Av Merethe Haslevang.
I dagens samfunn er spørsmål om helse, livsstil og trivsel mer aktuell enn noensinne. Vi ser stadig økende oppmerksomhet rundt betydningen av å opprettholde en aktiv livsstil både for voksne og barn. Flere studier viser til sammenhenger mellom aktivitetsnivå og deres sosioøkonomiske bakgrunn. Det viser seg at barn fra familier med høyere sosioøkonomisk status, har større sannsynlighet for å delta mer i organiserte idrettsaktiviteter, og de opplever og mer positiv holdning til fysisk aktivitet (Vaage, 2004). På andre siden viser forskning at barn med foreldre som har lav utdanning og inntekt har en tendens til å delta mindre i fysiske aktiviteter (Vaage, 2004). Dette kan også skyldes tilgangen til sportsfasiliteter, organiserte aktiviteter og foreldrenes kunnskap om viktigheten av aktivitet for barns utvikling. Videre i dette innlegget vil jeg ta for meg problemstillingen: «hvilken rolle har skolen for å utjevne sosioøkonomiske og sosiale ulikheter i samfunnet».
Nasjonale kostråd er utviklet for å veilede befolkningen mot en sunnere livsstil. Ifølge helsedirektorats kostråd bør barn og unge i en alder av 6-17 år være fysisk aktiv minst 60 minutter hver dag (Helsedirektoratet, 2022). Dette kan inkludere varierte aktiviteter som lek, trening og organisert idrett. Fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde en sunn vekt, styrke muskler og ben, og forbedre kardiovaskulær helse og redusere risiko for en rekke kroniske sykdommer (Helsedirektoratet, 2020). Siden skolen er en så stor del av elevers hverdag, er det en viktig arena å sikre at denne anbefalingen oppfylles. Skolen kan bidra med at elever som kommer fra ressurssterke familier, og barn fra mindre ressurssterke familier kan ha like muligheter i skolen. Dette kan på sikt være med på å bidra til bedre helseutfall, og gode aktivitetsvaner hos elevene.
Det å fremme fysisk aktivitet i skolen er viktig for elevens helse og trivsel. Formålsparagrafen kapittel 9 A omtaler elevene sitt skolemiljø. I paragraf §9A-2 (Opplæringsloven, 2012) står det at skolen skal sørge for at elevene har et godt fysisk og psykososialt skolemiljø. Dette gir elever med ulik bakgrunn, en lik mulighet til å trives og lære. Samtidig bidrar det til å redusere ulikheter i helse og trivsel blant elevene. Et positivt skolemiljø bidrar til at alle elever kan føle seg inkludert og respektert, uavhengig av sosioøkonomisk status. Videre kan et godt skolemiljø bidra til å motivere alle elever til å delta aktivt i fysisk aktivitet. Dette er positiv erfaring elevene kan ta med seg videre i livet, som kan ha mye å si for fremtidens helseutfall.
Kunnskapsløftet 2020 gir retningslinjer for opplæringen i skolen, inkludert kroppsøving. Kompetansemålene i kroppsøving er utformet for å sikre at elevene utvikler ferdigheter, kunnskap, og holdninger knyttet til fysisk aktivitet og helse. Samtidig er kroppsøving noe elevene har ca. 2 timer i uken, og noen skoler har satt av litt tid til fysak. Skal vi følge de nasjonale kostrådene om at barn skal være fysisk aktive minst en time om dagen, holder det ikke med kroppsøving og fysak. Skolene må tilrettelegge mer for å øke aktivitetsnivået. Det er viktig å starte allerede tidlig på barnetrinnet, slik at eleven forstår betydningen av fysisk aktivitet for helse og velvære. Det er viktig for skolene å merke seg at opplæringsloven legger vekt på betydningen av fysisk aktivitet for elevenes helse, trivsel og læring. Kunnskapsløftet gir skoler og skolemyndigheter en viss frihet til å tilpasse opplæringen og fysisk aktivitet til lokale forhold og behov. Skoler bør derfor utarbeide egne planer og retningslinjer for fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøving og fysak.
For å se nærmere på sosioøkonomiske forskjeller knyttet til fysisk aktivitet i skolen, skal jeg innom sosiologen Pierre Bourdieu. Hans teori om «kulturell kapital» og «habitus» gir innsikt i hvordan ulike sosiale grupper forholder seg til fysisk aktivitet og hvordan dette kan påvirke tilgangen til og deltakelsen i slik aktivitet. I Bourdieus teori om kulturell kapital hevder han at samfunnet er delt inn i ulike sosiale klasser (Wilken, 2006, s. 39). Medlemmene av hver klasse har ulik tilgang til ressurser, inkludert kunnskap, ferdigheter og erfaringer. Dette gjelder også for fysisk aktivitet i skolen. Barn fra familier med høyere sosioøkonomisk status har ofte mer kunnskap om og tilgang til ulike former for idrett og fysisk aktivitet. De har kanskje deltatt i organiserte idretter fra en tidlig alder og har dermed en fordel når det gjelder motoriske ferdigheter og selvtillit i forhold til fysisk aktivitet. Dette kan resultere i at barn fra lavere sosiale klasser kan føle seg mindre komfortable med fysisk aktivitet og derfor delta mindre. Bourdieu introduserte også begrepet «habitus,» som refererer til de internaliserte normene, verdier og vaner som individer tilegner seg gjennom oppveksten i deres sosiale miljø (Wilken, 2006, s. 36). Habitus kan påvirke hvordan en person ser på fysisk aktivitet. For eksempel, hvis en persons habitus er preget av en aversjon mot fysisk anstrengelse eller manglende interesse for sport, kan dette påvirke deres deltakelse i fysisk aktivitet i skolen og ellers. Dette vil påvirke elevens helse og trivsel negativt. I tillegg til helsefordelene er deltakelse i idrett ofte knyttet til sosiale ferdigheter, som å utvikle vennskap og samarbeidsevner. Å ha en aversjon mot fysisk aktivitet kan derfor begrense mulighetene for å delta i disse sosiale samspillene. Bourdieus teori peker på viktigheten av å adressere ulikheter i tilgang til ressurser, kunnskap og holdninger knyttet til fysisk aktivitet for å fremme helse og trivsel blant alle samfunnsgrupper.
Et til viktig aspekt ved å fremme fysisk aktivitet i skolen er inkludering. Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle (Kunnskapsdepartementet, 2020). Fysisk aktivitet har en bemerkelsesverdig evne til å bringe sammen elever fra ulike bakgrunner, ferdighetsnivåer og interesser. Dette skaper en inkluderende atmosfære der alle kan delta, uavhengig av deres fysiske form eller sportslige ferdigheter. Gjennom lek og aktiviteter lærer elevene å respektere hverandres ulikheter og utvikler empati og samarbeidsevner. Videre bidrar inkluderende fysisk aktivitet til å bekjempe utstøting og mobbing (Kunnskapsdepartementet, 2020). Når aktiviteter organiseres slik at alle kan delta, reduseres sjansen for at noen elever føler seg utenfor eller mindreverdige. Dette bidrar til å skape et trygt og positivt skolemiljø der alle føler seg verdsatt og inkludert.
For å fremme fysisk aktivitet i skolen må det skapes en kultur der det er naturlig og oppmuntrende å være aktiv. Det kommer ikke av seg selv, skoler og lærere må iverksette ulike tiltak for å fremme fysisk aktivitet i skolen. Ulike aktiviteter skolen kan iverksette for å gi elevene økt aktivitetsnivå i skolen kan for eksempel være aktive friminutt. Skolen bør organisere aktive friminutt der elevene oppfordres til å delta i lek og bevegelse. Da er det viktig at skolegården er lagt til rette for lek og aktivitet. Klasser kan for eksempel fordele ansvarsområde på å organisere lek i friminuttene. Mulighetene er store, men en viktig faktor i alle skoler og trinn er å integrere fysisk aktivitet i ulike fagområder. Dette bidrar til å bryte sittestillende perioder gjennom skoledagen. For eksempel kan matematikkundervisningen kombineres med bevegelsesaktiviteter som kan gjennomføres både inne og ute. Samtidig er det viktig å samarbeide med foreldre. Foreldre spiller en viktig rolle i å fremme fysisk aktivitet utenfor skoletiden. Skolen kan samarbeide med foreldre for å oppfordre til aktivitet hjemme og i nærmiljøet.
Gjennom studier og teoretisk innsikt har vi sett hvordan sosioøkonomisk bakgrunn, tilgang til ressurser og individuelle holdninger påvirker deltakelsen i fysisk aktivitet. Det er klart at skolen har et betydelig ansvar for å utjevne sosioøkonomiske og sosiale ulikheter når det kommer til fysisk aktivitet. Opplæringsloven, kunnskapsløftet og andre retningslinjer gir muligheter for skoler å fremme fysisk aktivitet som en integrert del av elevers utdanning. Skolen kan bidra til å gi alle elever, uavhengig av deres bakgrunn, muligheten til å opprettholde god helse, utvikle gode aktivitetsvaner og oppleve et godt skolemiljø. Det er også viktig å forstå hvordan teorier som Bourdieus begrep om kulturell kapital og habitus kan belyse de underliggende faktorene som påvirker deltakelse i fysisk aktivitet. Dette gir oss innsikt i hvordan sosiale normer, verdier og ressursfordeling påvirker individets opplevelse av fysisk aktivitet. Gjennom ulike tiltak fra skolen kan aktivitetsnivået øke, dette kan bidra til å skape en kultur der det er naturlig og oppmuntrende å være aktiv gjennom hele skoledagen. Gjennom å implementere økt aktivitetsnivå kan skolen spille en nøkkelrolle i å fremme god helse, trivsel og lik tilgang til fysisk aktivitet for alle elever, og dermed bidra til å redusere sosioøkonomiske og sosiale ulikheter i samfunnet. Alle trenger ikke være idrettsstjerner, men det er gunstig å ha en balanse som inkluderer regelmessig fysisk aktivitet for å fremme en sunn livsstil og trivsel.
Referanser:
Helsedirektoratet. (2020). Fysisk aktivitet – Hvorfor er det viktig? Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/fysisk-aktivitet/hvorfor-er-det-viktig
Helsedirektoratet. (2022). Kostrådene 2024 – for helse og miljø. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/kostradene
Opplæringsloven. (2012). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Vaage, O. F. (2004, 2. november). Mest mosjon og idrett blant de med høy inntekt og utdanning. Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og- publikasjoner/mest-mosjon-og-idrett-blant-de-med-hoy-inntekt-og-utdanning
Wilken, L. (2008=. Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget.