaljens bakside kommer til syne i det ungdommers psykiske helse påvirkes negativt av de sosiale mediene. Det er en sammenheng mellom bruk av sosiale medier som Instagram og en økt rapportering av psykiske utfordringer blant ungdom. Deler man inn utfordringene blant kjønn ser man at jenter i større grad sliter med depresjon, angst og dårlig selvbilde. Guttene sliter mer med aggressive reaksjoner og atferdsvansker. Når det gjelder ungdoms identitet og selvbilde, ser man i dag at de påvirkes gjennom å sammenligne seg med andre på sosiale medier (Brattøy, Rosvoll & Eines, 2019). Sosiale medier kan altså i tillegg til å være en fin sosial plattform også føre til negative konsekvenser for barn og unge. Men hvordan kommer dette til syne blant elevene i skolen?
Elevenes syn på kroppspress
Gjennom egne erfaringer som lærer i ungdomskolen har jeg fått et innblikk i bruk av sosiale medier blant elevene. På de skolene som ikke har mobilforbud eller mobilhotell bruker elevene mobilen flittig i alle friminutt og matpauser. De sender hverandre selfies på Snapchat, ser på Tiktok-videoer eller scroller på Instagram. Man kan observere hvordan elevene sitter klistret til hver sin skjerm i små grupper rundt omkring på klasserommet. De sosiale mediene brukes altså flittig, men ikke bare på skolen. Mest skjermtid har nok disse elevene i det de kommer hjem fra skolen. Men hva gjør de sosiale mediene med selvbildene deres, ifølge elevene selv?
En studie gjort av Elvebakk, Engebretsen og Walseth viser hvordan en gruppe elever ved en skole i Norge forholder seg til kroppspress gjennom sosiale medier (2018, s. 81-106). Studien viste at de dominerende kroppsidealene elevene påpekte, går overens med tidligere studiers funn. Elevene kom frem til at det er to dominerende kroppsidealer for jenter. Den ene idealkroppen har lite fett, er høy og slank og med smal midje. Den andre idealkroppen er også slank, men med litt mer kvinnelige former. Når det gjelder guttenes kroppsideal, kom elevene frem til at det skal være en maskulin, atletisk kropp med lite fett og definerte muskler. Elevene uttrykte at deres syn på egen kropp til en viss grad påvirkes av det de eksponeres for gjennom sosiale medier, men også av venner og andre de omgås. I lys av Festingers sosiale sammenlikningsteori, sammenligner elevene seg med hverandre ved observasjon og speiling gjennom bevisste eller ubevisste psykiske prosesser (Elvebakk, Engebretsen og Walseth, 2018, s. 83). I tillegg kommer det frem at elevene kommenterer hverandres kropper, men at dette er mest utbredt blant gutter når de kommenterer jentene. Studien viste at fokuset sosiale media har på det ytre, påvirker hvordan elevene ser på seg selv og oppfatter eget utseende.
Med andre ord uttrykker denne studien at innholdet på sosiale medier er med på å påvirke ungdoms selvbilde, når det kommer til idealer av kropp og utseende blant både gutter og jenter. Som lærer eller forelder frister det kanskje å si til ungdommene: «Bare legg vekk mobilen, finn heller på noe bedre å gjøre enn å sitte foran skjermen hele dagen». I bunn og grunn hadde kanskje dette rådet hjulpet mange, men hvor enkelt er det egentlig for elevene å legge vekk mobilen?
Smarttelefon på nivå med kokain
Smarttelefonavhengighet handler gjerne om et overforbruk av det internett og de ulike appene gir oss av muligheter. Det er ikke smarttelefonen i seg selv man er avhengig av, men alt den inneholder som utskiller signalstoffet dopamin. Effekten bruk av smarttelefonen gir oss i form av dopamin kan faktisk sammenlignes med rusen man får fra kokain (NHI, 2021). Psykolog John Petter Fagerhaug har mye erfaring med mobilavhengighet og er spesialist innenfor dette feltet. Ifølge Fagerhaug fokuserer norske helsemyndigheter i altfor liten grad på problemet med denne avhengigheten, og at overdreven bruk av smarttelefon er på lang vei er blitt en felles avhengighet blant befolkningen (Kolosova, 2022). Med dette i mente er det enkelt å forstå hvorfor barn og unge kan slite med å legge fra seg mobilen. Noe som også kan sies å skape en ond sirkel, der vi tidligere har sett at ungdom påvirkers av kroppspress gjennom sosiale medier, og eksponeres for dette i stor grad ved den avhengigheten disse appene utsetter de for. Likevel finnes det en organisasjon som kan hjelpe disse ungdommene i møte med sosiale medier- og mobilavhengighetens utfordringer når de skal forme sin identitet og selvbilde, nemlig skolen. Men hva kan skolen gjøre av tiltak for å forebygge og hjelpe elevene på veien mot selvstendige voksne, med gode verktøy for å håndtere møte med den digitale verdens kroppsidealer?
Forankret i læreplanverket
I den nye læreplanens overordna del under Sosial læring og utvikling, står det at skolen skal legge til rette for elevenes sosiale læring. Videre formidles det blant annet at elevers selvbilde og identitet skapes i samspill med andre. Den sosiale læringen skal skje i skolens regi gjennom aktiviteter og undervisning (Kunnskapsdepartementet, 2017). Som nevnt tidligere påvirkes elevenes selvbilde og identitet gjennom påvirkning fra både medelever og venner i det daglige, men også fra innhold på sosiale medier som Instagram. Her har skolen et ansvar som omhandler hvordan elevene formes som individer, og gi rom for utvikling av gode selvbilder hvor hver elev trives i sin egen kropp og i eget sinn. Et annet sentralt aspekt i den overordna delen av lærerplan er de tverrfaglige temaene som skal gå igjen i all undervisning i skolen. Et av disse er Folkehelse og livsmestring. Det presiseres at elevene gjennom undervisningen skal få kompetanse som fremmer god helse, både psykisk og fysisk. Dette skal legge grunnlaget for at elevene klarer å ta ansvarlige valg i livet. Det er avgjørende at elevene utvikler en trygg identitet og et godt selvbilde i barne- og ungdomsårene. Begrepet mediebruk kommer også til syne i denne delen av overordna del, innenfor tema fysisk og psykisk helse (Kunnskapsdepartementet, 2017). Disse retningslinjene som tar for seg utviklingen av elevers identitet og selvbilde er altså fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet, og fremhever viktigheten av dette i skolen. Likevel er det hver enkelt lærers ansvar å formidle og undervise i disse temaene på en god måte i klasserommet.
Skolens ansvar – trygghet og tilhørighet
Man tenker kanskje umiddelbart at den beste måten å hjelpe elever gjennom jungelen av sosiale medier er å fortelle de at alle er god nok som de er, og at det man eksponeres for av kropper på sosiale medier ofte er uoppnåelige idealer eller retusjerte bilder. Dette er en god tanke på papiret, men hvor mye det hjelper sårbare ungdommen i skolen er en annen sak. Det som derimot kan bidra til god utvikling av elevenes selvfølelse og selvbilde er et trygt og godt læringsmiljø. Dag Roaldset, Høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud, har skrevet en artikkel på Utdanningsnytt som tar for seg nemlig dette. Han skriver at det er lærerens ansvar å lede klassen slik at trygge og gode relasjoner bygges, med en kultur for læring og samarbeid. Positive relasjoner mellom elever og lærer trekkes frem som sentralt. Om elevene opplever et trygt læringsmiljø i klassen, bidrar dette til utvikling av god selvfølelse og godt selvbilde. Elevene trenger menneskelig aksept og anerkjennelse for den de er, uansett hvordan de presterer skolefaglig (Roaldset, 2022).
Om alle lærere hadde sett hver enkelt elev, jobbet aktivt for at alle i klassen skal føle tilhørighet og trygghet, lagt en innsats i relasjonsbygging og skapt et læringsmiljø som fremmer utvikling av god selvfølelse tror jeg mange elever hadde følt seg bedre i egen kropp. Sosiale mediers bidrag til kroppspress er reelt, og man forholde seg til det. Å hjelpe elevene med utvikling av egen selvfølelse og eget selvbilde som lærer, ser jeg på som helt sentralt for å bedre den psykiske delen av norsk folkehelse i dag.
Referanser
Brattøy, S. C., Rosvoll, Å. & Eines, T. F. (2019, 13. desember). Hyppig bruk av sosiale medier kan gi ungdom psykiske utfordringer: Sykepleien. https://sykepleien.no/forskning/2019/11/hyppig-bruk-av-sosiale-medier-kan-gi-ungdom-psykiske-utfordringer
Elvebakk, L., Engebretsen, B. & Walseth, K. (2018). Kroppen på Instagram: Ungdoms refleksjon rundt kroppsideal og kroppspress. I M. Øksnes, E. Sundsdal & C. R. Haugen (Red.), Ungdom, danning og fellesskap: Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv (s. 81-103). Cappelen Damm Akademisk.
Kolosova, S. (2022, 21. februar). Hver uke mister en ungdom en dag av livet til mobilen sin. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/47Kz4R/hver-uke-mister-en-ungdom-en-dag-av-livet-til-mobilen-sin
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Medietilsynet. (2018, 4. april). Stadig flere barn får mobiltelefon: Aktuelt 2018. https://www.medietilsynet.no/nyheter/nyhetsarkiv/aktuelt-2018/stadig-flere-barn-far-mobiltelefon/
Norsk Helseinformatikk. (2021, 18. mars). Avhengighet av smarttelefon og internett. Psykisk hele: Rus og avhengighet. https://nhi.no/psykisk-helse/rus-og-avhengighet/avhengighet-av-smarttelefon-og-internett/?page=1
Roaldset, D. (2022, 4. april). Selvfølelsens betydning for elevenes læring og utvikling. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/dag-roaldset-selvfolelse-skole/selvfolelsens-betydning-for-elevenes-laering-og-utvikling/148574
Statistisk Sentralbyrå. (2023, 1. mars). Ni av ti nordmenn bruker sosiale medier: Teknologi og innovasjon. https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt/statistikk/bruk-av-ikt-i-husholdningene/artikler/ni-av-ti-nordmenn-bruker-sosiale-medier
Stänicke, L. I. (u.å.). Ungdomstid, kroppen og selvet. Rådet for psykisk helse. https://psykiskhelse.no/psykiskoppvekst/psykens-byggesteiner/ungdomstid-kroppen-og-selvet/