Andrine Svea
Barn og unge som vokser opp i dag møter allerede tidlig på digital teknologi, som i stor grad legger til rette og påvirker deres tankesett, holdninger og erfaringer. Teknologien blir derfor fort en naturlig del av deres hverdag (Letnes, 2021, s. 226). Takket være den teknologiske utviklingen blir verden vi lever i mindre, og ulike digitale medier påvirker hvordan vi kommuniserer og samhandler med andre mennesker. Vi foretar oss sjelden noe lenger uten å etterlate digitale spor, og som individer kan vi i svært liten grad kontrollere hvem som får tilgang til denne informasjonen om oss. Et dagsaktuelt diskusjonstema rundt teknologiens rolle hos barn og unge er derfor i hvor stor grad det påvirker de valgene de tar, og holdningene de utvikler (Letnes, 2021, s. 240).
Sosiale medier og dens spredning
Hvordan definerer man sosiale medier? Sosiale medier er et begrep uten noen anerkjent definisjon, men blir ifølge Aalen (2015, s. 19) forklart gjennom spesielt to kjennetegn: sosiale medier legger til rette for flerkommunikasjon, og det er ikke et like klart skille mellom avsender og publikum. De samme menneskene kan både produsere og konsumere innhold på sosiale medier.
En relevant teori til å forklare spredningen av sosiale medier er diffusjonsteorien. Aalen (2015, s. 25) skriver at teorien forklarer hvordan ulike fenomen sprer seg- i dette tilfellet sosiale medier. Videre skriver hun at de første som tar i bruk et fenomen, har som regel høy sosial status, og derfor stor påvirkningskraft. De informerer om sosiale medier videre til sine bekjente, som igjen fører det videre. De siste som tar i bruk sosiale medier sier selv de ikke er interessert, men at det egentlig kan forklares dypere med at de har en generell lavere status og et mindre nettverk rundt seg til å videreføre informasjon om fenomenet.
Diffusjonsteorien kan sees i sammenheng med det Bourdieu ser på som sosial kapital. Han mente at den sosiale kapitalen refererer til profitten man får gjennom de forbindelsene man har, og de sosiale nettverkene man er en del av, for eksempel omgangskretsen din og tilgangen til support. Mengden kapital bestemmer derfor individets plass i samfunnet, og vil være med på å definere den du er og makten du innehar (Wilken, 2008, s. 39). Dette gjelder også på sosiale medier, og vises gjerne i antall likes og følgere. Her vil personer med et høyt antall følgere ha større påvirkningskraft på publikummet, og lettere ha tilgangen på support og likes.
Hvordan påvirker sosiale medier barn og unges utvikling av identitet og danning?
Medietilsynet (2020) står bak undersøkelsen Barn og medier 2020, hvor formålet med undersøkelsene er å gi en framstilling av barn og unges digitale mediebruk. Dette omfatter blant annet barn og unges digitale bruk og deltakelse, og deres kompetanse og dømmekraft. Undersøkelsen slår fast at 90 prosent av 9-18-åringene bruker sosiale medier i 2020, og fra barna er 13 år bruker tilnærmet alle sosiale medier.
Østerud (2007, s. 40) skriver at vi i dagens teknologiske samfunn ser en dreining mot en danningsprosess som er mer dynamisk enn tidligere. Mennesket danner seg i dialog med sine sosiale og kulturelle omgivelser, og er ikke lenger opptatt av å overta nedarvede kunnskaper og forestillinger. Det enkelte individ må selv ta stilling til det som sees på som universelle verdier, og ha friheten til å gjøre egne erfaringer gjennom livet. Det teknologiske samfunnet gjør også at dagens barn og unge må bli i stand til å overføre ressurser fra en kontekst til en annen, og kunne sammenligne flere ulike sosiokulturelle kontekster. Dette betyr at de på grunn av sosiale medier alltid må være i stand til å kunne tilpasse gammel kunnskap og erfaringer til nye arenaer. På den måten må dannelsen til fremtidens generasjoner være transformativ (Østerud, 2007, s. 52).
Sosiale medier gjør at all informasjon blir tilgjengelig for alle, og at «verden blir mindre». Barn og unge vokser ikke lenger opp med kun kunnskaper om tradisjoner og kulturelle verdier i det landet de bor i, men får gjennom sosiale medier innsikt i hvilke holdninger og verdier som er viktige i andre land og kulturer. På den måten gjør sosiale medier det mulig at barn og unge ikke nødvendigvis føler en tilknytning til de kulturelle holdningene og verdiene som verdsettes der de fysisk befinner seg, men hos en kultur de følger gjennom sosiale medier. Sosiale medier mener jeg derfor er med å påvirke barn og unges identitet og danning både positivt og negativt. Teknologien vil være med å kunne gi de all informasjonen de trenger, men uten evne til å være kritisk til det de ser på sosiale medier, vil barn ha vansker med å skille ekte og falskt innhold.
Så hvilken rolle spiller skolen i barn og unges utvikling av egen identitet og danning?
Fordi skolen skal kunne endre seg i takt med samfunnet, kreves det derfor kunnskap fra skolen sin side om digital teknologi i pedagogisk praksis. Til å utdanne selvstendige og kritiske teknologibrukere kan ikke ansvaret legges over på digitale verktøy som for eksempel Google, da deres mål er av annen karakter enn målet til skolen (Letnes, 2021, s. 227). Digitale ferdigheter listes derfor opp av Kunnskapsdepartementet (2017) som en av de fem grunnleggende ferdighetene skolen skal legge til rette for og utvikle gjennom hele opplæringsløpet. Digitale ferdigheter vil være viktig for spesielt barn og unges sosiale liv, men også utviklingen av deres identitet og danning.
Skolen skal gi elevene kulturell og historisk innsikt, slik at hver elev kan utvikle og ivareta sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Det kommer blant annet fram i den overordnede delen av læreplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017) at det som er viktig for å skape tilhørighet i samfunnet, er at elevene forstår at det skal gis rom for mangfold til ulike holdninger og perspektiver. Erfaringene som elevene møter gjennom ulike tradisjoner og kulturuttrykk, er med på å forme deres identitet. I en tid der verden på grunn av sosiale medier er mer sammensatt enn noen gang, blir kulturforståelse og identitetsbyggingen enda viktigere. Samtidig som skolen skal åpne dører for framtiden og verden, og formidle verdier som trengs i dagens mangfoldige samfunn, skal elevene gjøres trygge på eget ståsted og identitet.
I overordnet del av læreplanverket (Kunnskapsdepartementet, 2017) står det også forankret at opplæringen skal gi elevene en forståelse av blant annet kritisk tenkning, og handle med etisk bevissthet. Kunnskapsdepartementet (2017) forklarer at dette bidrar til at elevene utvikler god dømmekraft, en viktig evne å ha ved bruken av sosiale medier. I danningen gjelder det blant annet å utvikle fornuften, og de fleste elevene i skolealder har erfaringer med teknologi. Derfor er det blant annet skolens oppgave å gjøre elevene i stand til å bli både bevisst og kritisk når det gjelder ulike typer digitale medier (Letnes, 2021, s. 240).
Røthing (2020, s. 24) skriver at fagfornyelsen også skal legge til rette for dybdelæring, hvor begrunnelsen blant annet er at barn og unge som er reflektere og kritiske, trengs i samfunnet vårt. Dybdelæring defineres som at: «… elevene skal lære noe så godt at de forstår sammenhenger og kan bruke det de har lært i nye situasjoner.» Denne definisjonen minner oss på at barn og unges læring på skolen ikke er et kortsiktig mål, men en investering i deres framtid og identitet. Disse føringene som framgår av læreplanverket, minner oss derfor om at kritisk tenkning skal utvikle mer enn bare barnas «kildekritikk», men også evnen deres til kritisk refleksjon (Røthing, 2020, s. 25-27).
Av det jeg har erfart hittil i praksis, så mener jeg at digitale ferdigheter ikke blir satt nok fokus på i skolens undervisning, spesielt ikke i begynneropplæringen. Jeg synes at skolen burde la elevene øve på kildekritikk og etisk bruk av teknologi mye tidligere enn det de gjør i dag, nettopp på grunn av at dagens barn og unge blir bare yngre da de første gang tar i bruk sosiale medier. Å ha digitale ferdigheter kommer til å bli en av de viktigste ferdighetene å ha med seg i den digitale verden som er i konstant utvikling, og skolen må derfor være en arena hvor barn og unge kan lære å navigere seg i teknologiens verden, samtidig som de prøver å finne ut av hvem de er og hva de står for.
Referanseliste
Aalen, I. (2015). Sosiale medier. Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob
Letnes, M. A. (2021). Digitalt mangfold – digitale skiller. I M. B. Postholm, P. Haug, R. J. Krumsvik & E. Munthe (Red.), Elev i skolen 1-7: mangfold og mestring (s. 226-248). Cappelen Damm Akademisk.
Medietilsynet. (2020, 15. oktober). Barn og medier 2020: en kartlegging av 9-18-åringers digitale medievaner. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
Røthing, Å. (2020) Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver på undervisning. Cappelen Damm Akademisk.
Østerud, S. (2007). Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning? I S. Vettenranta (Red.), Mediedanning og mediepedagogikk: fra digital begeistring til kritisk dømmekraft (s. 34-61). Gyldendal Akademisk.