Av Mads Størkersen Arntsen, Runar Ulriksen og Eivind Bones Nyhus
«Hjemmets holdning til skole er av stor betydning for elevenes engasjement og skoleinnsats» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 19). Vi som lærerstudenter verdsetter et godt samarbeid mellom hjem og skole der gjensidig tillit og åpen kommunikasjon blir prioritert. I følge Bæck (2019, s. 25) er det foreldrene som har hovedansvaret for opplæringen, og skolen som har hovedansvaret for å legge til rette for et godt samarbeid mellom hjem og skole. I og med at det ikke er nok fokus på hjem-skole samarbeidet kan det føre til at nyutdannede lærere blir usikre og utrygge i møte med hjemmet. Dette kan mulig bli en utfordring knyttet til elevenes hverdag siden vi vet at et nært samarbeid mellom hjem og skole kan forbedre læringsmiljøet og bidra til økt læringsutbytte for elevene. Hvilke utfordringer og muligheter kan hjem-skole samarbeidet gi med tanke på elevenes arbeidsvaner og holdninger, og hvordan kan dette påvirke elevenes arbeidsvaner senere i livet?
Utfordringer
«Skolen skal holde kontakt med foreldrene gjennom opplæringsårene» (Opplæringsloven, 2006, § 20-3). Vi tenker at kommunikasjon mellom lærer og foresatte og en gjensidig interesse for barnets trivsel og utvikling er viktig for et godt samarbeid. «Viktige forutsetninger for et godt samarbeid mellom foreldre og lærere er at begge parter har like forventninger, at kommunikasjonen går begge veier, gjensidig respekt og tillit til hverandre» (Bæck, 2019, s. 65). Det kan være at eleven får en forventning av hvordan ting foregår på skolen fra hjemmet, mens realiteten ikke tilsier det samme. Dette kan føre til at eleven ikke vet hvordan man skal forholde seg til skolearbeid og danner dårlige arbeidsvaner og rutiner. Hvis kommunikasjonen ikke er toveis mellom lærer og foreldre kan det føre til at elevene ikke får med seg viktig informasjon og beskjeder. Eksempelvis fra praksis var det en elev som kom i vanlige inneklær på en dag det skulle være uteskole. Dette gikk ut over elevens trivsel og læring da eleven ikke var i stand til å delta på ulike aktiviteter som de andre elevene kunne gjennomføre. Ved å fokusere på gode dialoger og informasjonsdeling mellom partene i samarbeidet, kan man forebygge uheldige situasjoner som kan medføre konsekvenser for elevenes hverdag på skolen.
Det er viktig og være positiv til barnets skolearbeid som forelder (Westergård, 2017). Dersom foreldrene ikke er positiv kan dette føre til at eleven får et negativt syn på skolen og læreren. Dette kan eleven ta med seg på skolen og til medelever som kan føre til et dårlig læringsmiljø, lav grad av lærelyst og skaperglede. Dette kan igjen eleven ta med seg videre i skolegangen som kan føre til skolevegring og negativt syn på skolen generelt.
Ansvarsfordeling er også en viktig faktor i hjem-skole samarbeidet. En utfordring her som vi har opplevd som vikarlærere og i praksis er at noen foreldre har en tanke om at det er læreren som er ansvarlig for all skolerelatert opplæring. De skyver alt av ansvar på lærerne og har lett for å gi skylden på læreren hvis det er noe eleven strever med faglig eller sosialt. Dette kan by på utfordringer for elevene fordi de blir påvirket negativt av foreldrene. Eksempelvis kan det forme elevene til å danne svake arbeidsvaner hjemmefra og en dårlig struktur som de tar med seg på skolen og videre i livet.
Muligheter
Skolens ledelse skal sørge for gode strukturer og rutiner for foreldresamarbeidet. Dette er viktig for å gi støtte til elevenes læring både på skolen og i hjemmet (Westergård, 2017). Vi har erfart at skoleledere har vist engasjement for hjem-skole samarbeidet og støttet lærerne sine i samhandlingen. Eksempelvis ved å hjelpe ved utfordringer med enkelte foreldre, gi god informasjon om ulike begivenheter på skolen og sette av tid til samtaler med lærere om hjem-skole utfordringer og muligheter.
Haug (2021, s. 52) skriver at elever med foreldre som engasjerer seg i barnets skolearbeid, gjør det bedre faglig og sosialt enn de som ikke får slik støtte. Basert på egne erfaringer både som elev i skolen og i praksis som lærerstudenter har vi opplevd at foreldre som viser engasjement og som interesserer seg i elevens skolegang kan medføre at elevene er mer motiverte og inkluderte i læringsmiljøet. Nordahl (2014, s. 127) skriver at forskning viser at foreldrene er avgjørende for elevenes læring og utvikling. Med dette tenker vi på foreldre som hjelper barnet sitt med skolearbeid hjemme og som har et godt samarbeid med læreren om hva som er best for eleven. Dette kan også ha positive sider for eleven som gode holdninger til skolen, øke motivasjon og bidra til gode arbeidsvaner. Disse vanene og en god struktur med støtte fra hjemmet vil ha positive sider for elevene videre i skolegangen og i livet generelt. Ved at elevene tidlig danner rutiner og disiplin for skolearbeid vil de kunne ta med seg disse vanene og holdningene i framtiden. Gevinstene med dette er at de vil være mer positive til framtidige utfordringer og være mer forberedt til livets oppgaver.
En god og tillitsfull dialog er et gjensidig ansvar mellom skolen og hjemmet (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 19). Vi tenker at en regelmessig og åpen dialog mellom partene vil kunne ha gode gevinster for eleven. En viktig faktor for tillit mellom partene er at læreren viser foresatte at hen vil barnets beste og genuint bryr seg. Da vil det være lettere for foresatte å stole på valgene læreren tar. Dermed vil det være lettere å ha like forventinger til hva som skal skje i hjemmet og på skolen. Dette kan også føre til at det dannes gode rutiner for eleven i hjemmet med lekser og egendisiplin for skolearbeid. Disse rutinene vil eleven kunne ta med seg på skolen og videre i livet. En god struktur med gode rutiner vil være avgjørende for et godt samarbeid mellom skolen og hjemmet og som eleven dermed får gevinster av.
John Dewey mente at utdanningens sentrale oppgave er å utvikle selvstendige borgere. Han sier videre at utdanningen bør virke frigjørende for den enkelte elev. Utdanningene skal gi forutsetninger for å delta demokratisk i samfunnet (Manger et al., 2013, s. 198). Dette kan gi elevene mulighet til å utvikle gode arbeidsvaner på skolen som de tar med seg hjem og videre i livet. Dewey sine meninger om dette kan knyttes opp til overordnet del: «Opplæringen i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og fremtiden (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 2)». For vår del har gode arbeidsvaner fra skole og hjem hjulpet oss med selvstendighet både i vårt utdanningsforløp og forskjellige jobber. Gjennom vår skolegang har våre foreldre hatt tillit, respekt og hatt god dialog med skolen og lærere. De har vist dette engasjementet gjennom lekser, foreldremøter og utviklingssamtaler. Vi føler at dette har hatt positiv betydning for hvordan våre arbeidsvaner og holdninger har blitt, og tenker at det samme gjelder for dagens elever.
Foreldremøte og utviklingssamtaler er viktige deler av kontakten mellom hjem og skole. På foreldremøter deles informasjon om daglige rutiner, timeplaner, praktiske ting, innholdet i opplæringen som gis og hvordan foreldrene kan bidra i barnas skolegang. På utviklingssamtaler er det hvordan eleven jobber i det daglige, hvordan man presterer sett opp mot relevante kompetansemål i ulike fag og hvordan skolen og foreldrene kan samarbeide for å fremme positiv utvikling og læring hos eleven som er sentrale temaer (Bæck, 2019, s. 28). Dette tenker vi er veldig sentralt for et godt samarbeid mellom hjem og skole fordi da får foreldrene god innsikt i barnets skolehverdag og vite hvordan dem selv kan bidra. Vi mener det er viktig fra skolen sin side å informere om de aktuelle møtene i god tid, da det vil gi forutsigbarhet og forberedelsestid for eleven og hjemmet. Videre er det grunnleggende og kunne ha en ærlig og åpen dialog med foreldrene slik at man sammen vet hvordan man skal jobbe videre for elevenes videre læring, trivsel og utvikling. Da kan elevene føle at skolearbeidet er godt tilpasset en selv og bli motivert til å skape gode arbeidsvaner som de vil få bruk for senere i livet.
Oppsummering
Det vanskelige samarbeidet mellom lærere og foresatte er en sentral del av lærerprofesjon. I praksis har vi erfart hvor viktig det er å opprettholde et godt samarbeid med foresatte, hvor utfordrende det kan være og hvordan det er med på å påvirke elevenes skolehverdag. Sentrale forutsetninger for at samarbeidet skal fungere best mulig er like forventinger, toveis kommunikasjon, gjensidig respekt og tillit. Som lærer er det vanlig å oppleve utfordringer ved disse sentrale forutsetningene, som kan få store konsekvenser for elevene. Eksempelvis hvis det ikke er gjensidig tillit mellom foresatte og læreren vil det kunne føre til at læreren mister troen på seg selv og forventningene mellom læreren og foresatte er ulike. Foresatte har også stor påvirkningskraft hos barna og negative holdninger om skolen kan barnet ta med seg videre. Dette kan være med på å skape mistrivsel og dårlige holdninger hos enkelte elever som skaper et dårlig læringsmiljø i klasserommet.
For å unngå utfordringene som vi har nevnt må skolen sørge for gode strukturer og rutiner for samarbeidet med foresatte. Som lærer kan det å skape gode relasjoner med foresatte føre til et tillitsfullt samarbeid og åpen dialog. Foreldremøter og utviklingssamtaler kan bli mer lønnsomme ved en ærlig og åpen kommunikasjon mellom hjem og skole. Hvis dette er fokuset både fra hjemmet og skolen, kan det øke elevers motivasjon, trivsel, læring og holdninger. Fokuset vårt er at støtte fra hjemmet og et godt samarbeid kan føre til at elevene danner gode arbeidsvaner på skolen som dem får gode gevinster for senere i livet.
Referanseliste
Bæck, U. D. K. (2019). Hjem-Skole-Samarbeid. Fagbokforlaget.
Haug P. (2021). Å være elev. I M. -B. Postholm, P. Haug, R. -J. Krumsvik & E. Munthe (Red.), Elev i skolen: Mangfold og mestring (s. 44-63). Cappelen Damm Akademisk.
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. & Helland, T. (2013). Livet i skolen 1 (2.utg). Fagbokforlaget.
Nordahl, T. (2014). Eget barn som en del av fellesskapet: Om tilpasset opplæring og samarbeid mellom hjem og skole. I. M Bunting (Red.), Tilpasset opplæring: – i forskning og prakis (s. 123-132) Cappelen Damm Akademisk.
Opplæringsloven, (2006). Foreldresamarbeid i grunnskolen. (LOV-2006-06-23-724/§20-3). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2006-06-23-724/§20-3
Westergård, E. (2017). Støtte for læring på skolen og i hjemmet. Universitetet i Stavanger. https://www.uis.no/nb/laringsmiljosenteret/skole/hvorfor-er-godt-samarbeid-mellom-hjem-og-skole-sa-viktig#/