Av Richard Harley Hilmarsen
Elevene vi møter i skolene i dag vokser opp i et samfunn som er mer mangfoldig enn noen gang før. Allerede fra tidlig alder blir de introdusert til ulike perspektiver på identitet, kjønn og seksualitet. Disse forestillingene og holdningene til kjønn og seksualitet varierer fra elev til elev og kan derfor være positive og negative. Samfunnets oppfatninger av hva som anses som naturlig og riktig, er i stadig utvikling, noe som reflekteres i skolen gjennom elevers atferd og utsagn (Nielsen, 2021, s. 206). Noen oppfatninger fremmer aksept og respekt for mangfold, mens andre kan være preget av fordommer og stereotypier. Dette resulterer ofte i at elever som bryter med tradisjonelle kjønnsnormer, opplever diskriminering, mobbing og eksklusjon.
Selv husker jeg hvordan det var å være gutten i klassen som skilte seg litt ut fra “gutta-krutt”. I motsetning til de andre guttene som tok stor plass i klasserommet med rop, brøl og gjentatte samtaler om jentekroppen, var jeg stille og holdt meg litt for meg selv. Ikke spilte jeg fotball og jeg strevde heller ikke om å være “pikenes Jens” som de andre. I mine klassekameraters øyne brøt jeg med normen og måtte av den grunn være “homo”. Mine erfaringer er ikke unike. Som Røthing (2020) påpeker, bruker gutter ofte homonegative holdninger som en måte å bekrefte sin egen maskulinitet på (Røthing, 2020, s. 116). Dette stemmer overens med hvordan ‘homo’ blir brukt som et skjellsord mot alt som oppfattes som avvikende fra heteronormative standarder.
I dette blogginnlegget vil jeg se nærmere på hvordan vi kan gjøre skolen til et tryggere sted for alle, ved å styrke forståelsen av mangfold. Ved å se på noen av utfordringene, håper jeg å bidra med tanker om hva vi kan gjøre for å øke inkluderingen og forståelsen i skolen. På samme måte som Røthing (2021) peker på, er det viktig å utfordre normer som gir noen privilegier fremfor andre, som for eksempel heteroseksualitet.
Homonegativisme i skolen
Røthing (2011, s. 223) benytter begrepet homonegativisme om negative holdninger til homofile. I følge Røthing (2020) brukes begrepet “homo” fortsatt som et skjellsord i skolen blant elever (Røthing, 2020, s. 115). Hun kan fortelle at på tross av høy grad av homotolerante holdninger blant barn og unge, brukes “homo” likevel som et skjellsord i norsk skole. I likhet med mine egne erfaringer beskriver Røthing (2020) hvordan gutters homonegative holdninger i stor grad er rettet mot homofile menn, mens de i mindre grad har slike holdninger mot lesbiske kvinner, ettersom «lesbiskhet» ikke oppleves som en trussel for gutter (2020, s. 116). Røthing (2020) viser til artikkelen Masculinity and Schooling: Why are Young Men so Homophobic? av Nayak og Kehily (1997), hvor de to britiske forskerne tolker gutters homonegative holdninger som et forsøk på å framstille sin egen maskulinitet som utvetydig heteroseksuell. Dette oppnås ved å distansere seg fra stereotypiske oppfatninger av homoseksualitet, feminitet og “ikke-macho” maskulinitet (2020, s. 116).
Dette fenomenet kan forstås gjennom Pierre Bourdieus begrep om maskulin dominans, som viser til hvordan samfunnet er organisert slik at tradisjonelle, maskuline verdier og normer får en dominerende posisjon (Wilken, 2008, s. 64). Ifølge Bourdieu reproduseres disse normene gjennom sosialisering og bidrar til å opprettholde et strukturert maktforhold i samfunnet (Wilken, 2008, s. 64). Som Røthing (2020, s. 116) diskuterer, kommer dette tydelig til uttrykk i skolen gjennom homonegative holdninger, hvor gutter styrker sin maskulinitet ved å distansere seg fra både homoseksualitet og feminitet. Denne dynamikken fører til at elever som bryter med tradisjonelle kjønnsnormer, ofte blir marginalisert.
Av erfaring fra egen skolegang og gjennom praksis på flere ulike skoler brukes ikke “homo” strengt tatt som et skjellsord mot homofiles seksuelle orientering, men også som en nedsettende betegnelse mot alt og alle som bryter med det heteronormative. Med heteronormativitet referer jeg til heteroseksualitetens normative posisjon i samfunnet og hvordan heteroseksualitet fremstås som foretrukket av de andre i samfunnet. Konsekvensene av å bryte med det heteronormative standarden på skolen kan være at man daglig får tilslengt “homo” etter seg. Man blir begrenset på alle områder og føler en konstant trang om å passe inn. Kumashiro (2000, s. 27) utdyper om dette og kan fortelle om ungdom som har opplevd og fått “skjulte sår”, altså psykologiske skader ved å internalisere eller til og med motstå stereotypier.
Kjønnsmangfold og mangfolds kompetanse i LK20
Med LK20 har vi fått nye læreplaner som sikter mot en fremtidsrettet skole, der elevene skal tilegne seg relevant kompetanse for å håndtere et samfunn i stadig endring. I Overordnet del av LK20 kommer det fram i opplæringens verdigrunnlag og prinsipper for læring, utvikling og danning at skolen skal anerkjenne mangfoldet blant elevene og legge til rette for at alle føler tilhørighet i både skole og samfunn (Kunnskapsdepartementet, 2017). Med andre ord har skolen en sentral rolle i å sikre at alle elever føler seg sett, akseptert og verdsatt, uavhengig av deres kjønn eller seksualitet. I Overordnet del står det også at det er viktig at den enkeltes overbevisning og samvittighet blir respektert, slik at alle har frihet til å tenke, tro og uttrykke seg. Elevene skal selv bidra til å ivareta menneskeverdet og reflektere over hvordan de kan forhindre at det krenkes (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Dette er ikke bare et pedagogisk ansvar, men også et juridisk krav. Ifølge opplæringsloven har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring (Opplæringslova, 1998, § 12-2). Skolen har også nulltoleranse for krenkende atferd som mobbing, diskriminering og trakassering (Opplæringslova, 1998, § 12-3), og den har en aktivitetsplikt for å sikre et godt psykososialt miljø for alle elever (Opplæringslova, 1998, § 12-4). Dette lovverket understreker skolens ansvar for å skape et trygt miljø der mangfold blir verdsatt og inkludert i skolehverdagen.
I juridisk forstand kan man si at Norge har kjønnslikestilling og har et overordnet fokus om mangfold i læreplanene, men likevel ser vi avvik i for eksempel #UngIDag-utvalgets rapport Jenterom, gutterom og mulighetsrom: Likestillingsutfordringer blant barn og unge fra 2019 (NOU 2019:19). Denne rapporten peker på at barn og unge opplever til dels store hindringer når det gjelder muligheter for å gjøre kjønn på mangfoldige måter. Et eksempel fra rapporten er at mulighetsrommet for hva gutter kan gjøre og være er mindre i forhold til jenter (NOU 2019:19). Slike trange og tradisjonelle rammer for gutter og unge menn får også konsekvenser for i hvor stor grad gutter snakker om problemer og helseutfordringer. Dette kan indikere at kjønn, likestilling og identitet ikke har et stort nok fokus i læreplanene eller at lærere mangler kompetanse til å undervise om førnevnte temaer. Dersom elever opplever at deres identitet ikke blir anerkjent i skolehverdagen, risikerer de å utvikle psykiske helseproblemer som angst og depresjon slik Kumashiro (2000, s. 27) beskrev det.
Alle kan på et tidspunkt føle seg annerledes eller utenfor, og derfor er det avgjørende at forskjeller blir anerkjent og verdsatt. Skolens læreplan må speile mangfoldet i samfunnet, slik at elevene kan se seg selv og andre representert i undervisningen. Ved å inkludere temaer som kjønnsidentitet, seksuell orientering og mangfold som en del av fag som samfunnsfag, norsk, engelsk, naturfag og KRLE, kan skolen bidra til å redusere fordommer og fremme forståelse og aksept. Jeg tenker at det er like viktig at lærere er komfortable med og har kompetansen til å snakke om kjønnsmangfold. Denne kompetansen innebærer at man er oppdatert på de begreper som brukes for å beskrive det mangfoldige samfunnet vi har i dag, samt evne til å samtale med elevene om sårbare temaer som måter å gjøre kjønn på. Jeg tenker også at samarbeid mellom skole og foreldre er avgjørende for å fremme aksept og forståelse for mangfold. Som lærer kan en tilby foreldremøter/ dialogmøter der temaer som kjønn og seksualitet diskuteres, slik at foreldre får innsikt i hvordan de best kan støtte sine barn.
Konklusjon
For å skape et tryggere og mer inkluderende skolemiljø er det avgjørende at både elever og lærere har kompetanse og forståelse for mangfold, spesielt når det gjelder kjønnsidentitet og seksualitet. Negative holdninger, som homonegativisme, fortsetter å påvirke elever som bryter med tradisjonelle normer, og vi lærere har et ansvar for å bekjempe dette gjennom økt fokus på inkludering og aksept. Med LK20 har skolen en tydelig plattform for å fremme mangfold, men det kreves både bedre kompetanse hos lærere og et tettere samarbeid med foreldre for å realisere denne visjonen. Jeg har ikke fasiten på hvordan vi best kan løse disse utfordringene, men håper denne teksten kan bidra til å problematisere de eksisterende normene og sette i gang en viktig debatt. Ved å få flere med i diskusjonen om hvordan skolen kan inkludere og anerkjenne mangfoldet blant elevene, kan vi sammen finne bedre måter å fremme aksept og forståelse. Dette er en pågående prosess, og kun gjennom dialog kan vi nærme oss en løsning som gir alle elever mulighet til å føle seg trygge og verdsatt.
Referanser
Haug, P., Krumsvik, R. J., Munthe, E., & Postholm, M. B. (2021). Elev i skolen 5-10 : mangfold og mestring. Cappelen Damm akademisk.*
Kumashiro, K. K. (2000). Toward a Theory of Anti-Opressive Education. Review of Educational Research, 70(1), 25-53. https://doi-org.mime.uit.no/10.3102/00346543070001025
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020
NOU 2019:19. (2019). Jenterom, gutterom og mulighetsrom: Likestillingsutfordringer blant barn og unge. Kulturdepartementet.
Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30?q=Lov%20om%20grunnskolen
Postholm, M. B., Krumsvik, R. J., Munthe, E., & Haug, P. (2011). Elevmangfold i skolen 5-10. Høyskoleforl.
Røthing, Åse. (2020). Mangfolds kompetanse og kritisk tenkning: perspektiver på undervisning). Cappelen Damm akademisk.
Wilken, L., & Andreassen, V. F. (2008). Pierre Bourdieu. Tapir akademisk forl.