Sivert Moen
Diskusjoner er og har alltid vært en del av verden. Diskusjoner har endt i krangler, og diskusjoner har endt i enighet. Diskusjoner kan ende vennskap, men også bygge relasjoner til det sterkere. I den siste tiden har vi vært inne i en periode med politisk debatt. Det har vært lokalvalg, som kanskje er det valget som engasjerer mest ute blant folket. Her kan virkelig hver stemme avgjøre. Vi har sett valgdebatt på tv, i aviser og ikke minst på sosiale medier.
Men hvordan holdes en saklig diskusjon på korrekt måte? Og hvordan kan barn lære kunsten av å si en mening uten at det ender i personlig krangel, ikke minst når temaet kan være ubehagelig. Med kontroversielt tema menes tema som kan vekke sterke følelser og splitte meninger og oppfatninger i lokale miljøer og samfunn. Disse temaene kan være både globale og angå flerparten av menneskene, men også være et lokalt tema som engasjerer sterkt i en liten bygd.
Bakgrunn for den økende utfordringen
Europarådet (2017) sendte ut en veiledning for skoleledelsen for å håndtere uenighet og undervisning i kontroversielle tema i skolen. Her beskrives spesielt tre grunner til hvorfor uenighet er blitt et stadig større problem. De trekker frem at mangfoldet i skolen har økt raskere enn noen gang de siste årene, økt sensitivitet knyttet til identitet og den ekstreme veksten av sosiale medier og tilgangen barn og voksne har til nettet i dag. Vi blir eksponert for meninger, ulike mennesker og ulike handlinger hele tiden. Forskjellene i samfunnet er ikke bare knyttet til religion og kulturforskjeller, men også seksualitet, identitet, funksjonshemminger og spesialpedagogiske behov.
Den moderne verden
Når vi nå er inne i år 2023 er de aller fleste her til lands kjent med fenomenet nettroll. De dukker stadig opp i kommentarfelt i ulike sosiale medier, som regel med formål om å skape debatt og uenighet. Gjerne fra svært usaklige vinkler. Resultatet blir ofte at andre slenger seg på og saken i seg selv får mindre og mindre oppmerksomhet i diskusjonen.
Så hvordan ender voksne mennesker med å slenge usaklige og tilfeldige kommentarer i en diskusjon? Og hvordan skal en som voksen i skolen forvente at elevene skal oppføre seg prikkfritt og kunne samtale om temaer når de har erfaringer hjemmefra eller fra internett der voksne utfolder seg helt fritt og mener sterke ting i alle retninger? Det blir en brutalt vanskelig oppgave for en enkelt lærer. Men vi må prøve. Så hvor starter man?
Ubehaget
Som lærerstudent og fremtidig lærer i den norske skolen vil jeg helt garantert komme til å føle på ubehaget av å stå fremfor en hel klasse å snakke om kontroversielle tema eller tema hvor jeg har mindre oversikt enn elevene. Resultatene fra en stor undersøkelse fra 2020 (Utdanningsnytt, 10.11.20) viser at hver tredje lærer sier de i ganske eller svært stor grad er redde for å vise konsekvensene av Muhammed-karikaturen i undervisningen. Denne undersøkelsen kom i etterkant av det brutale lærerdrapet i Frankrike som oppsto etter læreren brukte Muhammed-karikaturen i undervisningen sin.
Dersom vi ser nærmere på undersøkelsen ser vi at 45% av lærerne synses det er krevende å undervise temaer som kan virke støtende på elevene. 1 av 4 sier de har unngått enkelte temaer i undervisning flere ganger fordi de har vært bekymret for at det kunne virke støtende ovenfor elevene. Av temaer som lærerne i undersøkelsen nevner finner vi blant annet religion, seksualitet, selvmord, spiseforstyrrelser, overgrep og ytringsfrihet.
Røthing (2020, s.59-69) beskriver ubehag som noe de aller fleste av oss forsøker å unngå. Hun forteller om ubehagets pedagogikk som en viktig del av det å åpne for empati og forandring gjennom å ta opp slike tema. Jeg tror, i likhet med Røthing at gjennom å arbeide med lærernes ubehag, og aksepten og kunnskap om det å samtale rundt tematikken normalisere denne formen for undervisning. Og elevenes erfaring vil mange si er viktigere enn lærernes ubehag. Samtidig som dette er en arbeidsplass hvor det blir vanskeligere og vanskeligere å finne utdannede personer, så må skolene ivareta de ansatte som allerede er der gjennom å forberede de på nettopp denne typen undervisning som igjen vil føre til mindre ubehag.
I forbindelse med min lærerutdanning var jeg så heldig at jeg fikk mulighet til å gjennomføre min praksis på fjerde studieår på New Zealand. Dette er et land som deler mange av de samme tankene som Norge når det gjelder skolesystemet, samtidig som det er noen ulikheter. Knyttet til dette temaet var denne erfaring utrolig lærerik. New Zealand er et land der urfolket er en veldig stor del av kulturen, i tillegg til stor innvandring fra andre små øyer i Stillehavet og Asia. Sammen utgjør disse et enormt mangfold og måten dette blir fremstilt som positivt i skolen imponerte alle oss studentene som var der. Bakgrunnen til hver enkelt ble dratt frem som positivt og en del av den enkelte, og det var ikke en eneste som reagerte dersom en ble spurt om «hvor er du egentlig fra?».
Kompetanseutvikling
Jeg tror frykten for diskusjon og læring om og rundt kontroversielle tema har mye med kompetansen hos hver enkelt lærer å gjøre. Dersom vi alle var bedre rustet for å stå i en situasjon hvor begrepene og ordene bør komme ut rett, og hvor de utstrålte en trygghet, ville det gjort at også elevene forsto at det er mulig å samtale også rundt dette.
I læreplanens overordnete del finner vi «Kritisk tenkning og etisk bevissthet» fremhevet som en av grunnverdiene i opplæringen. I fagfornyelse fremheves også normkritisk pedagogikk som legger vekt på at læring er en investering for fremtiden. Gjennom denne formen for pedagogikk vil elevene sette i gang bevisstgjøring og refleksjonsprosesser som i kan utvikles til varig sensitivitet ovenfor maktforholdet i samfunnet (Røthing, 2020, s.29). Kildekritikk vil for dagens elever, med uendelig tilgang til informasjon, være helt avgjørende for å klare å skille mellom sannheter og det som er mindre sant.
Min lærer på ungdomsskolen var bevisst på muntlig aktivitet og det å diskutere. Jeg minnes at vi stadig kunne være uenige, men vi måtte tåle å høre noen si sin mening uten at det ble kritisert usaklig. En gylden regel han fremmet som jeg husker godt den dag i dag var «går du til personangrep så har du tapt». For elever i ulike aldre tror jeg det er en god regel å snakke om og rundt, og hvilke innspill som er relevant og hvilke rammer nettopp den klassen ønsker å ha.
Dembra er et foretak finansiert av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsforbundet som arbeider for å styrke skolens arbeid med demokratisk beredskap mot ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og ekstremisme. De tilbyr kurs for skoler på alle skoletrinn og i tillegg inn mot lærerutdanningen. Målet deres er å gi lærerne verktøy og ressurser for å jobbe med temaer som rasisme, demokrati, medborgerskap og kritisk tenkning. På bakgrunn av undersøkelsene der flere lærere er usikre tror jeg mange har behov for kurs rettet spesifikt mot temaet. Dembra ønsker å gjøre lærere tryggere og hjelpe til med konkrete undervisningsopplegg.
Avslutning
Fra og med i dag må vi bli mer bevisst på å åpenheten rundt kontroversielle tema og omfavne det å være uenige. Dersom vi som fremtidige lærere i skolen klarer å skape et trygt og godt klassemiljø, hvor elevene aksepterer andres meninger og ytringer tror jeg vi det vil bunne ut i et mer demokratisk og inkluderende samfunn. For la oss ikke glemme hovedoppgaven til skolen, vi skal bidra til at elevene blir gode samfunnsborgere og klare for et godt arbeidsliv. I fagfornyelsen har vi og tverrfaglige temaet «Demokrati og medborgerskap» som legger til rette for å kunne fokusere på temaet i alle fag i skolen, det er rett og slett opp til hver enkelt skole og lærer å utnytte mulighetene til det positive.
Det er ikke nødvendigvis slik at alt er perfekt på andre sida av jorda, men jeg tror vi har veldig mye å lære fra land som New Zealand der den enkeltes bakgrunn og kultur blir fremmet som noe positivt og noe alle kan spørre om og snakke om. Elevene der virket mer rustet og åpen for slike samtaler, og jeg har full tro på at vi i Norge også kan få en slik kultur der mangfoldet blir omfavnet på samme måte.
Europarådet. (Januar, 2017). Å håndtere uenighet. Strategier for å håndtere uenighet og undervise i kontroversielle tema i skolen. Veiledning for skoleledelsen. https://theewc.org/content/uploads/2020/02/NORWEGIAN_MANAGING_CONTROVERSY_web-4-1.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnskoleopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.6-demokrati-og-medvirkning/?lang=nob
Jelstad, J. (2020, 27. desember). Over 200 lærere i ny undersøkelse: Én av tre lærere er redde for å vise Muhammed-karikaturer. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/muhammedkarikaturer-undervisning-ytringsfrihet/n-av-tre-laerere-er-redde-for-a-vise-muhammed–karikaturer/260993
Røthing, Å. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver på undervisning. Cappelen Damm Akademisk.
Utdanningsforbundet. (2023, 18.oktober). Mange lærere unngår temaer som kan virke støtende på elever. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/muhammedkarikaturer-ytringsfrihet/sporreundersokelse-etter-laererdrapet-i-frankrike-mange-laerere-unngar-temaer-som-kan-virke-stotende-pa-elever/261343