Av Stine Merete Lassesen
Det moderne samfunnet har medført en eksplosiv vekst av sosiale medieplattformer, som Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat, og disse har endret måten mennesker kommuniserer, deler informasjon og opprettholder forbindelser på. Samtidig har denne teknologiske revolusjonen introdusert nye utfordringer og konsekvenser, spesielt blant unge mennesker. Dette innlegget tar sikte på å undersøke og analysere de komplekse forholdene mellom sosiale medier, frykt for å gå glipp av noe (FoMo), og deres påvirkning på ungdommens psykiske helse. Gjennom en vurdering av disse faktorene skal jeg forsøke å forstå de potensielle konsekvensene sosiale medier kan ha for dagens ungdom, og diskutere forebyggende tiltak.
Sosiale medier som en kilde til press
Majoriteten av befolkningen, spesielt ungdom, har sannsynligvis opplevd situasjoner hvor de har følt seg utilpass på grunn av manglende samspill med sosiale normer og forventninger. Dagens ungdom er spesielt utsatt for ulike former for press, deriblant kroppspress, prestasjonspress og behovet for å passe inn i bestemte sosiale grupper. Sosiale plattformer har spilt en betydelig rolle i å forsterke disse faktorene. Sosiale medier har blitt et kraftig verktøy for å formidle bilder av hva som anses som den «ideale» kroppen, noe som kan føre til en dyp følelse av utilstrekkelighet blant unge mennesker. Bildene som fremstilles på disse plattformene er ofte nøye selektert og redigert for å oppnå det «perfekte» utseendet, og dette skaper uoppnåelige standarder for mange. Dette kan føre til økt press blant ungdommen for å tilpasse seg de ideale kroppsbildene. Samtidig står unge mennesker overfor press for å prestere både innenfor skole og idrett. Den konstante sammenligningen med jevnaldrende og forventingene om å oppnå toppkarakterer eller dominere på idrettsbanen kan være overveldende. Dette presset fra flere kanter kan føre til betydelig stress og angst blant ungdom. I en artikkel fra ungdata (Eriksen et al., 2020) trekkes det frem at jenter sliter mest med psykiske helseplager. I en nærmere undersøkelse av hva som gir plagene, knyttes dette nettopp til skolerelatert stress, krav og press i sammenhenger med kropp og utseende.
Artikkelen påpeker også hvor stor rolle sosiale medier har i mange ungdommer sitt liv, og at ungdom som bruker sosiale medier mer enn tre timer daglig har større psykiske helseplager enn de som har moderat bruk (Eriksen et al., 2020).
Sosiale medier som en katalysator for FoMo
Frykt for å gå glipp av noe, eller såkalt FoMo, er en bekymring som har blitt stadig mer utbredt i den digitale tidsalderen. FoMo er en type sosial angst som oppstår når individer føler de går glipp av viktige hendelser, aktiviteter eller opplevelser som andre deltar i (Dæhlen, 2021). Denne bekymringen er forsterket av tilstedeværelsen av mobiltelefoner og konstant tilgang til sosiale medier og varslinger. Aalen og Iversen (2021, s. 60) påpeker at det stadig blir vanskeligere å unngå deltakelse i den digitale sfæren, inkludert bruk av mobiltelefon og deltakelse i sosiale medier. Dette skyldes menneskers fundamentale behov for anerkjennelse, kontakt og fellesskap, noe som ofte oppfylles gjennom online interaksjoner. Å være «offline» kan gi følelsen av å være ekskludert, noe som kan føre til redusert selvtillit og ensomhet.
FoMo kjennetegnes ved et ønske om å alltid være oppdatert på hva andre holder på med, og det kan være ødeleggende for ens psykiske velvære. Dæhlen (2021) knytter FoMo til en ond sirkel med overdreven bruk av mobiltelefoner og nettbrett. Selv om aldersforskjellen er betydelig, viser resultatene fra en undersøkelse blant personer i alderen 17 til 47 år at FoMo ikke er knyttet til alder. Dette understreker at FoMo er en utfordring som kan påvirke mennesker i ulike livsfaser, inkludert ungdom.
Forebyggende tiltak mot FoMo
Den mest effektive måten å fjerne FoMo er å kutte ut sosiale medier. Det vil redusere eksponeringen for konstante oppdateringer og varsler som kan utløse frykt og angst. Imidlertid er det urealistisk å forvente at dagens ungdom vil gi opp sosiale medier helt. Derfor er det viktig å implementere forebyggende tiltak som kan hjelpe ungdom til å håndtere FoMo på en sunnere måte. Rogndal (2018) argumentere for at det er viktig å bli bevisst over den tiden som brukes på sosiale medier og vurdere om det er mulig å begrense denne. Videre oppfordrer hun til å reflektere over hvorfor man bruker bestemte apper og hva som er motivasjonen bak denne bruken. Selvmedfølelsestrening er også en verdifull komponent i å hjelpe ungdom til å utvikle sunnere forhold til seg selv. Dette innebærer å behandle seg selv med samme omsorg og forståelse som man ville vist en god venn. Dersom ungdom lærer seg selvmedfølelse, tror jeg de vil stoppe å sammenligne seg med andre og dermed bry seg mindre om hva andre driver med.
Viktigheten av ansikt – til – ansikt – interaksjon
En annen forebyggende tilnærming er å oppmuntre til ansikt – til – ansikt – interaksjoner utenfor sosiale medier. Det kan bidra til å motvirke ensomhet og isolasjon, som er kjennetegnene på mennesker som lider av FoMo. Møter med virkelige mennesker og deltakelse i fysiske aktiviteter kan hjelpe unge til å oppleve autentiske sosiale forbindelser og redusere behovet for konstant online oppdatering.
Hvem har ansvaret?
Sosiale medier har en stadig økende innflytelse på elevenes liv, og dermed også skolemiljøet. Men er det slik at det er foreldrene som skal eller bør ta ansvar for barnas bruk av sosiale medier, eller har skolen også et ansvar? Her vil jeg argumentere for at et delt ansvar vil kunne være mulig, hvor både foreldrene og skolen lærer ungdommen om bruk av sosiale medier. I dagens digitaliserte samfunn er det nærmest uunngåelig at elevene er tilknyttet ulike sosiale medieplattformer. Dette gir skolen en unik mulighet til å inkludere sosiale medier som en del av læringsmiljøet og livsmestringen til elevene. Ved å integrere sosiale medier i læreplanen, kan skolen gi elevene redskaper til å navigere trygt og ansvarlig i den digitale verdenen. Samtidig kan skolen også spille en viktig rolle i å fremme bevissthet rundt utfordringer som kroppspress, FoMo og skadelige sosiale medievaner, og gi støtte til elever som trenger det. Det er en hårfin balanse mellom å inkludere sosiale medier som pedagogisk verktøy og å advare mot potensielle negative konsekvenser, men skolen kan spille en nøkkelrolle i å veilede elever gjennom dette komplekse landskapet. Dersom denne lærdommen videreføres på hjemmebane, og man får til et godt skole-hjem samarbeid knyttet til sosiale medier, tror jeg det kan ha en positiv effekt på elevenes bruk av sosiale medier og de negative konsekvensene man ser i dagens samfunn tilknyttet både mental helse, FoMo og press.
Sosiale medier som verktøy for positiv endring
Selv om sosiale medier kan være en kilde til press og angst, har de også potensial til å være et verktøy for positiv endring. Det er en stor arena for å kunne fremme viktige budskap om psykisk helse og selvaksept, og dersom dette formidles i større grad enn for eksempel hva som er den «ideale» kroppen, tror jeg vi vil kunne se en endring i både kroppspress og prestasjonspress.
For å oppsummere er sosiale medier, FoMo og press blant ungdom komplekse og sammenvevde fenomener som krever en helhetlig tilnærming. Mens sosiale medier gir fordeler som tilknytning og informasjonsdeling, har de også potensial til å forsterke negative mentale helseutfordringer. Forebyggende tiltak som bevissthet om skjermtid, selvmedfølelsestrening og fremme ansikt – til – ansikt – interaksjon, kan bidra til å redusere de negative konsekvensene av sosiale medier og FoMo. Dette vil i tillegg et godt samarbeid mellom skole og hjem kunne bidra til. Det er også viktig å forstå at sosiale medier har potensial til å være et verktøy til å oppnå en positiv endring, spesielt når det gjelder hva som formidles til ungdommen.
Referanseliste:
Aalen, I. & Iversen, M. (2021) Sosiale medier. (2.utg.). Fagbokforlaget.
Dæhlen, M. (2021). Slik gir du slipp på frykten for å gå glipp av noe.
Eriksen, I., Sletten, M., Bakken, A. & Soest, T. V. (2020) Stress, press og psykiske plager blant unge.
Rogndal, J. (2018) Selvmedfølelse – et redskap for å redusere stress.