Av Vilde Mari Mathisen
I-pad, I-phone, I-pod, pc, nettbrett, smartboard og tv.. og helt sikkert enda flere som jeg ikke kommer på akkurat nå. Dagens unge er mer avansert enn tidligere generasjoner, mye på grunn av at de er vokst opp med digitale medier rundt seg til enhver tid. Når de våkner om morgenen, er det første de strekker seg til telefonen, helt til de stiller neste dags alarmer før de legger seg. Satt litt på spissen, så er det nettopp dette som definerer generasjonen som vokser opp nå i dagens samfunn, alphagenerasjonen. Alphagenerasjonen er de som er født mellom 2010 og 2025, når alle i denne generasjonen er født, vil de utgjøre omlag 2 milliarder mennesker – den største generasjonen i vår tids historie (worldline, u.å.). De vil være eksponert for skjermer, internett og en digital verden fra dagen de blir født. De nye borgerne i samfunnet vårt vil altså ikke vil kjenne til en verden som ikke inneholder alt mulig av i-duppeditter. Telefonen er blitt til en «forlengelse av armen» for mange unge og de kunne ikke sett for seg en hverdag der de ikke har telefonen i umiddelbar tilgjengelighet.
Selv om teknologien utvilsomt gir Alphagenerasjonen mange fordeler, reiser den også viktige spørsmål om hvilke langsiktige effekter den kan ha på deres utvikling og samfunnsdeltakelse. En av de mest sentrale diskusjonene er hvordan den økte avhengigheten av digitale medier kan påvirke barnas sosiale ferdigheter og mentale helse. Vil deres konstante eksponering for skjermer redusere evnen til ansikt-til-ansikt-kommunikasjon og emosjonell tilstedeværelse i sosiale situasjoner? Videre kan det stilles spørsmål ved hvordan de vil håndtere presset fra sosiale medier og de idealene som presenteres der. Mange av dagens barn vokser opp med et kontinuerlig nærvær av digitale plattformer, hvor de fra ung alder blir utsatt for sammenligning med andre og potensielt skadelige idealer.
En tradisjonell forståelse av «teknologi» er knyttet til alle artefaktene eller gjenstandene som er utviklet for å utvide menneskets muligheter – gjenstandene kan både være fysiske gjenstander eller det som går under informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Postholm et al., 2021, s. 232). Altså teknologi kan både være fysiske gjenstander som en telefon eller systemer inne i telefonen som apper. Selv om det finnes utfordringer tilknyttet teknologi, ønsker jeg til motsetning ved dette innlegget å belyse noen faktorer der den mer teknologiske og digitale verden har en positiv innvirkning for generasjonen som vokser opp i dagens samfunn. Samfunnet beveger seg stadig i en mer digital retning. Mer enn tidligere etter 2020 og Corona-pandemien, som igjen førte til betydelig økning av digitalt bruk både i arbeidsliv, på skolebenken og på hjemmebane. Teknologi er nå blitt en mer intrigert del av hverdagen, det er derfor er det en viktig faktor at man legger litt vekt på hvordan teknologien kan bidra i til utvikling både hos den enkelte person og i fellesskap. Teknologi har potensial til å styrke unge mennesker ved å gi dem tilgang til kunnskap, ressurser og globale nettverk som tidligere generasjoner ikke hadde.
Over nevnte jeg at telefonen kan bli sett på som «en forlengelse av armen», grunnet at den alltid er tilgjengelig. Denne tilgjengeligheten er noe som barn kan dra nytte av, da telefonen både kan brukes til gøy, veiledning og som en trygghet. Dersom noen havner i en situasjon der de er usikre på hva de burde gjøre, kan svaret ofte være få tastetrykk unna. Da det bare er å skrive inn det man lurer på i søkemotoren på telefonen og det simpelt kommer opp enten en artikkel eller nettside som kan forklare det man lurte på. Videre kan telefonen også benyttes som en trygghet. For å ta et eksempel fra egen hverdag om hvordan telefonen kan virke betryggende eller gi meg en følelse av sikkerhet: Selv har jeg et barn som nettopp er begynt i barnehage, der bruker barnehagen en app som gir fortløpende informasjon om dagen til barnet mitt. Gjennom appen deler de ansatte blant annet bilder og detaljer om når barnet sover og våkner. Det å kunne følge med på slike rutiner gir meg en betryggende følelse av nærhet og innsikt til barnets hverdag.
En annen form for trygghet i telefonen er man alltid kan ringe til foreldre, trygge bekjente eller i verste fall nødetater for å få den hjelpen man trenger til enhver tid. I tillegg til at dette er noe man kan utøve i praksis er det en sikkerhet i seg selv å vite at muligheten er tilgjengelig.
Jeg kjenner ei jente, hun har hatt tilgang på telefon og nettbrett siden ung alder. Sett på videoer, tv serier og spill – noe som selvfølgelig fikk besteforeldrene til å se ut som store spørsmålstegn, da det ikke så ut som at hun gjorde noe i det heletatt. «Gå ut å lek» eller «du sitter bare med skjermen i handa» er kommentarer som jeg har overhørt. Det de ikke har en forståelse for, er at hun kanskje har vært sosial med sine jevnaldrende via digitale medier. De virket bekymret for den økte skjermbruken, men har siden innrømmet at de også ser hvordan mediebruken til jenta har fått henne til å utvikle språkferdighetene sine. Om vi spoler frem til dags dato er jenta ikke mer enn 7 år gammel og kan både forstå ganske komplekse setninger på engelsk og benytte seg godt av språket selv. Altså, ved å se på videoer og programmer med naturlig språkbruk, har hun opparbeidet et godt vokabular og god uttale. Gjennom hyppig bruk av digitale hjelpemidler har hun lært seg engelsk på et imponerende nivå i ung alder.
Som nevnt over har dagens barn tilgang på teknologi som en naturlig del av hverdagen sin, noe som blir å utfordre måten skolesystemet ser på læring, men også blir å åpne nye muligheter. Noen barn sitter på høy erfaringsbasert kunnskap når det gjelder bruk av teknologi på fritiden, mange bruker tid på spill og å være på sosiale plattformer, dette kan også resultere til at barna kan bli mer aktive i egen adaptering av ny kunnskap (Munthe et al., 2021, s. 237). Her blir det pekt på hvordan barn gjennom bruk av digitale medier kan bli mer aktive i å tilegne seg kunnskap. Dette gjelder ikke bare språk, men også kritisk tenkning, der for eksempel kildekritikk blir et viktig moment.
Kort om når det kommer til å ta det digitale inn i skole og i undervisningssammenheng skriver Munthe et al (2021, s. 238) følgende: «Når barn får muligheten til å drive med personlige, meningsfylte aktiviteter i digital sammenheng i ulike aktiviteter, kan dette føre til økt motivasjon og intellektuelt engasjement.» Noe som kan komme til syne når digitale plattformer brukes på en reflektert måte, av aktører som vet hvilke kunnskapsområder de ønsker å fremme til den spesifikke gruppen. Ettersom at det digitale kommer til å spille en såpass stor rolle for fremtidens barns, vil utdanningssystemet også få en viktig rolle når det kommer til ferdigheter og kunnskap. For å gi et eksempel vil høyere kunnskap om medier ende i at man lettere kan skille ut hvilken informasjon man finner på nett som er til å stole på. Dette med kildekritikk er viktig å lære fordi det hjelper oss å vurdere troverdigheten i informasjonen vi møter på nett og i sosiale medier. Ved å danne et mer kildekritisk syn vil man etter hvert bli i stand til å velge ut hvilke nettsteder og medier som er til å stole på, samt lettere bli i stand til å skille mellom fake-news, nyheter, fakta, meninger, tolkninger osv. Denne sammenhengen viser hvordan både erfaringsbasert læring hjemme og målrettet bruk av teknologi i skolen bidrar til barnas generelle utvikling.
Konklusjon
Teknologi har blitt en sentral del av hverdagen for Alphagenerasjonen, hvor digitale medier er en naturlig del av deres oppvekst og læring. Som Medietilsynet (2019) påpeker, er livet på nett en uadskillelig del av virkeligheten, og det er derfor viktig at vi som voksne hjelper barna med å håndtere de utfordringene digitaliseringen fører med seg på en best mulig måte.
Gjennom tidlig eksponering for teknologi får barn muligheten til å utvikle viktige ferdigheter som språk og kritisk tenkning. Eksemplet med jenta som lærte engelsk gjennom videoer, viser hvordan teknologi kan fungere som en kilde til både læring og sosial utvikling, noe tidligere generasjoner ikke hadde tilgang til.
For skolen betyr dette at utdanningssystemet må tilpasse seg den teknologiske utviklingen. Som Munthe et al. (2021) fremhever, kan teknologi bidra til økt motivasjon og intellektuelt engasjement hos elever når det brukes på en meningsfull måte. I tillegg blir det viktigere enn noensinne å lære kritisk tenkning, spesielt knyttet til kildekritikk, for å hjelpe barna å navigere i et medielandskap som er fylt med både troverdig og upålitelig informasjon.
Teknologi er kommet for å bli, og vi må utvikle oss i takt med den digitale transformasjonen. På denne måten kan vi forberede barna på fremtidens muligheter og utfordringer, både i det fysiske og digitale livet.
Referanser
Wordline (u.å). Generasjon Aplha – Fremtidenes brukere. Hentet fra: https://worldline.com/no-no/home/main-navigation/knowledge/knowledge-hub/blogs/generation-alpha
Medietilsynet. (2024, 15.08). BARN OG MEDIER: Skjermbruk i skolen. Hentet fra: https://www.medietilsynet.no/fakta/rapporter/barn-og-medier/2024/skjermbruk-i-skolen/
Medietilsynet. (2019, 02.12). Medietilsynet mener: Smarttelefon-forbud er ikke løsningen. Hentet fra: https://www.medietilsynet.no/nyheter/nyhetsarkiv/aktuelt-2019/medietilsynet-mener-smarttelefon-forbud-er-ikke-losningen/
Postholm, M. B., Haug, P., Krumsvik, R. J. & Munthe, E. (red.). Elev i skolen 1-7: Mangfold og mestring. Cappelen Damm akademisk.