Av Lasse Lovin Bendiksen

Dagens ungdom lever i en kompleks medievirkelighet der sosial medier som eksempelvis Instagram spiller en betydningsfull rolle ifølge Elvebakk, Engebretsen og Walseth (2018, s. 81). Mange av disse ungdommene blar igjennom hundrevis av bilder daglig, på ulike plattformer og mange av idealene som møter dem på sosiale medier er uoppnåelige.

Vi ser stadig flere ungdommer som sliter med kroppskomplekser ifølge nasjonale tall fra Ungdata (Bakken, 2018). I Norge rapporteres det om at 35% av jenter og 10% av gutter opplever et stort press om å se bra ut. Undersøkelsen viser også at kun 41% av guttene og 20% av jentene er fornøyde med sin egen kropp og utseende (Bakken, 2018). Når jeg tar innover meg denne statistikken, blir jeg skremt og bekymret for barn og unge som vokser opp i dag. Jeg ønsker derfor å ta for meg og se nærmere på hvordan sosiale medier påvirker ungdommen, og hvordan vi kan gripe fatt på problemstillingen i skolen.

Sosiale mediers makt

Hvor mye makt har egentlig sosiale medier på ungdom, og i hvor stor grad blir ungdommen påvirket av disse mediene? Tall fra FHIs rapport om psykisk helse i Norge som viser til at 77 prosent av barn og unge oppgir å bruke tid på internett daglig (Folkehelseinstituttet, 2018). I tillegg legger statistisk sentralbyrå tall på bordet som viser at 90 prosent av unge mellom 16-24 år bruker sosial medier daglig, eller tilnærmet daglig (Statistisk sentralbyrå, 2017). Sosiale medier er en plattform der de fleste mennesker ønsker å bli anerkjent og inkludert av andre. Vi mennesker ønsker jo å bli akseptert og likt av flest mulig. Vi er bygget på en måte som gjør at vi ønsker å vise den beste versjonen av oss selv, den såkalte «perfekte fasaden».
I følge Seibel (2019) er det å gi uttrykk for hvem man er, en stor del av sosiale medier. Men spørsmålet man bør stille seg er om vi egentlig er ærlig med oss selv og andre i forhold til det vi deler. Som oftest er det hundrevis som ser det vi legger ut på sosiale medier. Jeg tror derfor at mange unge tenker at det viktigste er hvordan andre ser og tenker om dem, og ikke hvordan de selv føler seg i sin egen kropp. Elvebakk et al. (2018, s. 81) mener at sosiale medier er blitt en arena der man i større grad viser hvem man vil være, enn hvem man egentlig er, dette fordi det er mulig å forsterke det positive og redigere bort eller unngå å vise det negative ved en selv.
Sosiale medier er en gullgruve for business når det kommer til salg av produkter og klær. De lurer ungdommer trill rundt gjennom reklamer for produkter og klær. Det popper opp reklamer daglig med pene modeller som viser frem klær eller hudprodukter som ungdommen ønsker seg. Dette fordi de ser pene modeller eller forbilder gå god for produktene. Men den dagen klærne eller produktene endelig ankommer i posten, så innser en gjerne at de ikke ser like bra ut på en selv som den perfekte modellen i reklamen. Hudproduktene som ble kjøpt gir ikke den rene huden eller effekten som modellen på bilde viser til, fordi det er hentet inn modeller som allerede har kjempefin hud, eller er at uren hud er redigert. Flere undersøkelser viser nemlig til at media har enorm betydning som formidler av kroppsideal, derfor burde også media tillegges et ansvar for unges kroppsmisnøye ifølge Elvebakk et al. (2018, s. 84).

Realiteter

Alle generasjoner har på hver sin måte måttet forholde seg til skjønnhetsidealer. De fleste studiene innenfor dette feltet viser til en markant økning i ungdommer som opplever press om å se bra ut, og ikke er fornøyde med sin egen kropp og utseende. Det er ikke til å legge skjul på at sosiale medier spiller en stor rolle i denne markante økningen. Før sosiale medier kom på banen var det venner, kjendiser og andre ungdommer i nærmiljøet som hadde størst påvirkningskraft og som unge sammenliknet seg med i forhold til kropp og utseende. Eksempel på generasjoner som vokste opp på en slik måte er våre foreldre. Men i dag blir sosiale medier hyppig brukt i sosiale sammenhenger, nye medier er blitt tilgjengelig og i tillegg har tidsbruken økt betraktelig ifølge Fritze, Haugsbakk og Nordkvelle (2017). Det vil si at unge har et betydelig antall flere forbilder, modeller og generelt andre personer å sammenlikne seg med.
Derfor vil jeg trekke frem Festingers sosiale sammenlikningsteori. Den innebærer at personlig identitet blir utviklet gjennom at vi mennesker sammenlikner oss med andre i vårt sosiale miljø som har de egenskapene som vi selv ønsker (Elvebakk et al., 2018, s. 83). Denne teorien kan kobles opp mot sosiale mediers påvirkning på unges syn rundt kroppsideal. Kroppsideal kan sees på som en kropp med høy sosial verdi (Elvebakk, et al., 2018, s. 83). Disse kroppene med høy sosial verdi dukker opp flere titalls ganger på unges skjermer når de scroller på sosiale medier. Sammenliknet med tidligere da unge hadde betydelig mindre antall folk å sammenlikne seg med og ble på langt nær like mye eksponert for andres kropper, som etter sosiale medier kom på banen.
Ifølge Aalen (2015, s. 114) er veldig mange av de som har negative kroppsbilder opptatt av å se på de som anses å være penere eller bedre enn seg selv.

Dette mener jeg er usunt for ungdommers psykiske helse og selvbilde, det bidrar til at ungdom får et negativt kropps- og selvbilde, som igjen kan gi psykiske plager. Skogen og Hjetland (u.å) viser til en sammenhengene negativ effekt sosiale medier har på livskvalitet, angst og depresjon.

Skolens rolle og måter å jobbe med temaet i skolen

Det er ikke slik at vi kan forvente at ungdommene selv skal forstå påvirkningskraften, og den negative effekten sosiale medier kan ha på deres selvbilde og kroppsbilde. Jeg mener derfor at skolen har en sentral rolle i dette arbeidet. Det bør jobbes med å fremme digital bevissthet og kritisk tenkning i skolen. Flere forskere peker ifølge Elvebakk et al. (2018, s. 82) på at opplevelsen av å ikke nå opp til samfunnskapte kroppsidealer fører til at ungdommer utvikler et negativt kroppsbilde. I forbindelse med denne forskningen trekkes skolens oppgave frem, dette ved å gi elevene et positivt fysisk selvbilde ifølge Engene (2014, i Elvebakk et al., 2018, s. 82.).

I Læreplanens Overordna del, under «Sosial læring og utvikling», formidles det at elevenes identitet og selvbilde skal utvikles i undervisning og gjennom andre aktiviteter i skolens regi (Kunnskapsdepartementet, 2017). Med andre ord; den faglige læringen kan ikke isoleres fra den sosiale læringen. Et sterkere fokus på arbeid med det tverrfaglige temaet i læreplanen, «folkehelse og livsmestring» mener jeg kan ha en positiv effekt.

Norskfaget

I norskfaget er det mulig å bruke retorisk analyse for å sette fokus på bevissthet og kritisk tenkning rundt at en blir påvirket, overbevisst og nærmest diskriminert av sosiale medier (Elvebakk et.al, 2018, s. 86). Elevene kan selv velge en profil på eksempelvis Instagram, der de får i oppgave å identifisere kroppsideal som kommer til uttrykk. At elevene selv får velge profiler vil kunne bidra til at de bevisstgjøres og reflekterer over de profilene og personene de til daglig ser på når de blar på de sosiale mediene. De kan arbeide med å reflektere over hvilke virkemidler som blir brukt for å fremstille personer på en spesifikk måte, slik som produktplassering, lys, vinkler og retusjering. Eksempelvis se på undertøysmodeller og hvordan de fremstilles for å selge produkter, og hvordan de bruker private kontoer på Instagram for å påvirke og hva som er bakgrunnen for dette. Jeg mener en slik type tilnærming i norskfaget vil belyse og bevisstgjøre elevene til å tenke kritisk rundt sosiale medier og den påvirkningskraften mediene de bruker har.

Kroppsøving

Oliver og Kirk (2015) har en spennende aktivistisk tilnærming til kroppsøving, som jeg mener kan benyttes i kroppsøving som et tverrfaglig arbeid med «folkehelse og livsmestring». En av de viktige elementene Oliver og Kirk (2015) trekker frem er fokus på kropp og kroppslige erfaringer. Dette innebærer at elevene ved aksjon får mulighet til å prøve ut og reflektere over nye aktiviteter, som kan innebære et kritisk perspektiv på hvordan kropp og kroppsideal fremstilles i media, i skolen og i samfunnet generelt (Elvebakk et.al, 2018, s. 86). I en slik tilnærming kan det jobbes med elevenes selvverd, som vil være deres behov for å tenke positivt om og verdsette seg selv (Skaalvik og Skaalvik, 2019, s. 85). Selvverd vil også være en forutsetning for god mental helse, som jeg mener er viktig for ungdommen. Selvverdet kan bygges ved bruk av en slik tilnærming, gjennom at elevene får utforske, prøve seg frem og reflektere over de tingene de mestrer og alle de mulighetene din egen kropp gir deg snarere enn begrensningene.

Samtidig som man skal belyse sosiale mediers bakdeler mener jeg det vil være sentralt å ikke utelukkende fokusere på den negative påvirkning sosiale medier har på ungdommers kroppsideal og selvbilde. Jeg mener ikke at man bør jobbe imot sosiale medier, men lære å bruke det på riktig måte. Elevene bør være i stand til å ha en digital bevissthet og kunne tenke kritisk. Grunnen til dette er at det også er mange positive sider ved sosiale medier. For eksempel kan sosiale medier brukes for å spre budskapet om kroppspositivitet, aksept og mangfold. Eksempelvis vil sosial medier kunne være en plattform som fremmer sunne kroppsbilder samt øker bevisstheten om kroppspressets skadelige virkning. I følge Flekkøy (2022) er det viktig at ungdommen utfordres på å motstå idealene, samt ta grep når det kommer til hvordan de bruker sosiale medier og hvem de følger der, og ikke minst bli beviste på hvordan de snakker til hverandre om kropp. Jeg mener også det vil være fordelaktig å inkludere foreldrene i problemstillingen, slik at de kan være bevisste, støttende og veiledende ovenfor barna deres. Vi må jobbe sammen med ungdommen for å kjempe imot kroppspresset, slik at de kan utvikle positive selvbilder!

Referanser

Aalen, I. (2015). Sosiale medier. Bergen: Fagbokforlaget.

Anders Bakken, 2018, Ungdata, nasjonale resultater. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/5128/Ungdata-2018.%20Nasjonale%20resultater.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Elvebakk, L., Engebretsen, B. & Walseth, K. (2018). Kroppen på Instagram: Ungdoms refleksjon rundt kroppsideal og kroppspress. I M. Øksnes, E. Sundsdal & C. R. Haugen (Red.), Ungdom, danning, og felleskap: Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv: (s. 81-103). Cappelen Damm Kademisk

Flekkøy, K. G./Norges idrettshøyskole (2022, Juni, 27.) Ungdom kan takle kroppspress ved å lære seg hva som er normalt. Forskning.no. (09.11.23). https://forskning.no/forebyggende-helse-mat-og-helse-norges-idrettshogskole/ungdom-kan-takle-kroppspress-ved-a-laere-seg-hva-som-er-normalt/2041123

Fritze Y, Haugsbakk G, Nordkvelle YT. Digitale forstyrrelser i skolen – erfaringer med begrensninger av elevers mobilbruk. Norsk pedagogisk tidsskrift. 2017; 101(3): 201-12. Tilgjengelig fra: https://www.idunn.no/npt/2017/03/digitale_forstyrrelser_i_skolen

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del-verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob

Oliver, K. L. og Kirk, D. (2015). Girls, Gender and Physical Education: An Activist Approach. London, UK: Routledge.

Seibel, B. (2019). Insta-Identity: The construction of Identity Through Instagram. Portland State University. https://pdxscholar.library.pdx.edu/honorstheses/747/

Skaalvik, E. M og Skaalvik, S (2019). Motivasjon for læring: Teori og Praksis. Universitetsforlaget.

Skogen, J. C. & Hjetland, G. J. (u.å). Blir ungdoms psykiske helse påvirket av sosiale medier? Psykiskhelse.no (09.11.23) https://psykiskhelse.no/psykiskoppvekst/fellesskap/blir-ungdoms-psykiske-helse-pavirket-av-sosiale-medier/

Statistisk sentralbyrå. (2017). Tabell antall brukere av sosiale medier daglig eller nesten daglig i 2017. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/11437/tableViewLayout1/?rxid=25673cdd-4a86-47ea- 9c4a-07b162a35079