Av Karianne Eilertsen, Mina Flaat Hansen og Nora Skaug Vik
TikTok og YouTube er to medier som er blant de mest populære hos den yngre generasjonen i dag. Hver uke brukes disse som et tidsfordriv i flerfoldige timer ved å se på videoer, delta på trender og kommunisere med venner og bekjente over hele verden. De har blitt globale fenomener, og på bakgrunn av tilgangen til slike sosiale medier, er det merkbart at de blant annet har en påvirkning på språket. Engelsk er noe som blir mer og mer integrert i det norske språk. Selv brukes engelsk flittig for å forklare noe, eller dersom en mangler et ord for noe på norsk. I hverdagssamtaler er det noe som kommer naturlig, og selv tenker en ikke over det der og da. Noe som setter igjen tanker om hvordan dette egentlig er med på å påvirke språket og vokabularet til unge i Norge i dag. Vil det norske språk bli mer engelske?
TikTok og YouTube endrer språket vårt
Tiktok og YouTube har blitt en integrert del av hverdagen til norske barn og unge. Hele 65% av barn og unge mellom 9 og 18 år bruker TikTok, mens ni av ti er aktive på YouTube (Medietilsynet, 2020, s. 23-24). Disse plattformene er i stor grad preget av engelskspråklig innhold, noe som har stor innvirkning på hvordan den oppvoksende generasjonen kommuniserer. Det er derfor viktig at vi tar stilling til hvordan denne utviklingen bidrar til å endre det norske språket, og hvordan vi kan motvirke at det ikke får for stor påvirkning.
For å forstå hvorfor vi nå ser en utvanning av norsk språk blant barn og unge, er sosiologen Pierre Bourdieus begrep habitus relevant. Habitus refererer til de ubevisste handlingsmønstrene og tankesettene som formes av våre sosiale omgivelser og erfaringer (Wilken & Andreassen, 2008, s. 35-36). For barn og unge, som i dag tilbringer en betydelig del av tiden sin på digitale plattformer, har eksponeringen for engelsk innhold blitt en del av deres habitus. Gjennom gjentatt eksponering for engelskspråklige videoer på YouTube og TikTok, begynner de å innføre engelske ord og uttrykk i sitt daglige språk. Dette skjer ikke nødvendigvis bevisst, men som en naturlig tilpasning til språkmiljøet de er en del av. Over tid blir engelske ord en integrert del av deres daglige kommunikasjonsmønster, noe som kan bidra til en utvanning av det norske språket.
Når engelsk blir en del av barn og unges identitet
Det å mestre engelsk har blitt en viktig del av barn og unges «kulturelle kapital», som er de kunnskapene, ferdighetene og kulturelle erfaringene som gir sosial status og innflytelse i samfunnet (Wilken & Andreassen, 2008, s. 58). Når engelsken blir en dominerende del av deres kulturelle kapital, kan det føre til at de velger engelsk over norsk i mange sammenhenger, som for eksempel på digitale plattformer. Denne endringen i habitus skjer raskere hos barn og unge enn hos voksne, fordi de er mer mottakelige for påvirkninger fra omgivelsene sine. Denne påvirkningen kan bidra til en raskere spredning av engelske ord og uttrykk blant den yngre befolkningen.
Ifølge Bourdieu er det sosiale aspektet en stor faktor i formingen av habitus (Wilken & Andreassen, 2008, s. 36). Barn og unge blir ikke bare påvirket av innholdet de ser på TikTok og YouTube, men også av sine jevnaldrende. Når de hører venner og klassekamerater bruke engelske ord og uttrykk, blir det sosialt akseptert eller forventet å gjøre det samme. Dette bidrar til at bruken av engelsk sprer seg raskt og at det å snakke «norsk-engelsk» kan bli en del av deres sosiale identitet.
I tillegg spiller den digitale tilhørigheten og sosiale statusen en stor rolle. I dagens samfunn blir det å være oppdatert på internettkultur, trender og kunne kommunisere på engelsk sett på som en styrke. Dette kan bidra til en permanent endring i det norske språket, hvor engelske ord og uttrykk ikke lengere brukes som låneord, men som en fast del av språket.
Lekespråk- fra østlandsdialekt til engelsk
Engelsk kan i dag fungere som et lekespråk på samme måte som mange fra Vestlandet lekte på «oslodialekt» på 80-tallet (Salvesen, 2023). Dette reflekterer en større utvikling i hvordan norske barn og unge samhandler språklig. Engelsk blir i økende grad en del av barns lek, mer enn det var tidligere. På grunn av dette og basert på egne erfaringer ser en at mange barn lærer å telle og navngi farger på engelsk før de lærer det på norsk. YouTube spiller en sentral rolle i denne språkutviklingen siden mange av videoene de blir eksponert for er på engelsk. I ungdomsskolealder utvider dette seg til andre plattformer der engelsk dominerer, som TikTok og Youtube.
I klasserommet er det tydelig at engelske ord og uttrykk brukes flittig gjennom hele skoleløpet, men spesielt blant ungdomsskoleelever. Det kan se ut til at elevene ofte har lettere for å huske engelske begreper, og engelskspråklige videoer og læringsressurser er blitt en mer vanlig del av undervisningen. Mange elever foretrekker også at filmer vises med engelsk tekst. Noe som er i tråd med Wetås sitat; «Unge eksponeres for engelsk i alle mulige sammenhenger der språk spiller en stor rolle, iblant filmer, serier og dataspill» (Bogen & Brievik, 2023). Selv om det er viktig at barn og unge lærer seg engelsk godt, bør vi stille oss spørsmålet om det er ønskelig at dette skjer på bekostning av norsk språk. Når en selv merker at barn lærer å telle og navngi farger på engelsk før de lærer det på norsk, risikerer vi å skape språkforvirring og svekke barnas evne til å utvikle et sterkt morsmål.
Engelsk i vekst: muligheter og utfordringer i en digitalisert verden
Med tanke på den globale rekkevidden som verden står ovenfor i dag er det i og for seg en fordel at engelsk blir et språk som de fleste kan kommunisere på. Dette gir barn og unge, som vokser opp i en digital tidsalder, muligheten til å knytte bånd med mennesker over hele verden. Gjennom engelsk kan de få bedre karrieremuligheter, læringsressurser og tilgang til informasjon som kan åpne dører for større forståelse av andre kulturer. Men til tross for fordelene engelsk gir, må vi spørre oss selv om denne utviklingen bør skje uten at vi samtidig tar vare på vårt eget språk.
Når engelske ord og uttrykk blir en naturlig del av barn og unges daglige kommunikasjon, kan det føre til en gradvis nedprioritering av norsk, spesielt i uformelle sammenhenger. Dette kan på sikt være bekymringsfullt, da det kan påvirke deres evne til å bruke norsk korrekt i setningsoppbygging og mer formelle sammenhenger. Selv om noen kan mestre to språk flytende, er det ikke en selvfølge for alle. Mange barn og unge sliter allerede med å beherske ett språk, og å legge til et annet kan skape et unødvendig press. Professor Jan Kristian Hognestad (Villalobos, 2022) kommenterer at engelsken kan gjøre det norske språket rikere ved innlån av ord og nye betydninger, men samtidig kan gå utover morsmålet fordi de som behersker engelsk godt, også ofte velger å lese på engelsk i stedet for norsk, som igjen kan føre til to gode, men to skadeskutte språk. Vi bør derfor fremme norsk som et aktivt valg i skolen og i daglig kommunikasjon, slik at vi bevarer det som et felles språk.
Så hva kan vi gjøre for å sikre at norsk språk bevarer sin styrke i møte med denne språklige påvirkningen? Det er avgjørende at vi anerkjenner den digitale virkeligheten barn og unge lever i, samtidig som vi aktivt fremmer norsk språkbruk. Oppmuntring til bevisst refleksjon rundt språket som de bruker i det daglige. Det norske språket er en del av vår kulturarv, og det ligger et felles ansvar for å sikre at kommende generasjoner fortsatt har et sterkt og levende forhold til det.
Samlet sett viser dette innlegget hvordan påvirkningen fra digitale medier som TikTok og YouTube spiller en sentral rolle i språkutviklingen blant barn og unge. Når engelsk får en så dominerende plass i deres daglige kommunikasjon og kulturelle kapital, er det naturlig at dette fører til endringen i bruken av norsk. Dette understreker viktigheten av å være bevisst på hvordan digitale plattformer påvirker språkutviklingen, og at vi som samfunn må klare å se mulighetene, men også utfordringene der fører med seg. Det er et felles ansvar å balansere de globale fordelene ved engelsk med behovet for å bevare og styrke norsk språk.
Kilder
Bogen S. E. & Breivik, S. M. (2023). Stadig mer engelsk: – Helt random hvilke ord vi bruker. Nrk rogaland. https://www.nrk.no/rogaland/barn-og-unge-bruker-stadig-mer-engelsk-i-dagligtalen-1.16570945
Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9–18-åringers digitale
Medievaner. Medietilsynet https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
Wilken, L., & Andreassen, V. F. (2008). Pierre Bourdieu. Tapir akademisk forl.
Salvesen, k. (2023). Barn har engelsk som lekespråk. Utdanningsnytt. Barn har engelsk som lekespråk (utdanningsnytt.no)
Villalobos, I. A. (2022, 1.mars). 15-åringene snakker heller engelsk enn norsk. NRK.no. Norsk ungdom snakker engelsk med hverandre – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio