Av Skjalg Vestad-Siri
I dagens samfunn møter ungdommene et stadig økende press til å prestere godt nok på skolen. Karakterer oppleves som den sentral måleenhet for deres suksess. For mange ungdommer blir karakterene mer enn bare tall; de kan utvikle seg til å bli en kilde til dyp skamfølelse, dersom de ikke lever opp til egne eller andres forventninger. Denne bloggen vil utforske hvordan prestasjonspress og fokus på karakterer kan påvirke ungdommenes selvfølelse, og hvordan skamfølelsen knyttet til dette presset kan ha konsekvenser for deres psykiske helse, utvikling og motivasjon. Gjennom å forstå mekanismene bak skamfølelse hos ungdommer, i forbindelse med skoleprestasjoner, kan vi bedre støtte dem i å mestre møte med karakterer og bli vurdert i skolehverdagen. For å få et sunnere forhold til læring og egenverdi.
Teori
Ifølge Joachim Meier (2022) er dårlig samvittighet en konstant erfaring i hverdagen til mange unge i dag. Meiers forskning avdekker hvordan dårlig samvittighet sniker seg inn i de unges liv, ofte uten forvarsel, og angriper dem på måter som de føler seg maktesløse overfor. En av deltakerne i studien, Ida, forteller at den dårlige
samvittigheten retter seg mot alle de mål som hun og andre unge ennå ikke har realisert/klarer ikke å realisere. Dette understreker hvor sterkt prestasjonspress og
forventninger til suksess kan påvirke barn og ungdommer emosjonelt. I dette blogg innlegget skal jeg se litt nærmere på sammenhengen mellom denne skammen/dårlige samvittigheten og karakterer på ungdomskolen (Meier, s.138, 2022). Skamfølelse knyttet til prestasjonspress og karakterer kan ha omfattende og
dyptgripende konsekvenser for barn og unges motivasjon, selvbilde, og psykisk helse. I ungdatas undersøkelse om hva elever plages mest kommer stress rundt prestering som en av de vanligste plagene (Eriksen, et al, 2022). Når barn føler skam fordi de ikke lever opp til forventningene, kan dette redusere deres motivasjon, da de kan oppleve håpløshet og resignasjon. Dette kommer fram i Meiers (2022) forskning hvor han møter elever som ikke vet når det de gjør er “god nokk” (Meier, s.142, 2022). I stedet for å bli motivert til å forbedre seg, kan de gi opp eller utvikle en frykt for å mislykkes, noe som hemmer læringslysten. Den samme forskningen finner at skam kan også føre til et forvrengt selvbilde, der ungdommen knytter sin verdi til akademiske prestasjoner, noe som skader selvtilliten og fører til følelser av utilstrekkelighet (Meier, s.142-143, 2022). Overtid kan skam og dårlig samvittighet gi opphav til alvorlige psykiske helseproblemer som angst og depresjon, som igjen kan føre til at de mister interessen for skolearbeid og andre aktiviteter (Eriksen, et al, 2022). I noen tilfeller kan prestasjonspresset fremme perfeksjonisme, hvor barn alltid føler at de må være best, noe som skaper kontinuerlig stress og risiko for utbrenthet. Langsiktig kan dette påvirke deres utdannings- og karrierevalg, hvor de unngår visse fagområder eller yrker av frykt for å ikke prestere godt nok (Meier, s.142-143, 2022). Dette begrenser deres muligheter og kan hindre dem i å oppnå sitt fulle potensial. Det er derfor avgjørende å skape et læringsmiljø som balanserer fokus på prestasjoner med trivsel og personlig vekst (Eriksen, et al, 2022).
Hva kan gjøres
Etter å ha sett på konsekvensene til skam/prestasjons press hvordan kan vi som lærere/fremtidige lærere legge til rette for at karakterer blir oppbygene og ikke
nedbrytende? I min mening vil elever alltid sammenligne seg selv med sine venner og medelever og dette er urealistisk å stoppe. I min egen praksis har jeg opplevet at elever deler karakterer sekundet etter utlevering. Alle elevene er unike, alle elever er flinke på ulike ting, hvis vi som lærere etablerer en slik verdi hos våre elever tror jeg at det vil ha en positiv effekt for elevers opplevelse av å få karakterer. Her kan vi som lærere peke på vår eget kollegier for å vise elever at vi alle ikke er like flink/glad i alle fag og det er ok. Lærer studenter som går lektor 5-10 på UiT velger 3 fag som de skal undervise. Så lenge eleven klarer å finne sin interesse og sin del av skolen som den er flink på, så tror jeg at presset vill minske.
Hvem føler stresset
Ungdata.no skriver om deres funn som samles gjennom selvrapportering fra ungdommer. Kort sagt har de fleste barn det bra, men flere har de ikke. I artikkelen tar
de for seg ulike psykiske belastninger, hvor skolestress er en av faktorene som trekkes frem. Ungdata beskriver skolestress som å ikke prestere godt nok på skolen, gjennom karakterer og lav prestasjon i klassen. Dataen viser at i 8 klasse er det 6% gutter som opplever plager og tre ganger så mange jenter 19%. Denne trenden øker til 10 trinn, 10% gutter og 26% jenter. Dette vedvarer inn i videre utdanning på videregående skole. Det er forståelig at elever opplever mer stress desto nærmere 10 trinn de kommer. Her har karakterer og deres resultater fra skolen konsekvenser for muligheter og valg av utdanning som kan åpne og lukke dører til voksen livet. Mulighet til å få en god utdanning som vil gi økonomisk trygghet og mulighet for personlig utvikling. Elever jeg har møtt i praksis tror at resultater fra karakterene er statiske og ikke kan forbedres (Eriksen, et al, 2022). Ny opplæringslov trodde i kraft 01.08.24 den gir uante muligheter for fullføring til å bestå
/ kvalifisere seg til et yrke eller studieplass. Selv om de har fullført et yrke-/studiekompetanse kan elevene igjen innvilges ny skoleplass for å ta en ny utdanning.
(Utdanningsdirektoratet, 2024) Det er viktig at elevens karriere veiledning blir gitt på en sånn måte at ungdommen skjønner at ved å bruke tid i utdanningssystemet kan de oppnå sine ønsker og mål innenfor utdanning. I Norge har vi behov for at alle elever skal lykkes i skolen for å ta del i arbeidslivet som voksen. NRK siterer Kristin Røymo når hun snakker om arbeidsmangel “Vi ser at mangelen på arbeidskraft er lavere enn mangelen var i fjor, men allikevel har vi det strammeste arbeidsmarkedet i Nord-Norge, forteller Kristin Røymo, Regiondirektør, Nav Troms og Finnmark” (7. mai 2024). For å belyse utfordringen kan man for eksempel se på utenforskapet i Midt-Troms som var overraskende høy i 2022 der “3767 personer sto helt utenfor arbeidslivet i Midt-Troms og 726 av disse er unge mellom 20 og 29 år” (Hanssen, s. 7-8, 2024)
Min praksis
I min praksis som lærerstudent har jeg observert utfordringer med karaktergivning og påvirkningen den har på elevadferd. En observasjon jeg har gjort som jeg ikke har funnet omtalt er den negative påvirkningen og sosiale samspillet som kan oppstå etter tilbakemelding på en “dårlig” resultat. Her er det viktig at de som skal gi tilbakemelding kjenner eleven og har en tanke om hvordan eleven kan utvikle seg til å oppnå ønsket resultat. Jeg velger å trekke frem to eksempler der elever har reagert negativt på resultatet som ble gitt. Den ene reagerte med å gråte og den andre reagerte med sinne og bannskap. Lærere må være klare for å ta imot og lose elevene til en vei videre slik at de kan oppleve mestring. Begge disse elevene fikk mulighet til å gjenta oppgaven og de ble deretter fornøyde med resultatet. Dette er bare en måte og møte elever som opplever sterke reaksjoner på resultater, men de er viktig for lærere å være bevist på muligheten og ulike måter for håndtering av situasjoner.
Avslutting
I dette blogg innlegget har jeg tatt for meg og diskutert noen aspekter knyttet til karaktergivning og elevers negative reaksjoner på det. Jeg ønsker ikke å fremheve en
karakterfri skole som et alternativ, men belyse påvirkningene som karaktergivning kan gi elever. Elever som ikke opplever mestring og får karakterer som er lavere en ønsket vill sannsynlig bli negativ påvirket av resultatet. Her er lærerens jobb å møte og oppmuntre eleven gjennom å vise veien og lege tilredte for mulighet for mestring i form av utvikling i faget. Lærere må også få kommunisert at en karakter forteller ikke hvordan person eleven er og hvor mye eleven bryr seg om sin fremtid. For lærere er det viktig å få en slik relasjon til elevene sånn at eleven føler seg sett og verdsatt uavhengig av prestasjon i faget.
Kilder
Eriksen, I. Sletten, M. Anders, Bakken, A. & Soest, T. (u.å.) Stress, press og psykiske plager blant unge. Ungdata. https://www.ungdata.no/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge/
Hanssen, F. Midt-Tromsrådet. (26.01.2024). TILTAK FOR FOREBYGGING AV UTENFORSKAP I MIDT-TROMS. Midt-Tromsrådet. https://www.midt-troms.no/wp-
content/uploads/2024/05/30.01.24-Endelig-utgave-rapport-forprosjekt.pdf
Meier J. Et senmoderne overjeg?: En kvalitativ udforskning af unges oplevelser af dårlig samvittighed. Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning. 2022;3(2):136–153.
doi:10.18261/ntu.3.2.1
Utdanningsdirektoratet. (13.08.2024). Fullføringsreformen.
https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/fullforingsreformen