Skrevet av June Nilsen, Margrete Lien og Marita Solbakken
Elever lærer bedre gjennom en aktiv skolehverdag, hvor bevegelse står sentralt i flere av undervisningsøktene eller at elevene har pauser som inneholder aktivitet.
Grunnen til dette vil være at vi mennesker lærer ved å sanse, oppleve, og skape gjennom kroppen. Vi bruker flere metoder for å tilegne oss kunnskap og noen lærer bedre gjennom enkelte metoder enn andre. Gjennom aktivitet og bevegelse vil eleven kunne velge og ta i bruk disse forskjellige metodene slik at de kan tilpasse hva som passer best for dem. Det vil også være rom for å utforske og gjøre seg erfaringer for hvordan man lærer best mulig. Så hvorfor vil det være viktig at vi som lærere inkluderer fysisk aktivitet i undervisningsøktene våre?
Folkehelseinstituttet anbefaler barn og unge å være fysisk aktive minst 60 minutter per dag (Folkehelseinstituttet, 2023). Videre poengtere de at daglig aktivitet vil være med å forebygge mange ulike sykdommer. Fra skolens perspektiv og erfaringsmessig vet vi at barn som er aktive gjennom skolehverdagen, vil konsentrere seg bedre og ha en større lærelyst og motivasjon i fagene. Vi kan alle kjenne på å være tung i hode etter en lang dag, og vi tror også at frisk luft er med på å få renset hodet og kroppen. Dette vil være det samme for barn, spesielt barn fra 1-7 klasse, som er vant til å leke å være i aktivitet.
Opplæringsloven § 12-2 sier at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring (Opplæringslova, 2023, § 12-2). Dette bygger videre på anbefalingene om daglig aktivitet. Loven sier at alle barn skal gå på en skole som fremmer god helse, da må vi som lærere i skolen legge til rette for en aktiv skolehverdag hvor læring også skjer gjennom aktivitet.
Fra erfaringer i ulike praksiser er det gjennomgående at elever trenger gode pauser for å konsentrere seg over tid. Elevene blir mindre konsentrert, og det blir generelt mer uro i klasserommet når klokken nærmer seg pause. Både opplæringsloven og anbefalingene fra helseinstituttet peker på alle fordelene en aktiv hverdag har med tanken på forebygging av sykdom, konsentrasjon, trivsel og læringsmuligheter. Vi har også gjennom praksis fått observert hvor viktig disse pausene er for elevene, i tillegg har flere nevnt at det beste med skolen er friminuttene. Da får de mulighet til å leke, prate og være aktive ute sammen med klassekameratene sine. Ikke alle elever liker bråk og tull, enkelte liker for eksempel at det er stille og rolig og kanskje jobbe selvstendig, men oppgaver osv. Men for å møte mangfoldet vil det være viktig å ha varierte læringsmetoder slik at vi kan møte hver og en.
Læring gjennom fysisk aktivitet?
Barn starter i tidlig alder å leke og være i aktivitet både på egenhånd og sammen med andre. Når elevene starter på skolen, skal de tilpasse seg nye mennesker og regler og de vil også begynne å jobbe med fag. Elevene vil kunne få mulighet til å skape bedre relasjon med klassekameratene sine gjennom lek og aktiviteter som blir brukt i undervisningen. For eksempel vil en stafett i matteundervisningen kunne være med å bringe lek inn i fagene noe som kan gjøre det mer interessant og lettere for elevene å lære. Ifølge en ny studie som er gjort fra avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania, vil fysisk aktivitet i undervisningen gi bedre skoleresultater. Dette fordi det skjer flere koblinger i hjernen, og hukommelsen til elevene får dermed flere knagger å henge informasjonen på (Grande, 2021). Gjennom praksis har vi observert at elever er mere engasjerte i undervisningen om det er fysisk aktivitet enn når de sitter i ro. Læreren er nødt til å møte hver enkelt elev gjennom undervisning. Vi tenker at fysisk aktivitet gjennom læring vil kunne gjøre at elevene ikke får et så anstrengt forhold til det å lære nye ting. Dette er fordi at gjennom bevegelser vil det kanskje være litt friere tøyler og dermed vil de kunne bruke sine egne metoder til hvordan en skal innta kunnskap.
Læring gjennom lek
I boken elev i skolen leser vi at lekens rolle i skoledagen og at skoledagen har for lite lek sier forskning (Haug, 2021, s.49 – 56). De henviser også til lærerplanen som sier at lek er nødvendig for de yngste barna for læring, trivsel og utvikling (Haug, 2021, s.53 -54).
Med kunnskapen om at lek som elevens naturlige uttrykksform og viktigheten av lek for elevens læring og utvikling av det sosiale, kognitive, fysiske og psykiske. Hvordan kan skolen fortsatt legge til rette for lite lek i skolen? Vi tror mange lærere og eldre i skolen sitter med tanken om at lek betyr frilek, men ikke alle positive følgene man kan få med læring gjennom lek. Vi som lærere må være kreative sammen med elevene, legge til rette for meningsfylt lek, styre og vikle leken slik at elevene lærer ulike kunnskaper, holdninger og ferdigheter gjennom leken. Som fremtidige lærere i skolen vil vi jobbe for å bygge en mer skole og læring fylt med mer lek, tid ute. Læring gjennom lek vil gi mestring for elevene, som gir motivasjon for videre læring. Dette vil også kunne gjøre at elevene får positive erfaringer som de kan ta med seg videre. Som lærere må vi altså ikke se læring og lek som to forskjellige ting, men heller tenke at læring kan skje gjennom lek.
Hvorfor er det viktig at elever får aktivisert seg i løpet av undervisningen?
Jo, som dere selv kanskje husker fra egen skolehverdag er en hel time lenge å skulle sitte i ro. Det var vanskelig å ikke bli distrahert av en blyant, et viskelær eller en vannflaske. Det var nødvendig med aktivitet både i friminuttene, men også i selve undervisningen for å holde konsentrasjonen oppe. Noe som er nødvendig for resultatene elevene har i skolen. Nye studier støtter dette, og viser at fysisk aktivitet i undervisningen gir bedre skoleresultater (Grande, 2021).
Ogden (2012) nevner nemlig det at bråk og uro oppstår som oftest om elevene kjeder seg, synes oppgavene er vanskelige eller har lav motivasjon for læring. Han nevner også det at elevenes aktivitetstrang kan bidra til at det oppstår uro. Dermed vil disse elevene kunne få mulighet til å skape positive læringssituasjoner gjennom det å ha fysisk aktivitet i undervisningssammenheng. Det er verken naturlig for barn eller voksne å sitte i ro en hel dag. Klarer du å sitte i ro en hel time samtidig som du konsentrere deg? Gjennom å få aktivisert seg vil elvene kunne føle på mestring og medvirkning. Aktivisering kan være så mangt, det trenger ikke være for eksempel lek, det kan være alt i fra at elevene beveger seg til å være ute.
Læreren viser forståelse av at det er tungt å sitte i ro samtidig som at de vil kunne føle på mestring i og med at de er aktive gjennom aktiviteter som har et læringsutbytte. Dette vil kunne bidra til at læreren oppmuntrer til ytterligere innsats. Ved å ha fysisk aktivitet i undervisningen, vil elevene få bruke kroppen og få ut energi. Energi som ellers kan være med å skape uro i klasserommet. Uro i klasserommet som vil påvirke læringssituasjonen på en negativ måte. For som vi alle vet, vil mer ro gjøre en læringssituasjon bedre for alle elever.
Avslutningsvis vil vi poengtere viktigheten med aktivitet i skolehverdagen. Bare ut ifra egne observasjoner og erfaringer vi har gjort oss i praksis, har aktivitet i skolehverdagen mye å si for elevenes konsentrasjon, faglig læring og trivsel. I tillegg har vi vært i praksis fra 1. trinn til 7. trinn og gjort oss erfaringer som tilsvarer at aktivitet er viktig uansett alder.
Grunnen til at vi tenker at en mer aktiv skolehverdag vil hjelpe elevene til å mestre skolehverdagen bedre er fordi at elevene får muligheten til å tilegne seg informasjon og kunnskap på ulike måter. Dette vil kunne gjøre det enklere for elevene å møte opp på skolen og yte mest mulig. Derfor kan vi si at ja, en mer aktiv skolehverdag vil hjelpe elevene til å mestre skolehverdagen bedre.
Referanser:
Folkehelseinstituttet (2023, 1. November) Fysisk aktivitet i Norge. Hentet 19. August. 2024. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/levevaner/fysisk-aktivitet/?term=#fysisk-aktivitet-blant-barn-og-unge
Grande, T.R. (2021, 30. August). Fysisk aktivitet i undervisningen gir bedre skoleresultater. Forskning.no. https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-hjernen-hoyskolen-kristiania/fysisk-aktivitet-i-undervisningen-gir-bedre-skoleresultater/1900816?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3YKQY2zUXRx0Qh1Jc_022rYT1VoKbLoP4_Zr3cWO6sJZ5i_dmNKKbU01w_aem_i1xLvjDT3-0LIPhvTyv5_Q
Haug. P., (2021) Å være elev. Postholm, M. B. Haug, P., Krumsvik, R. J., Munthe, E., & (Red). Elev i skolen 1-7 : mangfold og mestring. Cappelen Damm akademisk.
Sjekk opp med bok, trur det e redaktør. Og kapittelforfatter.
Kunnskapsdepartementet. (2017) Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.
Ogden, T. (2012). Klasseledelse: Praksis, teori og forskning. Gyldendal.
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregående opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2023-06-09-30
Østrem, K. (Red.). (2021). Naturmiljøfriluftsliv i skolen. Cappelen Damm Akademisk.