Av Ole Kristian Sverdrup
Skolen har de siste årene blitt stadig mer digitalisert (Meld. St. 34, (2023-2024), s. 31). Det har gitt lærere og elever uante muligheter til læring. Bruk av skjerm og det å være digitalt kompetent er så viktig at Kunnskapsdepartementet har vedtatt det som en av fem grunnleggende ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 12). Er det utelukkende positivt at skjermen får stadig større plass i klasserommet? Internasjonale undersøkelser og nasjonale prøver viser at elevenes leseferdigheter og matematikkferdigheter er svekket de siste årene (Skjermbruksutvalget, 2023, s. 49). I tillegg til at elevenes ferdigheter i lesing og matematikk er svekket, er det sosiale utfordringer knyttet til økt skjermbruk i skolen.
Avhengig av hvilken plattform skolen bruker i undervisningen (Microsoft Teams, Google Classroom etc.) har elevene ulik tilgang til gruppechatter hvor læreren ikke har innsyn. Da jeg var i praksis brukte elevene gruppechatter i Microsoft Teams for å kommunisere uten at læreren kunne se hva som ble skrevet. Slik jeg forstod det var det en elev som startet en chat og inviterte noen andre, som igjen inviterte andre elever. De som ikke ble invitert var ikke «kule» nok til å være med i chatten. Dette ble diskutert med praksislærere, men de var lite de fikk gjort uten om å snakke med elevene om digital mobbing. Eller gå vekk fra Microsoft Teams som læringsplattform og bruke noe annet.
Hvis denne digitale mobbingen foregår på skolens datamaskiner i skoletiden, kan man anta at det fortsetter utenfor skoletiden med elevenes mobiltelefoner. Medietilsynets rapport fra 2020 «Barn og Medier» viser at 97% av barn og unge mellom 9 år og 18 år har tilgang til egen mobiltelefon (Medietilsynet, 2020, s. 14). Rapporten spesifiserer ikke om det er snakk om smarttelefon. Likevel kan vi anta at de aller fleste av disse mobiltelefonene er «smarte», når 99% av elever mellom 13-18 år er aktive på sosiale medier. Digital mobbing kan være vanskelig for voksne å oppdage når den forekommer. Elevene sitter skjult bak PC-skjermer i klasserommet, eller med hetta over hode i sofakroken hjemme. Hvis de som blir mobbet ikke sier i fra til noen, er det i praksis umulig å oppdage uten å se igjennom telefonen til de unge.
Digitale distraksjoner
I tillegg til digital mobbing er det veldig lett å finne noe «morsommere» å gjøre, når man stadig har fri tilgang til internett i undervisningssammenhenger. Enten det er mobilen som vibrer i lomma eller en ny fane i Google Chrome, er nye distraksjoner aldri langt unna. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet be elever lukke den fanen med spill, eller legge vekk mobilen. Det er ikke så overraskende hvis vi ser hva PISA-undersøkelsen fra 2023 har rapportert. Der skriver 31% av norske elever at de blir distrahert av å bruke digitale enheter, og 25% av elevene blir distrahert av andre som bruker digitale enheter. Dette kan nok sees i sammenheng med nedgangen i læringsresultatene de siste årene.
I tillegg til skjermer som skolen deler ut, har de aller fleste elever med seg egne mobiltelefoner til skolen. Mobilen har skapt mange debatter i pedagogiske miljøer. Noen er for at elevene bruker mobilen i undervisningen, andre er for et mobilforbud. Argumentet jeg har hørt oftest fra de som støtter at elevene skal ha mobiltelefon i undervisningen er at mobiltelefonen er kommet for å bli, og elevene må lære seg å ikke bli distrahert av den. Skal vi la elevene finne ut av dette selv? De som ikke har ferdigutviklet impulskontroll eller konsekvenstenking? Det skal sies at veldig mange elever klarer fint å unngå og bli distrahert av mobilen i undervisningen. Spesielt de vi omtaler som skoleflinke klarer å unngå å bli distrahert av mobiler og andre digitale enheter, så et mobilforbud vil i størst grad hjelpe de svakeste elevene (Amundsen, 2018). Likevel er mobiltelefonen en stadig kilde til distraksjon også når elevene ikke har tilgang til den. Mange elever «angster» av å ikke ha tilgang til mobiltelefonen sin. Altså, de føler på en indre uro av å ikke ha mobiltelefonen i umiddelbar nærhet. Veldig mange, inkludert meg selv, kan «angste» litt når mobilen ikke er i nærheten.
Utdanningsdirektoratet har nå anbefalt at alle skoler strengt regulerer elevenes mobilbruk i alle trinn (Utdanningsdirektoratet, 2024). I praksis anbefaler de at alle barne- og ungdomsskoler blir helt mobilfrie, både i undervisning og i pauser og friminutt. Mange skoler har allerede innført mobilforbud i ulik grad. Egen erfaring tilsier at dette ofte betyr at mobilen skal ligge i lomma når det er undervisning, og elevene kan bruke den som de vil i friminuttene. Med de nye anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet vil det bli lettere for skoler å innføre 100% mobilfrie skoler. Forsking sier at skoler som er helt mobilfrie har bedre resultater i fag enn skoler som ikke er det (Amundsen, 2018).
De som argumenterer mot mobilfrie skoler med at mobilen har kommet for å bli, tar jo ikke feil. Verden er digitalisert og elever i skolen må bli kompetente brukere av digitale enheter. Dette må skolen legge til rette for. Mobilen, nettbrettet og PC-en er ikke bare distraksjoner, til hinder for elevenes læringsutbytte. De er nyttige verktøy som kan utvide elevens kunnskapshorisont så lenge de brukes rett og læreren har den nødvendige kompetanse for å bruke skjermer i undervisningen.
Kanskje spesielt for elever med læringsvansker kan skjermer og digitale enheter være til stor hjelp. Et raskt søk på Google viser at mange ønsker skjermen ut av skolen igjen. Hvis skolen blir helt skjermfri, vil dette høyst sannsynlig bli en utfordring for elever med dysleksi. Nå tror ikke jeg at forkjemperne for en skjermfri skole ønsker å ta fra disse elevene sin beste mulighet til å lære på lik linje som sine medelever. Likevel var det, før satsingen på en digital skole, veldig tydelig hvem i klasserommet som hadde en eller annen form for læringsutfordring. Når to-tre elever sitter med PC og resten sitter med blyant og papir, vil elevene med PC skille seg ut. Nå, når omtrent alle elevene har tilgang til en digital enhet, er dette en forskjell som i praksis er blitt visket vekk.
Samtidig som PC, nettbrett og mobiltelefoner kan være nyttige verktøy for elever med læringsvansker, kan undervisning med digitale enheter virke dannende hvis læreren har den rette kompetansen (Qvortrup, 2022). Den danske professoren Ane Qvortrup knytter fire former for dannelse opp mot teknologi og digitalisering. Kort oppsummert vektlegger disse formene disiplinering, sivilisering, kultivering og moral (Qvortrup, 2022). Ved å digitalt danne elever i skolen vil de blant annet bli bedre rustet til å ta ulike valg på internett (Qvortrup, 2022), som de aller fleste gjør daglig. Er det lurt å ukritisk akseptere informasjonskapsler (cookies) på alle nettsider? Hvorfor er det på noen sider vanskelig eller tidkrevende å avvise disse? Dette er diskusjoner som bør foregå i klasserommet når det snakkes om digital danning.
Amundsen, B. (2018). Mobilforbud i skolen: Hva sier forskningen? Forskning.no https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogikk-teknologi/mobilforbud-i-skolen-hva-sier-forskningen/1231627
Medietilsynet (2020). Barn og Medier 2020 – En kartlegging av 9-18-åringers digitale medievaner. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
Meld. St. 34 (2023-2024). En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10.-trinn. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20232024/id3052898/
Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/