Av Martin Dønland
Kroppsøving i skolen
Kroppsøving er for mange et favorittfag fra skolen med mange artige aktiviteter og konkurranser. Dette er et fag som gjerne gir mye mestringsfølelse som gir stor glede i skolehverdagen, men hva med de dette ikke gjelder? Hvordan er det skolene håndterer elever med utfordringer og trenger spesialundervisning eller tilpasset undervisning, for å kunne delta på de samme tingene som resten av klassen? Er tilbudet for alle elevene godt nok?
Dagens skoleordning
Jeg har vært i kontakt med ulike personer som forteller om sine egne opplevelser fra kroppsøving i skolen. De forteller om undervisninger på 45-90 minutter der de blir plassert i hjørnet for å kaste en ball i veggen eller med en annen medelev som har glemt treningsklærne. Lillejord et al. (2015) påpeker, elevenes lærelyst og motivasjon ikke fremmes av å måtte sitte i ro og bli undervist store deler av dagen. Dette er en av de mange gode grunnene til å ha kroppsøvingsundervisning i skolehverdagen.
Hvis skolen skal kunne bidra til at barn mestrer livene sine, slik at de blir deltakere i arbeid og fellesskap i samfunnet (jf. formålsparagrafen § 11, 5. ledd), må skolens tenkning og praksis endres, slik at den i større grad understøtter elevenes selvrealiserende og aktive natur. Skolens mandat er tross alt å produsere dannede samfunnsborgere. Derfor er det svært positivt at det i fagfornyelsen har blitt rettet et større fokus til det at elevene ikke bare skal lære «mer og bedre», men skolen skal også ruste elevene «for selve livet»(Mejlbo & Vedvik, 2019).
Ifølge utnevnte ekspertgruppe fra Kunnskapsdepartementet, ble det i 2017 konkludert at det eksisterende spesialpedagogiske systemet for barn og unge er lite funksjonelt og ekskluderende (Nordahl & mfl., 2018, s. 7). Barn og unge med spesialundervisning har tendenser til å miste sosial kontakt med klassen og faller oftere fra. Rapportene viser til at det ventes for lenge før tiltakene iverksettes og at den største andelen barn og unge med spesialundervisning er i ungdomsskolen. Dette er ikke å jobbe med prinsippet om tidlig innsats, og kan dermed være årsak til hvorfor elever føler så store nederlag at spesialundervisningen ikke bidrar til et bedre læringsutbytte.
Idrettens overskrifter og skolens samfunnsmandat
«Idrettsglede for alle» er Norges Idrettsforbunds visjon. Dette innebærer at idretten skal tilby alle mennesker å drive idrett ut ifra egne ønsker og behov (NIF). Med det lanserte idrettsforbundet i 2022 sin parastrategi «En idrett – like muligheter», med overskriften «alle drømmer er like mye verdt».
Denne lanseringen av strategien kan på flere måter gjenspeiles i LK20 og opplæringsloven. Et av skolens prinsipper for danning er å danne hele mennesket til å være ansvarlige og selvstendige samfunnsborgere, gjennom å utvikle sine evner (Kunnskapsdepartement, 2017). For å se dette i lys gjennom kompetansemål i for eksempel kroppsøving, der faget står sentral for stimulering til livslang bevegelsesglede og til fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger (Utdanningsdirektoratet, 2020). I tillegg følger skolen opplæringslovens §1-3 (1998), som beskriver at opplæringen skal tilpasses evnen og forutsetningene til hver enkelte elev.
Idretten i Norge
«Idretten vil!» ble tittelen på idrettens langtidsplan i 2019 og 2023. Langtidsplanen har et satsningsområde som kalles «livslang idrett», som omfatter det å tilby idrett av god kvalitet, basert på våre verdier, i et inkluderende tilbud som tilrettelegges alle og enhver (Idretten vil!, 2019). I den siste lanserte Idretten vil!, beskrives det tydeligere om hvordan tilrettelegging og inkludering etter nivå, fører til at flere blir med lengre. Fellesskap er et av de sentrale verdiene som presenteres i langtidsplanen, som handler om å ta vare på alle og gi mulighet for et idrettsfellesskap som gir tilhørighet og identitet (Idretten vil!, 2023).
Idrettsforbundets parastrategi og inkluderingsmål har ført til store endringer i idretten. Etter undersøkelse her i lokalidretten for Troms, finner jeg informasjon om 14 idrettslag med paratilbud! I tillegg har Tromsø idrettsråd innført et eget aktivitetstilbud for de som er ny til idrett og/eller har behov for språkhjelp eller tilrettelegging etter eget ønske og behov. Basert på statistikk fra tidligere år, er det en økning i interesse for dette tilbudet.
Likevel rapporterer kommunen og idrettslagene om vanskeligheter med rekruttering. Det er ønskelig med enda flere personer som ønsker å drive med idrett eller være med på et aktivitetstilbud. Klubbene og kommunen har laget strategier for rekruttering, men når likevel ikke ut til alle som kan være interesserte.
Idrettskonsulent i forbund for funksjonsnedsettelser
Blindeforbundet har i dag ansatte med stillingsbeskrivelser som idrettskonsulent. Dette er ment for å hjelpe og følge opp blinde og svaksynte med sine muligheter for å drive med idrett på fritiden.
I dialog med idrettskonsulent, Adrian Lindgren, forteller han hvordan blindeforbundet jobber målrettet om å kurse, hjelpe og samle foreldre av svaksynte, slik at de får en introduksjon om å se og benytte de mulighetene som deres barn har. Lindgren forteller om en holdningsendring om hva en forventer av hinder ved funksjonsnedsettelse, og forteller at det gjerne er foreldre og lærere som er det største hinderet.
Dersom en person med funksjonsnedsettelse skal bli et selvstendig og velfungerende menneske, trenger vedkommende ressurser rundt seg som har lyst til å la personen prøve. «Aldri for seint å snu, start nå», er et av de holdningene Lindgren ønsker at foreldrene skal ha med seg.
Hvordan kan idretten og skolene samarbeide?
Paraidrett har tilbud for de som vil drive med idrett, nesten uansett utfordring. Det er satt av store summer og tilskuddsordninger for å hjelpe klubber med å øke deres paratilbud. Problemet er at klubbene har utfordring med rekruttering.
Formålet til Norges idrettsforbund er å arbeide for at alle mennesker skal ha mulighet til å drive med idrett ut ifra egne ønsker og behov. Med visjonen «idrettsglede for alle» betyr det selvfølgelig også personer med utviklingshemming.
Jeg mener selv at dersom kunnskap og oppmerksomhet om tilrettelegging og paraidrett skal økes. Bør dette være en naturlig plass i skolen og kroppsøvingsundervisning. Dersom elever og foreldre introduserer for ulike former for kjente og ukjent idrett og treningsformer, vil det potensielt bedre rekruttering og gi en større plass i idrettshallene.
Det skal også sies at jeg har stor forståelse for at dette kan være utfordrende for en kroppsøvingslærer. Læreren skal helst ha nok kompetanse for å gjennomføre undervisninger med paraidretter, og kompetansehevingen har lærerne tilgang på. Dessverre blir nok elevene med funksjonsnedsettelse lagt på som en oppgave for assistenten, som muligens har enda mindre kompetanse på området. Dermed handler nok mye av dette om lærerens interesse og holdning. For at det skal bedres tenker jeg at det bør bli et mer fokus rundt dette i profesjonsfellesskap og muligens være mer definert i læreplanen. Dette er et område som læreren helst skal ta med i klasserommet og med det øke elevenes bevissthet og kompetanse for hvordan tilrettelegging kan gjøres.
Oppsummering av hva skolen kan gjøre
Inkludering i fritidsaktiviteter: Skolen bør fremme inkludering i fritidsaktiviteter og sosiale arrangementer for å sikre at elever med funksjonsnedsettelse ikke ekskluderes fra det sosiale livet på skolen.
Holdningsendring og bevissthet: Skolen bør jobbe kontinuerlig med å fremme en kultur av inkludering og respekt for mangfold. Dette inkluderer opplæring av elever og ansatte om funksjonsnedsettelser og de ulike behovene til enkeltelever. Aldri for seint å snu.
Tilpasning av skolen: For elever med funksjonsnedsettelse krever en helhetlig tilnærming som involverer lærere, foreldre, skoleledelse og samfunnet som helhet. Det er også viktig å forstå at individuelle behov kan variere betydelig, så tilpasningene må være fleksible og skreddersydde for den enkelte elev.
Kompetanseheving: Ta kontakt med forbund og veiledere som jobber med dette. Be om råd og opplæring som tas med inn i klasserommet.
Gi rom og tid til å prøve og feile: Legg til rette for at eleven med funksjonsnedsettelse får øvd på å være selvstendig. Dette er tross alt skolens samfunnsmandat.
Referanser
Idretten vil! (2019). Idretten vil! Norges idrettsforbund. https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/8149372c5d4d439cb1b34fc1625032f0/idretten-vil_langtidsplan-for-norsk-idrett-2019-2023_lr.pdf
Idretten vil! (2023). Idretten vil! Norges idrettsforbund. https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/8149372c5d4d439cb1b34fc1625032f0/idretten-vil_langtidsplan-for-norsk-idrett-2019-2023_lr.pdf
Kunnskapsdepartement. (2017). Overordnet del – kompetanse i fagene [2.2]. Utdanningsdirektoratet. Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/kompetanse-i-fagene/?lang=nob
Lillejord, S. l., Halvorsrud, K., Ruud, E., Morgan, K., Freyr, T., Fischer-Griffiths, P. & Sandsør, A. M. J. (2015). Frafall i videregående opplæring. Norges forskningsråd, kunnskapssenter for utdanning: En systematisk kunnskapsoversikt.
Mejlbo, K. & Vedvik, K. O. (2019). Mer lek, praktisk læring, kritisk tenkning og dybdelæring. Hentet 05.11.2023 fra https://www.utdanningsnytt.no/fagfornyelse-jan-tore-sanner-kunnskapsdepartementet/mer-lek-praktisk-laering-kritisk-tenkning-og-dybdelaering/220236
Nordahl, T. & mfl. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. fagbokforlaget.
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61) (§1-3) [Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m.]. utdanningsdirektoratet. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_6#%C2%A75-4
Utdanningsdirektoratet. (2020). Kroppsøving (KR001-05. I udir.no.