Forfatter: Ingebrigt Bjørnvold

Undersøkelser fra medietilsynet (2022) viser at 90 % av barn allerede fra 9 års alderen har en mobil og bruker digitale medier som Facebook og Instagram. Barn bruker digitale medier på forskjellige måter, som å se på underholdning eller å sende meldinger til venner. Det aspektet med digitale medier denne teksten tar for seg derimot, er hvordan barn fremstiller seg gjennom personlige onlineprofiler. På onlineprofilene kan barn legge ut innlegg og bilder, som for eksempel et bilde av at de henger med venner på fotballbanen. Men hvorfor publiserer de innlegg og bilder egentlig?

Denne teksten vil argumenterer for at barns digitale fremstillinger gjennom onlineprofiler er med i en bevist eller ubevist maktkamp som påvirker sosial status, og dermed demmes fysiske sosiale liv. Det er slik at digitale plattformer har mekanismer som gir barn innsikter i hvem som er populære eller ikke. For eksempel får noen barn mange likes og andre ingen. Dette gir direkte konsekvenser for «in real life» situasjoner, der populære barn blir bedre behandlet. For å argumentere for påstanden blir det først introdusert hvordan maktkamp fungerer i syn av Pierre Bourdieus teori, samt hvordan hans begreper kan gå inn i den sosialdigitale arenaen.

Teksten tar deretter å presenterer anekdotiske argumenterer som belyser hvordan digitale fremstillinger påvirker barns fysiske sosiale liv. Til slutt blir det tatt opp utfordringer digitale fremstillinger presenterer for barn.

 Maktkamp og det sosialdigitale feltet

I følge Pierre Bourdieu (Wilken, 2008, s. 39) befinner vi mennesker oss i flere felt (sosial arena der det er noe på spill) hvor vi ubevist eller bevist konkurrerer i å besitte eller akkumulere kapitalformer (resurser som gir innflytelse). Måten individer akkumulerer nye kapitaler i felt er basert på individets start kapitaler, demmes evne til å ta nytte av dem, i tillegg til hvorvidt individets kapitaler treffer feltes smakspreferanser (Wilken, 2008, s. 59).

Det feltet denne teksten tar for seg er det sosialdigitale feltet, som kan defineres som den generelle digitale sosiale arenaen hvor individer konkurrerer om å akkumulere kapitaler ved bruk av personlige onlineprofiler. Videre i dette delkapitlet blir de forskjellige kapitalene presentert, samt hvordan kapitalene kommer frem i det sosialdigitale feltet.

En av de sentrale kapitalene innen det sosialdigitale feltet er Sosial kapital. I en universell form beskriver sosial kapital individers sosiale nettverk og verdien av de relasjonene (Jacobsen og Grenness, 2023). Innenfor det sosialdigitale feltet blir sosial kapital illustrert gjennom mekanismer som viser til individers sosiale nettverk og verdien av dem. Dette kan være gjennom mengden venner, likes på bilder, digitale bursdagsgratulasjoner og innlegg som gir inntrykk av ens relasjoner.

Økonomiske kapital kommer også frem i det sosialdigitale feltet, som referer til individers økonomiske resurser (Jacobsen og Grenness, 2023). Dette kan for eksempel være penger, eiendeler og aksjer. I det sosialdigitale feltet kommer økonomisk kapital til utrykk gjennom bilder, og innlegg. For eksempel et bilde av en ny båt, informasjon om jobb, eller innlegg som viser om man har en luksuriøs livsstil.

Kulturell kapital også er med i den sosialdigitale maktkampen. Kulturell kapital er individers legetime kunnskap og utdanning ut fra det relevante feltes smakspreferanser. En annen forklaring er at kulturell kapital er hvor godt individets habitus treffer feltes smakspreferanser (Ramsey, 2024). For eksempel har man den kunnskapen, vanene, og verdiene feltet liker. I det sosialdigitale feltet handler kulturell kapital om hvorvidt feltet anerkjenner individets onlineprofil, basert på kulturelle vurderinger. For eksempel om innlegg og bilder blir anerkjent basert på verdier, vaner og kunnskaper.

Til slutt har vi symbolsk kapital. Symbolsk kapital er en beskrivelse av en uformell posisjon, basert på kapitaler, til å utøve innflytelse for å akkumulere andre kapitaler (Schjelderup, 2018). Dette kan for eksempel være ære, status eller popularitet. Innen det sosialdigitale feltet kan den symbolske kapitalen anses å være sumstatusen de andre kapitalene produserer gjennom feltet. Altså skaper individets onlineprofil i sum, et inntrykk som gir han status.

I det sosialdigitale feltet kan det tolkes at de sentrale kapitalene man prøver å akkumulere er symbolsk og sosial kapital. Fordi onlineprofiler og kommunikasjon brukes ofte til å oppnå større og sterkere sosialt nettverk (sosial kapital). I tillegg brukes onlineprofiler til å fremstille seg på en måte som skaper status og annerkjennelse (symbolsk kapital). De nevnte kapitalformene kan deretter brukes i det fysiske liv for å skaffe nye venner og respekt fra andre. Hvordan det sosialdigitale feltet utspiller seg og påvirker barns liv i praksis blir demonstrert i neste kapitel.

Hvordan barns sosialdigitale felt påvirker det sosiale liv

I dette delkapitlet blir det demonstrert gjennom anekdoter hvordan digitale fremstillinger kan påvirke barns sosiale liv.

Kari

Kari er 12 år, hun har hatt mobil lenge og har mange gode venner (sosial kapital). I tillegg er Kari veldig god i håndball, som er anerkjent i sitt nærmiljø (kulturell kapital). Kari har også flere dyre kler som medelever ikke har råd til (økonomisk kapital). På sin Instagram publiserer Kari bilder av de nevnte kapitalene. Bildene får mange likes. Medelever får deretter innsikt i kapitalene til Kari, og ser at hun blir stort anerkjent digitalt. Dette medfører en holdningsendring til hvordan medelever behandler Kari, og viser henne respekt. Nå har Kari fått en symbolsk kapital med økt status som hun kan bruke til å utøve innflytelse.

Karis Anekdote belyser hvordan et barn som besitter flere anerkjente kapitaler, kan bruke dem i det sosialdigitale feltet for å akkumulere status og dermed sosial innflytelse.

Sara

Sara er 14 år og har flyttet til en ny plass og kommet på en ny skole. Der Sara bodde før hadde hun et sterkt sosialt nettverk (sosial kapital), og drev med fotball som var anerkjent i nærmiljøet (kulturell kapital). Sara hadde brukt mye Instagram og hadde mange bildeinnlegg som viste hennes kapitaler. Bildene hadde også mange likes. Etter at elevene på den nye skolen så Instagramen til Sara, fikk de innsikt i at Sara var godt likt og var populær. Den positive digitale fremstillingen bidro til et godt første inntrykk hos de andre elevene, og gav henne en «sosial boost». Denne boosten gjorde at andre elever var mer imøtekommende til Sara, og hjalp henne å skaffe seg venner.

Saras anekdote belyser hvordan kapitaler opparbeidet på en helt annen plass, kunne gjennom digitale fremstillinger hjelpe henne å besitte nye relasjoner i den nye klassen. Sara har altså ubevist eller bevist tatt hjelp av sin digitale anerkjennelse (symbolsk kapital), for å besitte seg ny sosial kapital.

Pål

Pål er 11 år, han har ikke mange venner (lav sosial kapital). Pål sin store hobby er å game Minecraft. Han bruker å game alene siden miljøet rundt han ikke verdsetter gaming som en hobby (lav kulturell kapital). I tillegg har ikke familien til Pål nok penger til å kjøpe dyre klær til han (lav økonomisk kapital). Pål prøver å legge ut bilder på Instagram men basert på sine lave kapitaler får han lite likes. Når medelever ser hans nettbaserte profil får de et inntrykk av at han har lav status. Basert på elevenes inntrykk av Påls digitale fremstilling blir han behandlet med mer ignorering og underkjennelse fra medelever.

Påls anekdote belyser at digital fremstilling av underkjente kapitaler produserer lav status, og dermed påvirker negativt relasjoner med medelever.

Utfordringen

Utfordringen som illustrert i anekdotene er at nettbaserte profiler kan brukes som et vurderings verktøy av andre barns kapitaler, der det blir nesten innstøpt av hvem som er verdsatt og ikke. Dette påvirker da elevers seleksjon av relasjoner, og hvordan de behandler dem. I tilfellet med Kari og Sara opplevde de at demmes positive digitale fremstilling kom til nytte. Men slik som i tilfellet med Pål, ble hans status gjennom digitale mediet vist til å bli 0. Det er kanskje akkurat de barnene med lave kapitaler som taper mest av den digitale fremstillingen. Hvor enn de møter nye personer, må de forvente at de personene vil se på demmes onlineprofiler, og ta dermed ta den i betraktning til hvordan de behandler dem.

Aldri før i historien har vi hatt et slikt redskap som sier noe så spesifikt om din verdi. Det kan nesten sammenlignes med det sosiale kredittsystemet til kina. Hvor basert på dine poeng blir du vurdert opp mot hvor mye staten skal belønne deg. Men at i vesten styrer dine poeng på sosiale medier (likes) hvordan andre mennesker behandler deg. Du synes kanskje det er en overdrivelse, og det kan kanskje hende, men at anerkjennelse digitalt påvirker ens status, og dermed hvordan man blir behandlet, må uansett anses som et faktum i den moderne verden.

Så hva hender med barn som får lav anerkjennelse digitalt? De får en lavere status. Dette gjør at de blir forskjellsbehandlet. Kanskje de blir mer ignorert, kanskje de blir mindre respektert, men det kan også tenkes i ytreste konsekvens at de kan bli ekskludert.

Videre diskusjon

En videre diskusjon som ikke blir i dybden omtalt i denne teksten er skolens rolle, og hva vi kan gjøre som lærere. Men det kan avslutningsvis sies at når digitale vurderinger fører til ekskludering, skal skolen spille en aktiv rolle i å fremme inkludering. Skolen er tross alt pålagt til å «…arbeide kontinuerleg for at alle elevane skal ha eit trygt og godt skolemiljø» (Opplæringslova, 2023, § 12-3). Det kan kanskje anses at skolens bevissthet til hvordan elevers sosialdigitale felt fungerer er sentralt i hvordan man i moderne tid kan motarbeide ekskludering og mobbing. Noen forslag til hvordan skolen kan jobbe for inkludering kan for eksempel være empati byggende rollespill, der elever bytter på å være anerkjent og unnerkjent i det sosialdigitale feltet.

Avsluttende ord

Denne teksten har argumentert for at det sosialdigitale feltet har konsekvenser for hvordan barn behandler hverandre i syn av Bourdieus maktkamp begreper. Nettbaserte profiler består altså ikke bare å legge ut bilder man liker, det er også en plattform som sier noe om din status. Hvor lav status gir konsekvenser i form av mindre respekt og mulig ekskludering. Og høy status gir makt til å utøve innflytelse.

Kilder

Jacobsen, M. H., & Grenness, C. E. (2023, 28. august). Pierre Bourdieu. Store norske leksikon. https://snl.no/Pierre_Bourdieu

Medietilsynet. (2022, 21. september). Barn og medier 2022.
https://www.medietilsynet.no/statistikk-og-analyse/mediebruk/mediebruk

Opplæringslova. (2023). § 12-3. Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06- 09-30/%C2%A712-3

Ramsey, G. (2024). Cultural capital theory of Pierre Bourdieu. Simply Psychology. https://www.simplypsychology.org/cultural-capital-theory-of-pierre-bourdieu.html

Schjelderup, G. (2018). Bourdieu som antropolog. Salongen. https://www.salongen.no/essay/agora/antropologi/bourdieu/171550

Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget.