Av Ronja Sørensen og Sofie B. Henriksen
Sosiale medier åpner nye muligheter for kommunikasjon og samhandling som tidligere ikke har eksistert. Denne utviklingen har både positive og negative sider. Noe som oppleves som særlig negativt er at man fort kan ende opp i et ekkokammer. Det er mange som kan finne veien til internettmiljøer, som for eksempel incel-forumer. Begrepet incel er en forkortelse av «involuntarily celibate» (ufrivillig sølibat). Mange av de som er inceler sliter med å komme seg i romantiske forhold, og det er en vanlig tankegang blant inceler at skylden til at de har det vanskelig, skal og bør legges på kvinner (Bates, 2020, s. 11). Ofte vil gutter søke ut til slike fellesskap i håp om å finne andre som har lignende problemer med sosiale situasjoner som en selv.
Laura Bates har holdt flere forelesninger om sexisme og feminisme for skoleelever. Hun forteller at hun har merket en markant forskjell i hvordan elever forholder seg til problematikken hun foreleser om. Hun forteller at gutter på skolene hun kom til kunne finne på å ta opp statistikk og påstander som de hadde fått fra menn kjent i incel-miljøet (Bates, 2020, s. 267-268). Ifølge Bates er det viktig å være obs på hvor slike kommentarer og innspill kan komme fra, og hva de kan føre til, ettersom slike kommentarer fort kan utvikle seg til å bli noe farligere. Det er ingen tvil rundt faren av incel-ideologier, i og med at over hundre mennesker har blitt skadet eller drept som en konsekvens av disse idelogiene i løpet av de siste ti årene (Bates, 2020, s. 11). Etter å ha lest dette, er det særlig et spørsmål man sitter igjen med; hvor starter denne utviklingen?
En grunn til at guttene søker til disse fellesskapene kan være at de ikke mestrer det sosiale samspillet i skolen. I Norge skal alle gjennomgå minst ti års skolegang. Det vil si at skolen er en viktig arena for å utvikle seg sosialt, faglig og emosjonelt (Havik). En slik arena er det Pierre Bourdieu kaller et felt (Wilken, 2008, s. 39). Det er her mennesker forhandler og kjemper om status og makt, samt om ulike posisjoner. Vi kjemper med grunnlag i de ulike typene kapital vi har, som økonomisk kapital, sosial kapital og kulturell kapital (Wilken, 2008, s, 39).
Den sosiale, faglige og emosjonelle utviklingen er tydelig preget av kjønn. Forskning viser at de yngste jentene i skolen ofte er flinkere når det kommer til verbal kommunikasjon og gruppearbeid enn guttene (Nielsen & Henningsen, 2018, s. 18). Dersom denne forskjellen blir for markant kan det hende at guttene føler at de ikke har nok kapital til å mestre feltet.
Elever er ulike med tanke på hvilken kapital de bringer med seg til skolen, og det vil derfor være ulikt hvor mye de må anstrenge seg for å få anerkjennelse og for å passe inn i feltet. Når det kommer til de elevene som gjentatte ganger gjør investeringer som ikke gir avkastning, vil de til slutt miste troen på seg selv. De elevene som ikke mestrer feltet skole, vil ofte søke å utvikle fellesskap med andre i lignende situasjoner (Wilken, 2008, s, 39). Det er her man kan miste guttene til incel-miljøet.
Som nevnt innledningsvis er et hovedsynspunkt i incel-teoriene at guttene sliter på grunn av jentenes oppførsel. Denne tankegangen kan plassere guttene som en type offer i dagens samfunn. Offerrollen er betydelig vanskeligere å komme seg ut av enn å komme seg inn i, og rollen i seg selv vil stille spørsmål til hvem som utdeler rollen, hvem som får den og hvem som vil ha rollen (Lund, 2024, s. 125). Dette aspektet gjør at forebyggende arbeid vil være uhyre viktig for å holde guttene ute av de farlige miljøene.
Hva kan man gjøre i skolen?
De fleste som bruker tiden sin i diverse incel-forumer, vil gjøre dette utenfor skoletiden. Det vil derfor være viktig at man tar kontakt med foresatte med en gang man begynner å mistenke at de er en del av slike farlige miljøer. Som lærer i skolen vil det være vanskelig å ha innflytelse på hvilke miljøer eleven deltar i utenfor skolen. Foresatte vil i større grad ha tilgang til elevenes aktivitet utenfor skoletiden, og ansvaret for å holde dem unna incel-miljøer vil dermed i stor grad falle på de foresatte. Det betyr ikke at det ikke er noe man kan gjøre for å hjelpe guttene i skolen.
For å kunne oppdage om en av elevene har bevegd seg inn i et incel-miljø vil man ha behov for kunnskap rundt hvordan inceler snakker og oppfører seg. Dette betyr ikke nødvendigvis at man selv må inn i disse miljøene og delta i diskusjonene der. Å kjenne til vanlige argumenter brukt i disse fellesskapene kan være mer enn nok til å klare å ta tak i det i skolen. Hvis man skulle oppdage incel-retorikk i klasserommet må man passe på hvordan man tar opp denne problematikken. Som nevnt ovenfor kan det tenkes at gutter som søker til incel-miljøer er mer sårbare enn andre, og de kan føle seg som et offer i sosiale situasjoner. Hvis man slår for hardt ned mot incel-retorikk kan det føre til at de som allerede opplever seg selv som et offer føler at de blir hakket på. Dermed blir læreren delvis skyldaktiv i hvorfor eleven selv opplever seg selv som et offer. Det som vil være mer hensiktsmessig er å ha en åpen diskusjon. Man må ta elevenes innspill på alvor, selv om man vet at det de sier kanskje ikke har grunnlag i fakta. Hovedpoenget er at hvis eleven selv tror på det, må man ta det seriøst.
En grunn til at det ser ut som jenter klarer seg bedre sosialt i skolen, kan komme av at flertallet av lærerne i grunnskolen er kvinner (Nielsen & Henningsen, 2018, s. 19). Dette kan være problematisk for de guttene som allerede er blitt en del av de farlige miljøene. Disse guttene har dannet seg negative holdninger mot kvinner. Dette kan føre til at de i mindre grad vil høre på informasjon som blir gitt av en kvinnelig lærer kontra en mannlig lærer. Et tiltak kan være å få inn en mannlig lærer som har undervisning om feminisme og kvinners rettigheter, og slik endre holdningene deres.
En viktig motivator for elevene er følelsen av anerkjennelse. Jordet (2021) deler anerkjennelse i tre forskjellige underkategorier; kjærlighet, rettigheter og sosial verdsetting. Alle tre er viktig for at elever skal kunne kjenne på trygghet i skolen, men i dette spesifikke tilfellet tenker vi at sosial verdsetting spiller en stor rolle. Sosial verdsetting blir også definert som solidaritet, som vil si at det handler konkret om hvordan en person opplever samspillet i sin sosiale sfære. De guttene som ikke kjenner på solidaritet, vil stå i større fare for å bevege seg til miljøer som kan være skadende.
Som lærer vil man da ha et ansvar for at elever føler seg anerkjent i skolen. Alle elever har noe de er gode på, og ved å få muligheten til å vise og utvikle sine ferdigheter i klasseromssituasjoner, vil elevene kjenne på mestring. Et læringsmiljø der elevene samarbeider om et felles mål og anerkjenner hverandre, vil gagne alle elevene og vise betydningen av samhold innad i klassen (Jordet, 2021).
Når man skal jobbe med å skape fellesskap i klassen, er det viktig at en tenker nøye gjennom hvem som skal jobbe sammen. Er man så uheldig at man har mer enn bare en gutt i klassen med negative holdninger mot kvinner, vil det si seg selv at disse elevene ikke burde jobbe sammen. Ved å skille de guttene med negative holdninger, vil man også gjøre det vanskeligere for dem å uttrykke disse meningene i klasserommet, da det kan virke skummelt å ytre slike meninger uten å få støtte fra medelevene.
Avslutning
Med utviklingen av teknologi i dag, er det mye lettere å delta i fellesskap og miljøer man tidligere kanskje ikke hadde tilgang til. Gutter spesielt kan havne i miljøer på nett som fremmer skadelige holdninger, og som lærer kan dette oppleves som ufattelig krevende. Kunnskap om disse miljøene og om hvordan man kan forebygge holdningene de fremmer kan være med på å skape et tryggere miljø både i og utenfor klasserommet. I noen tilfeller så kan det å trekke guttene ut av slike miljøer redde liv.
Referanseliste
Bates, L. (2020). Men Who Hate Women: The Extremism Nobody is Talking About. Simon & Schuster UK.
Havik, T. Barn eller unge som ikke makter eller vil gå på skolen. Rådet for psykisk helse. https://psykiskhelse.no/psykiskoppvekst/utviklingsarenaer-og-overganger/barn-eller-unge-som-ikke-makter-eller-vil-ga-pa-skolen/ [Hentet 28.08.2024].
Jordet, A. N. (2021). Anerkjennelse i skolen – det er altfor mange elever som strever. https://utdanningsforskning.no/artikler/2021/anerkjennelse-i-skolen–det-er-altfor-mange-elever-som-strever/
Lund, I. (2024). Det stille atferdsproblemet – Innagerende atferd i barnehage og skole (2. Utg.). Fagbokforlaget.
Nielsen, H.B. & Henningsen, I. (2018). Guttepanikk og jentepress – paradokser og kunnskapskrise. Tidsskrift for kjønnsforskning 42(1-2). https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2018-01-02-02
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget.