Skrevet av: Espen Larsen, Torjus Leite Rimstad og Tord Raddum Berge
Kulturell kapital er et begrep som brukes for å beskrive de immaterielle ressursene og ferdighetene en person besitter, som kunnskap, verdier og holdninger, som hjelper vedkommende å navigere i samfunnet. Dette inkluderer alt fra forståelse for kunst og litteratur til evnen til å tolke sosiale koder og normer (Hjelseth, 2024). I en skolesammenheng handler kulturell kapital om de kulturelle ressursene som elever bringer med seg hjemmefra, og som kan ha stor innflytelse på hvordan de klarer seg i skolemiljøet. Elever fra hjem med høy kulturell kapital har ofte lettere for å tilpasse seg skolens krav og forventninger, mens de med mindre kulturell kapital kan oppleve større utfordringer. En kan dermed stille spørsmål rundt skolen rolle da Pierre Bourdieu hevder at skolen bidrar til å reprodusere den kulturelle kapitalen. I henhold til Opplæringslovens formålsparagraf (2024, §1-1) skal skolen bidra til å gi alle elever en kulturell innsikt og forankring, og dermed bygge opp elevenes kulturelle kapital gjennom undervisningen. Skolen er en arena hvor elever, uavhengig av sosial eller økonomisk bakgrunn, skal få muligheten til å tilegne seg en bred kulturell forståelse. Dette skjer både gjennom tradisjonell undervisning i fag som norsk, samfunnsfag og kunst og håndverk, og gjennom ulike kulturtilbud som Den kulturelle skolesekken. Ved å gi elever tilgang til profesjonell kunst og kultur, samt nasjonale og internasjonale kulturtradisjoner, kan skolen bidra til å utjevne sosiale forskjeller.
I denne sammenhengen er det viktig at skolen er bevisst på hvordan den tilrettelegger for en bred kulturell dannelse. Gjennom undervisning, prosjekter og samarbeid med lokale kulturinstitusjoner kan skolen aktivt bygge opp elevenes kulturelle kapital. Dette blogginnlegget vil utforske hvordan skolen kan være en utjevner for sosiale forskjeller ved å gi elever tilgang til gratis og rimelige kulturtilbud, samt skape bevissthet rundt de kulturelle ressursene som finnes i samfunnet.
Skolen skal i henhold til formålsparagrafen gi elevene kulturell innsikt og forankring (Opplæringsloven, 2024, §1-1). Skolen skal derfor være en arena hvor elever får kulturell kapital gjennom undervisningen. I Formålsparagrafen står det at “Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.” (Opplæringsloven, 2024, §1-1). Skolen skal og er en arena hvor elever uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn bygger opp sin kulturelle kapital. Det er lovfestet og umulig å unngå i skolen. Den kulturelle eksponeringen skjer på dagligbasis gjennom ordinær undervisning i alle fag. I norskfaget leser elever bøker, dikt, noveller og skuespill fra ulike tidsperioder og kulturer. I samfunnsfag studerer man for eksempel grunnleggende samfunnsstruktur i egen og andres kultur. I kunst og håndverk har man praktiske aktiviteter som tegning, maleri og skulptur som gir elevene erfaring med ulike uttrykksformer og materialer fra både norsk og internasjonal kunst. Dette er noen eksempel på kulturell kapital som eleven bygger opp gjennom ordinær undervisning i skolen. Kulturell kapital som bygges opp i denne sammenhengen skjer ofte ubevist, men det betyr ikke at den ikke er viktig for den enkelte elev. For den enkelte elev er den ordinære undervisningen en sentral del av deres danning og deres kulturelle kapital. Gjennom undervisningen gir vi eleven innsikt i den nasjonale kulturarven slik vi skal i henhold til formålsparagrafen (Opplæringsloven, 2024, §1-1). Skolen bidrar også til å gi alle elever kulturell kapital ved å utnytte seg av tilbud som Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsning som gir elever innsikt i profesjonell kunst og kultur innenfor en rekke kulturelle fagfelt (Den kulturelle skolesekken, u.å) Den kulturelle skolesekken er gratis som sikrer at elever får et likeverdig kulturtilbud uavhengig av hvor de bor. Gjennom den kulturelle skolesekken formidles et kulturtilbud som bygger opp elevens kulturelle kapital. For å utvikle elevens kulturelle kapital og være en utjevner for sosiale forskjeller kreves det at lærer og skoleledelse er bevist i sitt ansvar at skolen som institusjon gjennom kultur skal bidra til å danne elevene.
For at skolen skal kunne gi elever kulturell innsikt og forankring finnes en rekke gratis og rimelige kulturtilbud som skolen kan lære bort og aktivt oppmuntre elever til å benytte seg av. Dette inkluderer alt fra lokale bibliotek og museer til utendørsaktiviteter og samarbeid med kulturinstitusjoner. Skolen kan også spille en nøkkelrolle i å øke bevisstheten blant elever og deres familier om de ressursene som finnes i nærområdet.
Biblioteker er et av de mest tilgjengelige kulturtilbudene for barn og unge, og er ofte en underutnyttet ressurs i nyere tid. Skolen kan innarbeide regelmessige biblioteksbesøk som en del av norskundervisningen, både for å fremme leselyst og for å gjøre elevene kjent med de kulturelle aktivitetene som ulike biblioteket arrangerer. Dette kan for eksempel være fortellerstunder, teateroppsetninger workshops. Elevene kan lære å bruke biblioteket som en ressurs for skolearbeid og fritidsinteresser, noe som også kan bidra til økt sosial mobilitet.
Museer og gallerier er også gode kilder til læring og kulturformidling. Mange kulturinstitusjoner tilbyr gratis eller rabattert inngang for skoleelever, og skolen kan samarbeide med disse institusjonene for å arrangere pedagogiske omvisninger. Ved å gi elevene muligheten til å delta i slike opplevelser, kan skolen gi dem verdifulle kulturelle referanserammer som ellers kunne vært forbeholdt de med større økonomiske ressurser.
Et annet viktig aspekt er idretten, som også spiller en stor rolle i sosial utjevning. Gjennom samarbeid med lokale idrettslag og klubber kan skolen informere om aktiviteter som ofte har lave kostnader, eller som tilbyr gratis prøvetimer og utstyr til barn fra familier med lav inntekt. Skolen kan bidra til å senke terskelen for deltakelse i sport ved å gjøre elevene oppmerksomme på støtteordninger som «Aktivitet for alle» eller lignende tiltak som dekker medlemsavgifter og utstyr.
Videre kan skolen innføre kulturelle prosjekter der elevene får utforske og presentere ulike kulturtilbud i sitt lokalmiljø. Dette kan inkludere teateroppsetninger, filmklubber eller konserter, som ofte arrangeres med gratis adgang for barn og unge. Gjennom slike prosjekter vil elevene bli kjent med kulturelle arenaer de kanskje ellers ikke ville besøkt. Ved å gi elevene tilgang til denne informasjonen, samt oppfordre dem til å delta i kultur- og idrettsaktiviteter, kan skolen bidra til å skape mer like muligheter for alle elever, og være en viktig aktør i arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller.
Som tidligere drøftet spiller kultur en avgjørende rolle i skolen for elevenes utvikling og opplevelse av tilhørighet. Imidlertid kan kultur i skolen også fungere som en forsterker av sosiale forskjeller dersom den ikke ivaretar mangfoldet blant elevene. Når skolen primært reflekterer majoritetskulturen, kan elever fra minoritetsgrupper føle seg fremmedgjort, noe som kan ha negative konsekvenser for deres akademiske og sosiale utvikling. Et sentralt konsept i denne sammenhengen er kulturell kapital, som refererer til de kulturelle ressursene som elever bringer med seg hjemmefra, som kunnskap, verdier og erfaringer (Stefansen, Strandbu & Smette, 2017, s. 116). Skolen verdsetter ofte den kulturelle kapitalen som er typisk for majoritetskulturen, for eksempel kjennskap til klassisk litteratur, kunst og språk. Elever fra familier med høy kulturell kapital tilpasser seg lettere skolens krav og forventninger, noe som gir dem en fordel. Derimot kan elever med annen kulturell bakgrunn, eller med mindre kulturell kapital, oppleve større utfordringer med å forstå og møte skolens forventninger (Stefansen, Strandbu & Smette, 2017, s. 116-117). Skoleaktiviteter som feiring av høytider, valg av litteratur, og kleskoder kan ytterligere forsterke forskjeller. For eksempel kan en sterk vektlegging av kristne høytider som jul og påske føre til at elever fra andre religiøse bakgrunner føler seg ekskludert hvis deres egne tradisjoner ikke anerkjennes. Litteraturvalget i norskfaget kan også dominere av verk fra den norske kanonen, noe som kan gjøre det vanskelig for elever fra minoritetsgrupper å relatere seg til undervisningen. Språk er en annen viktig faktor. Elever som ikke har norsk som morsmål, kan oppleve språklige barrierer som hindrer deres deltakelse og læring. Hvis skolen ikke tilrettelegger for flerspråklighet eller gir ekstra støtte, kan disse elevene falle bak sine jevnaldrende, noe som igjen forsterker sosiale forskjeller. For å unngå at kultur i skolen blir en forsterker av forskjeller, er det avgjørende at skolen aktivt jobber for å inkludere og verdsette alle elevers kulturelle bakgrunn. Dette innebærer å anerkjenne og integrere et mangfold av kulturelle uttrykk, språk og erfaringer i undervisningen, slik at alle elever kan føle seg sett, hørt og verdsatt.
For å skape en skolehverdag som er inkluderende og utjevnende, er det viktig at lærere og skoleledelsen reflekterer over hvordan kulturelle uttrykk formidles og verdsettes. Skolen må bevisst utfordre kulturelle normer som kan ekskludere elever med andre bakgrunner, og heller omfavne et bredere spekter av kulturelle referanser. Ved å skape en skole hvor elevers ulike kulturelle erfaringer og språk anerkjennes og integreres i undervisningen, kan vi bidra til å gi alle elever like muligheter til å utvikle sin kulturelle kapital. Dette kan styrke deres tilhørighet og gi dem bedre forutsetninger for å lykkes, både akademisk og sosialt.
Referanseliste:
Opplæringslova. (2024). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (LOV-
2024-0308-9). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1
Den kulturelle skolesekken. (u.å). Hva er den kulturelle skolesekken? https://www.denkulturelleskolesekken.no/troms/hva-er-dks/
Hjelseth, A. (2024 6. september). Pierre Bourdieu. I Store norske leksikon. https://snl.no/Pierre_Bourdieu
Stefansen, K., Strandbu, Å. & Smettte, I. (2017). Foreldre som «bakkemannskap» for ungdomsskoleelever: Klasserelaterte forskjeller. I O. Erstad & I. Smette (red.), Ungdomsskole og ungdomsliv: Læring i skole, hjem og fritid (s. 113-132). Cappelen Damm Akademisk