Av Martine Prestnes Fiskerstrand, Frida Pedersen og Charlotte Nordli Markhus
Dagens barn og unge vokser opp med at teknologien er lettere tilgjengelig nå enn noen gang før. Dette er noe vi kan se i klasserommet i ulik grad. Blant annet har kunnskapsdepartementet har også inkludert bruken av teknologi i læreplanen, gjennom digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 3–4). Men kan det bli for mye fokus på det digitale i en 1. og 2. klasse? Noen barn bruker ulike digitale ressurser i stor grad hjemme, og om det er bruk av det i klasserommet også, kan det ikke bli for mye? Bruken av teknologien blant barn og unge er en debatt som kanskje aldri tar slutt. Noe som også kan bli dratt videre til skolebenken. Det er mange forskjellige meninger, erfaringer og kompetanser om digital bruk i skolen, og mer spesifikt i 1. og 2. klasse. Her vil vi komme med noen av våre refleksjoner rundt dette tema.
I norsk skole vil det alltid være noen forskjeller blant elevene som kan være med på å påvirke læringen i klasserommet. Kvaale-Conateh (u.t., s. 11) skriver at det er flere studier over lang tid som viser til sosiale ulikheter i norsk utdanningssystem. Slike sosiale ulikheter kan oppstå av for eksempel bosted, kultur, utdanning og/eller økonomi. Dette er noe vi kan se i sammenheng med digitale ferdigheter blant 1.-2. klassinger. Det vil ikke nødvendigvis være slik at alle foresatte har økonomi til å gi barna tilgang til digitale ressurser, eller at foresattes kultur ikke vil gi denne tilgangen for eksempel. Det kan være noen elever som er vant til å ha digitale midler hjemmefra som kan navigere seg frem digitalt, men det vil være elever som ikke behersker dette i like stor grad. Dette kan føre til et skille blant elevene i klassen, noe som kan ha bakgrunn i de sosiale forholdene hjemme. Skille mellom elevene i skolen kan oppstå av allerede utviklede ferdigheter og elevenes innsats, og deres bakgrunn sosialt (Kvaale-Conateh, u.t., s. 11). Når elevene skal bruke digitale hjelpemidler for læring, vil de med allerede utviklet digitale ferdigheter få brukt tiden på selve læringen. De som derimot ikke har utviklet de digitale ferdighetene vil i større grad bruke tiden på å navigere seg frem digitalt, som da kan påvirke læringen innenfor fagstoffet.
I de digitale ferdighetene som er nevnt, handler det om å kunne bruke de digitale hjelpemidlene på hensiktsmessig og forsvarlig måte, og å forstå hvilken informasjon som er pålitelig (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 3). Teknologien vil fortsette å utvikle seg og vil bli tatt mer og mer i bruk. Derfor er det viktig å gi elevene god opplæring og godt utgangspunkt for å håndtere og mestre bruken av de digitale ressursene. På den måten vil man unngå at elevene senere for eksempel videreformidler feilinformasjon som de har lest på nett. Om elever får muligheten til å utforske ulike kilder digitalt innenfor samme tema, kan det bidra til økt kilde kritikk. Dette kan skje gjennom at elevene får brukt de digitale hjelpemidlene som er tilgjengelig, også får de vurdere selv hvilke de syns er en pålitelige kilder. Dette kan bli bruk som en aktivitet i klasserommet, der elevene kan diskutere deres funn sammen i grupper. Disse ferdighetene innenfor digitale ferdigheter vil ikke kunne utvikle seg dersom elevene ikke har tilgang til å utforske selv. Som utdanningsdirektoratet (2017, s. 3–4) skriver er det viktig at det blir skapt læringsmiljø der elevene bruker de digitale ferdighetene hensiktsmessig, og målrettet ut ifra hva eleven skal lære. I tillegg til at elevene får bruke ulike verktøy og arbeidsmåter som kan kombineres i klasserommet.
Vi har selv erfart i praksis at elever har kjempegode digitale ferdigheter, men at de andre grunnleggende ferdighetene ikke er blitt utviklet i like stor grad. Det var elever opp til 6. trinn som blant annet ikke mestret å holde blyanten på en god ergonomisk måte. Noe som i dette tilfelle førte til uleselige tekster, da elevene ikke behersket å forme bokstavene, skrive bokstavene innenfor linjene, samt ikke brukte mellomrom korrekt. Disse elevene hadde tilgang til iPad og PC siden 1. klasse, og det ble bruk i nesten alle timene til alle formål. Slik at de digitale ferdighetene ble vektlagt mer enn de skriftlige.
Balsvik og Manger (2016, s. 29) skriver at skriving på tastatur har egne motoriske prosesser, men den prosessen vil ikke ha like stor rolle for den kognitive prosessen som skriving for hånd. Dette er noe vi tenker som kan være noen av de dårligere sidene ved digitale hjelpemidler i 1.-2. klasse, da det er mye finmotorikk som skal utvikles. Finmotorikken og elevenes kognitive evner kan forbedre gjennom bruk av håndskrift, selv om skriving på tastatur kan bidra til økt motivasjon hos elevene (Universitetet i Stavanger, 2024). Når vi snakker om finmotorikk, mener vi som å holde blyanten, som igjen påvirker formingen av bokstaver, bruken av linjer i boka, og generell struktur i skrivingen. Balsvik og Mangen (2016, s. 29) hevder at skriveprosessen for hånd gir hjernen informasjon om den visuelle karakteren til bokstaven når man former bokstaven etter det fastsatte mønstret og den motoriske komponenten. Dette bidrar til videre kunnskap om bokstavens oppbygning (Balsvik og Mangen, 2016, s. 29). Det finnes apper på iPaden der elevene kan øve på å forme bokstaver på riktig måte, som for eksempel bokstavkongen appen. Derimot om elevene kun bruker iPad for å forme bokstaver, kan det være mindre sannsynlig at elevene mestrer å forme bokstavene med blyant på samme måte.
På den andre siden ved bruken av digitale hjelpemidler, er det flere studier som viser til at slike hjelpemidler bidrar til tilpasset opplæring. I skolen vil det alltid være elever med ulike behov for å oppnå mestring og glede. Utdanningsdirektoratet (2017, s. 17) skriver om at digitale ressurser kan gi mulighet for læring ut ifra elevenes ulike behov innenfor den ordinære opplæringen. Et slikt tilfelle som vi selv har erfart, var elevene som slet med å lese og gjenkjenne bokstaver. Da hadde de tilgang til digitale hjelpemidler hvor elevene kunne både lytte og se bokstaven eller teksten. På den måten fikk elevene støtte og mer forståelse hvor hva oppgaven ba om, som ga positiv effekt på læringen. I 1. og 2. klasse kan det ta lenger tid for noen elever å mestre det å gjenkjenne symbolet til lyden. Ved bruk av slike teknologiske hjelpemidler kan elevene få støtte til å mestre oppgaver som kan bli lest for de, uten at de trenger å bruke tid på direkte ordavkoding, eller leseforståelse. Dette vil være med på å gjøre hverdagen til elevene på skolen mer forutsigbar og motiverende (Utdanningsdirektoratet, 2023, s. 3). Det finnes flere verktøy på PC og iPad, som for eksempel STL+, der skriver elever også blir det de skriver lest opp til de, på denne måten kan elevene delta på lik linje som medelever ved hjelp av talestøtten. Dette kan videre bidra til selvtillit, arbeidsmoral og en følelse av mestring.
Som vi kan se er det både fordeler og ulemper med å bruke digitale hjelpemidler i 1. og 2. klasse. Det er flere grunnleggende ferdigheter som skal utvikles disse årene, som vi har nevnt, skriving og digitale ferdigheter. For at elevene skal utvikle disse ferdighetene er det viktig at læreren har kunnskap om hvordan man legger til rette for læring. Læreren må i tillegg ha kunnskaper om elevenes ulike behov, og hvordan de oppnår mestring. Elevene må ha tilgang til pen og papir, men også digitale ressurser. Vi mener at digitale hjelpemidler er et flott læringsverktøy, dersom det blir brukt på en forsvarlig måte. 1. og 2. klassinger trenger ikke bruke iPad, PC eller lignende for å lære hvordan man former bokstaver, men for å ha lesehjelp for lesing for eksempel vil slike hjelpemidler være god støtte for eleven.
I en potensiell klasse med 24 elever og 4 av de elevene ikke mestrer bokstavgjenkjenningen, kan det være til stor hjelp for både læreren og elevene å ha de digitale hjelpemidlene tilgjengelig. Elevene trenger ikke nødvendigvis å føle seg annerledes fra medelevene, da de får mer hjelp i læringen. De kan ennå å henge med i timene, og forstå læringen i sitt tempo. De skal oppnå mestring, og være motiverte for arbeidet som skal gjøres. Om en elev aldri mestrer noe innenfor lesing kan det påvirke elevens skoleglede, da eleven føler den ikke strekker til. Elevenes læring er avhengig av lærerens kompetanse, og hvordan kompetansen blir anvendt i praksis. Det handler om å finne en mellomvei for elevene. Derfor må de digitale verktøyene brukes på riktig tidspunkt til riktig formål.
Skrevet av Martine P. Fiskerstrand, Frida Pedersen og Charlotte N. Markhus
Referanser:
Balsvik, L., & Mangen, A. (2016). Skriving for hånd og på tastatur: mekaniske sider ved skrift. Viden om literacy, 19, 27–34. https://videnomlaesning.dk/media/1898/19_lillian-balsvik_anne-mangen.pdf
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. november 2017.
Kvaale-Conateh, L. A. (u.å.). Utjevningspolitiske problem og paradoks i fagfornyelsen. Norsk sosiologisk tidsskrift, 2023/3, 1–15. https://www.idunn.no/doi/epdf/10.18261/nost.7.3.3
Universitetet i Stavanger. (2024, 15. April). Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet? Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet? | Universitetet i Stavanger (uis.no)
Rammeverket