Av Birgitte Holm Hansen
I en verden der teknologien stadig utvikler seg, og sosiale medier kontinuerlig endrer seg, har en ny retning tatt ungdom med storm når det gjelder konsumering av nyheter. Den sosiale medieplattformen, TikTok, med korte videoer av dansevideoer og challenges har gradvis utviklet seg til mer enn kun underholdning. Jeg regner med at du har hørt utsagnet «Jeg så det på TikTok». Ifølge Bekkengens (2023) artikkel, som baserer seg på tall fra Norsk mediebarometer, finner en fjerdedel av barn og ungdom mellom 9 og 15 år nyheter på den plattformen. I aldersgruppen 16 til 24 år, følger halvparten tradisjonelle redaktørstyrke nyhetskilder på sosiale medier (Bekkengen, 2023). En kan derfor tenke seg at nyhetskildene vil utvikle seg mer og mer i den retningen. De korte videosnuttene og mangfoldet av innholdet gjør det til en ideell plattform for rask og engasjerende informasjon. En slik utvikling mener jeg krever desto mer kompetanse innen digital dømmekraft, på grunn av sosiale mediers rolle. Ved at redaktørstyrte nyhetskilder har blitt brukere av TikTok, og dermed gjort nyheter mer tilgjengelig, reiser det seg en rekke spørsmål knyttet til bruken av sosiale plattformer som nyhets- og informasjonskilde. Hva må elevene lære for å ikke ende i et ekkokammer? Hvordan kan de identifisere falske nyheter på ulike sosiale plattformer? Hva ligger bak informasjonen og nyhetene de får opp?
Populariteten til TikTok blant «alle» aldersgrupper skaper et behov for å forstå hvordan plattformen fungere. Som alle andre sosiale medier, eies det av globale aktører. For å kunne finansiere sosiale medier vises det algoritmestyrt reklame til brukerne. Algoritmer er en «oppskrift» som bestemmer hvilket innhold brukerne skal få opp, basert på tidligere interaksjoner. Disse algoritmene styrer også hvilket innhold som skal vises til brukerne. Målet med dette er at hver enkelt bruker skal få opp innhold som skal gi følelsen av tilfredshet og engasjement, basert på dine preferanser og tidligere engasjement. Selv om algoritmer skaper en skreddersydd opplevelse for hver enkelt bruker, kan det også skape filterbobler. Filterbobler, har sine konsekvenser, da en kun eksponeres for informasjon og synspunkter som samsvarer med ens egne. Dette fenomenet kan føre til polarisering og begrensede perspektiv som gjør at en mister evnen til å utvikle seg. Å øke elevenes bevissthet omkring hvordan algoritmer i sosiale medier fungerer, er derfor en vesentlig del av opplæringen. Gjennom å aktivt søke ut mangfoldige perspektiver og kilder, som en sentral del av opplæringen, kan elevene lære å bryte ut av disse filterboblene.
Utviklingen av sosiale medier som kilde for å konsumere nyheter skaper ikke kun bekymring knyttet til individuell kildekritikk, men også hvordan det potensielt kan påvirke samfunnets demokratiske verdier. Gjennom filterbobler kan ulike grupper isolere seg i et informasjonshav der de etter hvert kan miste evnen til å sette seg inn i andres perspektiver. Tilgang på ulik informasjon og muligheten til å forstå andres synspunkter er avgjørende for et velfungerende demokrati. Likevel skal man ikke undervurdere muligheten sosiale medier har gitt folk til å dele synspunkter og informasjon på som ikke har vært mulig tidligere. En bredere deltakelse i det offentlig, er også med på styrke demokratiske verdier..
Et annet aspekt som kan skape bekymring i bruken av TikTok og andre sosiale medieplattformer som nyhetskilde, er muligheten for at det spres desinformasjon og falske nyheter. Videosnutter kan blusses opp, og dermed gå viralt, noe som gjør at usann informasjon kan spres raskt. I tillegg kan formatet i TikTok, med korte videosnutter, i seg selv være med på å forenkle omfattende og komplekse nyheter. Opplæringen skal som det står i overordnet del bidra til at elevene utvikler kritisk tenkning (Utdanningsdirektoratet, 2020). Ved å integrere kildekritikk av informasjon de møter på TikTok, som en del av undervisningen, vil man møte elevene der de er. Når statistikken tilsier at sosiale medier fungerer som en nyhetskilde for elevene, så må elevene få muligheten til å utvikle en fornuftig skepsis til villedende eller ufullstendig innhold på disse plattformene. Gjennom å analysere ulike eksempler av problematikken, der elevene må vurdere kilden bak innholdet og verifisere informasjonen, kan det gjøre at elevene utvikler en stadig mer kildekritisk evne. Å oppmuntre elevene til å diskutere og reflektere over egne erfaringer med å både oppdage og tro på falsk informasjon, kan man sammen skape et miljø der elevene får et innblikk i kompleksiteten.
I en hverdag som blir mer og mer digital, øker også behovet for å utvikle elevenes digitale ferdigheter, samt lære elevene om digital dømmekraft. Digitale ferdigheter, som er en av de grunnleggende ferdighetene elevene skal utvikle, handler blant annet om å samle inn og behandle informasjon og utøve digital dømmekraft i tilegnelse av kunnskap (Kunnskapsdepartementet, 2017). En del av det er å gi elevene de nødvendige ferdighetene og innsiktene for å forstå medienes rolle i samfunnet og deres makt. Denne typen kompetanse er vesentlig i dagens digitale og markedsorienterte mediekultur, da det krever en kritisk holdning til medier, informasjon og maktforhold. Ved at elevene er klar over maktforholdet mellom de og mediene, vil de etter hvert kunne utvikle kritisk evne til ulike digitale kilder. Den typen kompetanse innebærer nemlig å vurdere informasjon nøye, og forstå medienes politiske, historiske, økonomiske og sosiale kontekster. Dette er viktig kompetanse for å delta i samfunnet og kulturelle sammenhenger. På den ene siden er dette kompetanse som elevene må utvikle for å delta i samfunnet, men på den andre siden kreves det at lærere har tilstrekkelig digital kompetanse for å møte dette i skolehverdagen.
Sosiale medier har en stor rolle i barn og ungdoms liv, og har med tiden endret hvordan vi forholder oss til informasjon på. For å forberede elevene på framtiden er det viktig at lærerne er oppdaterte, og både kritisk og engasjert til verden vår som stadig endrer seg. En del av overordnet del av gjeldende læreplan legger føringer for at elevene skal utvikle digitale ferdigheter og digital dømmekraft, noe som jeg tror vil bli mer og mer viktig. I tillegg er kritisk tenkning, som et av opplæringens verdigrunnlag, sentralt for elevene både nå og senere i deres liv. På grunn av sosiale mediers makt er det rett og slett en viktig del av lærerens samfunnsoppdrag å utvikle reflekterte, engasjerte og kritiske samfunnsborgere for framtiden. Gjennom å utvikle elevenes kunnskap om algoritmer i sosiale medier, utvikle deres kildekritiske evne og få fram viktigheten av å innhente informasjon fra ulike kilder, kan «jeg så det på TikTok …» følges opp med for eksempel «… men leste ingenting om dette på noen andre nyhetskilder».
Referanser
Bekkengen, F. (2023). Fire av ti 16-19 åringer finner nyheter på TikTok.
Kunnskapsdepartementet. (2017, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/1-innledning/
Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del: Kritisk tenkning og etisk bevissthet. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/