Mangel på kunnskap om hvordan ADHD utarter seg hos kvinner har ført til at flere, rett og slett har trodd at jenter ikke har ADHD. I løpet av et skoleår er barn og unge cirka 190 dager på skolen. Om elever med ADHD ikke fanges opp og får riktig hjelp kan det ha alvorlige konsekvenser for skolen og livet deres ellers. Jeg mener derfor at det er viktig at lærere har kunnskap om både jente- og gutte-ADHD.
Det er barne- og ungdomspsykiatrien som utreder og diagnostiserer ADHD hos barn og unge etter henvising fra fastlege, psykolog eller eventuelt barnevernet (Øie, u.å.). Utredningsprosessen forutsetter samarbeid mellom blant annet foreldre, skole og fastlege (Utdanningsdirektoratet). Hvis det er mistanke om ADHD legges ofte observasjoner av eleven i skolen til grunn (Øie, u.å.).
Jo, de aller fleste har nok noen trekk som kan ligne på ADHD. For eksempel kan man oppleves som hyper, eller slite med å fokusere, men det betyr ikke nødvendigvis at man har ADHD. For at diagnosen skal stilles må vanskene ha vedvart over tid og medført betydelig nedsatt funksjon i flere livssituasjoner og arenaer (Øie, u.å.). Det skal ikke settes en ADHD-diagnose om vanskene ikke har vært til stede fra barndommen av, og symptomene skal ikke kunne bedre forklares av andre psykiske lidelser eller somatiske tilstander.
Psykolog Rebecka Mikkelsen (2022) skriver at det tar i snitt ni år fra en jente søker hjelp til hun får riktig diagnose. Holthe (2017, s. 6) skriver at mangel på kunnskap om hvordan ADHD arter seg hos jenter og kvinner er en av hovedårsakene til at diagnosen oversees. De fleste studiene som er gjennomført har basert seg på gutter. Dermed har de diagnostiske kriteriene basert seg på hvordan symptomene fremtrer hos gutter. Ifølge spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Svenny Kopp bør jenter med ADHD diagnostiseres før de er 11 år, og det har mye å si for skolen (Aftret, 2020).
Typisk har man knyttet ADHD til utagerende atferd og hyperaktivitet (Holthe, 2017, s. 6). Ettersom at jenters symptomer på ADHD ofte ikke fremtrer på lik måte som “typiske ADHD-symptomer», har man antatt at jenter ikke har diagnosen. Hyperaktivitet vil ofte vise seg i form av indre uro, mental overaktivering og overdreven pratsomhet (Holthe, 2017, s. 8). Impulsivitet kan fremtre i form av vansker med å kalkulere og forutsi konsekvenser av egne handlinger og utsagn. Knyttet til uoppmerksomhet i skolesammenheng, vil det å bli distrahert kunne føre til slurvefeil, ikke få med seg viktig informasjon, lese ting flere ganger uten å få med seg meningsinnholdet og underprestasjon i forhold til eget evnenivå. Dette kan lett oversees eller ikke tolkes som tegn på ADHD av omgivelsene. Mange jenter klarer å skjule oppmerksomhets- og organiseringsvansker ved hjelp av for eksempel kompenserende arbeid og høy IQ.
Selv om jenter i større grad er sosialt tilpasset enn gutter, håndterer de ofte ikke det sosiale samspillet og kan ha problemer med å få venner og holde på dem (Aftret, 2020). Disse jentene kan slite med å forstå hva som skjer og det kan eventuelt ende med at ingen vil være sammen med dem. I ønske om å få oppmerksomhet kan de lyve og finne opp ting.
Kopp mener at skole- og helsepersonell er mer bevisst på avvikende oppførsel hos gutter og det er derfor lett å glemme jentene (Alfret, 2022). Gutter med ADHD kan ofte ta mer plass eller forstyrre i den grad at det er umulig for lærere å overse oppførselen deres. Ettersom jentene i større grad internaliserer vanskene sine og er mer sosialt tilpasset enn gutter, er det viktig å kunne se etter jentespesifikke symptomer om man skal oppdage om de har ADHD (Alfret, 2022). Om lærere ikke har kunnskap om jentespesifikke vansker ved ADHD vil dette heller ikke fanges opp. På den måten blir symptomene oversett og muligheten for å få hjelp forsvinner.
Som nevnt tidligere skal vanskene ha ført til nedsatt funksjon på flere arenaer for at ADHD-diagnosen skal settes. Da ville man vel kunne anta at lærere med riktig kunnskap og verktøy kan observere at eleven sliter? Formålet mitt med denne teksten er ikke å legge hele ansvaret over til lærere. Jeg mener ikke at lærere skal påta seg en rolle som hverken psykiater eller psykolog. Likevel slår styrende dokumenter for skolen fast at læreren skal ha innsikt i elevenes forutsetninger og behov, uavhengig om det er satt en diagnose.
Noen elever med ADHD greier ikke å sitte stille mens andre er rastløse og stille, begge gruppene vil ha like stort behov for tilpassing.
Elever med ADHD kan være krevende både for lærere og medelever. Det er likevel viktig at ALLE elever føler de er likt og forstått, spesielt av læreren. Jordet (2020) skriver at anerkjennelse i skolen er avgjørende for barns faglige og sosiale læring. Læreres anerkjennelse vil blant annet omhandle at elevene opplever kjærlighet i form av omsorg, varme og empati. Det er viktig at elevene føler at de blir møtt med respekt, og at de opplever sosial verdsetting og solidaritet.
Det er helt sentralt at elever lærer å akseptere at ikke alle har like behov. Ettersom det eksisterer individuelle forskjeller og barn utvikler seg i ulikt tempo, er det forskjeller i erfaringer og kunnskap (Øverland, 2021, s. 96). Barn ønsker ofte å være lik som “de andre” og det kan derfor være smertefullt å legge merke til disse forskjellene. Det er i slike tilfeller viktig at læreren forklarer klassen at alle er like mye verdt og at alle har en verdi for felleskapet. De fleste barn og unge aksepterer hverandres behov og annerledes atferd hvis de får en forklaring. Hva medelever får vite om hverandres situasjon må de selv være med på å få bestemme. Likevel vil informasjon om den enkeltes utfordringer være med på at medelevene bedre forstår og aksepterer eleven som den er.
Det er på mange måter krevende å leve med ADHD, men det er ett aspekt som jeg ser på som en superkraft, nemlig hyperfokus. Hyperfokus, vil man kunne beskrive som en tilstand der individer med ADHD kan fokusere på en oppgave over lang tid og tune ut alt annet rundt dem (Barrell, 2024). Ved manglende mestring kan det derfor være en fordel at læreren kjenner elevenes forutsetninger og interesser for å kunne legge opp til mestringsopplevelser.
Det er flere misoppfatninger og stigma knyttet til diagnosen. MBD som står for minimal brain dysfunction eller minimal brain damage, var begrepet som lenge ble brukt for å forklare symptomer knyttet til det man i dag kaller for ADHD.
Mange velger å ikke være åpne om diagnosen, blant annet fordi de er redd for at folk skal anta at de er dumme eller late. Ved flere anledninger har jeg blitt advart mot å dele ADHD-diagnosen min fordi det kan forme andres meninger og oppfatninger av meg.
Det å ha ADHD betyr ikke at man er dum eller lat.
Videre har det den siste perioden blitt skrevet mye i media om at så “mange” kvinner får ADHD-diagnosen. Kommentarfeltene er fylt med meninger om overdiagnostisering, at man sykeliggjør det normale, osv. Jeg mener at det er feil fokus. Problemet er ikke at så “mange” får diagnosen nå. Problemet er at de skulle fått diagnosen for lenge siden.
Læreres observasjoner vil i mange tilfeller være med i utredningsprosessen og vurderingen om en elev har ADHD. Samtidig er det viktig å ikke stemple ADHD på all oppførsel som avviker fra det man anser som “normalt”. Barn som opplever psykososiale belastninger, vil kunne vise tilsvarende symptomer som det man typisk knytter til ADHD. Elever i skolealder er i stadig utvikling og man må ikke konstant gå rundt å stadig lete etter tegn på ADHD for den som leter, den finner.
Jeg tror kunnskap er nøkkelordet. Kunnskap om at ADHD-symptomer hos kvinner ofte utarter seg annerledes enn hos menn. Kunnskap om at ADHD ikke bare innebærer hyperaktivitet og lav konsentrasjon. Kunnskap og innsikt i alle elevers forutsetninger og behov. Og til slutt kunnskap om hvordan man kan se og anerkjenne alle elever.
Uavhengig om en har fått en ADHD-diagnose eller ikke skal man ikke gå gjennom et helt skoleløp misforstått og oversett.
Aftret, B. (2020, 1. oktober). Jenter får enten feil eller ingen diagnoser. ADHD Norge. Hentet 26. august 2024 fra https://www.adhdnorge.no/artikkel/jenter-far-enten-ingen-eller-feil-diagnoser
Barell, A. (2024, 24. januar). What to know about ADHD and hyperfocus. Mecical News Today. Hentet 21. august 2024 fra https://www.medicalnewstoday.com/articles/325681
Holthe, M. E. G. (2017). ADHD hos kvinner. ADHD Norge. Hentet 26. august 2024 fra https://assets-global.website-files.com/5fd8cc521a16c8b2e8610e9b/601821c587acb348d3b1ce96_adhd-hos-kvinnerny.pdf
Jordet, A. N. (2021, 10. februar). Anerkjennelse i skolen – det er alt for mange elever som sliter. Utdanningsforskning.no. Hentet 2. september 2024 fra https://utdanningsforskning.no/artikler/2021/anerkjennelse-i-skolen–det-er-altfor-mange-elever-som-strever/
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30?q=oppl%C3%A6rings
Øverland, K. (2021). Hva kjennetegner de yngste barna i skolen?: 1-7.klasseelever i et utviklingspsykologisk perspektiv. I M. B. Postholm, P. Haug, R. J. Krumsvik & E. Munthe (Red.), Elev i skolen 1-7: Mangfold og mestring (s. 87-107). Cappelen Damm Akademisk.