Av: Elise Indal Hansen, Aurora Sofie Johannessen og Marie Johanne Esbensen
Tenker du noen gang på hvilket umenneskelig stort press barn- og unge som vokser opp i dagens samfunn står ovenfor? Du skal være best på skolen, best i fritidsaktiviteten, tilhøre en stor vennegjeng og ha den nyeste garderoben til enhver tid. i tillegg skal du gjerne ha en jobb ved siden av skolen, delta på sosiale arrangementer og besøke dine eldre besteforeldre. Dagens ungdom står ovenfor et enormt press på hvordan livet skal og bør være, og hvordan materialistiske ting som klær, tilbehør og sminke definerer hvem og hvordan du er som menneske. Barn- og unge som vokser opp i dagens samfunn får innputt fra alle kanter til enhver tid. Mobilen er blitt en forlenget kroppsdel som er med oss uansett hvor vi går, og som stadig gir innputt og informasjon om hva som skjer i verden rundt oss. Unge får stadig vekk varslinger som informerer dem om hvor vennene deres er, hva de gjør og hvem de er sammen med. På Tiktok og Instagram florerer det av bilder og videoer av lykkelige mennesker som bygger opp en fasade som viser “det perfekte liv”. Ungdomstiden er den mest sårbare tiden i livet, hvor små kleine hendelser føles ut som verdens undergang. Er dette press som unge legger på seg selv, eller har samfunnet endret seg så mye at man ikke kommer foruten dette presset?
I Kapittelet «Kommunikasjon og sosialisering» av I. Aalen & M, H. Iversen i Sosiale media (2021) beskriver Aalen og Iversen hvordan det ofte er det lett å tenke at det er en nøye utvalgt del av menneskers liv som fremstilles i sosiale media. Livene som fremstilles på sosiale media er nesten mistenkelig hyggelig, feilfritt, vellykket, og fantastisk. Aalen og Iversen (2021) refererer til forskning som hevder at det er først og fremt er solskinnshistorier som kommer frem i sosiale media. Dette handler om at mennesker ønsker å føle seg akseptert, inkludert og at andre rundt oss skal like oss. Det er en norm i sosiale medier at det som oppfattes som negativt ladde følelser, tanker og opplevelser heller deles på tomannshånd enn med følgere i sosiale media (Aalen & Iversen, 2021, s. 63).
Aalen og Iversen (2021, s. 65) peker på at det var med sosiale medier sin ankomst at vi plutselig ble så glade på sosiale medier. Videre forteller Aalen og Iversen (2021, s. 65) at du kan hente frem et fotoalbum fra din barndom, og der finner du bilder som fremstilles på en helt annen måte enn det man ser i sosiale medier i dag. En årsak til dette kan være at albumene bare ble sett av familie og nære venner (Aalen & Iversen, 2021, s. 64). Det er ikke mulig å delta i sosiale medier uten å ta et valg om hvordan man ønsker å fremstå. Dette er valg man tar når man deler bilder av hvem man omgås med samt hvilke interesser man har. Barn og unge uttrykker sin identitet ved klær og stil. Aalen og Iversen (2021, s. 72) viser til Goffman som forteller at mennesker justerer oppførselen vår etter reaksjonene vi får fra folk rundt oss. Når sosiale medier inneholder store deler av nettverkene våre kan det bli et publikum bestående av venner, uvenner, venner av kjæreste, kollegaer og familie. Denne samlingen av sosiale nettverk kan være svært krevende å forholde seg til. De fleste unge kommer til å føle på at de har «gjort noe feil». Det vil være umulig å kunne forutse hvordan måten man valgte å fremstille seg selv i sosiale media vil kunne forståes på en annen måte senere i livet (Aalen & Iversen, 2021, s. 73).
I læreplanens overordnede del (2017) er «Folkehelse og livsmestring» en av tre tverrfaglige tema som skolen skal tilrettelegge læring for. Her står det blant annet at:
«Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende» (Utdanningsdirektoratet, 2017).
Hvordan kan vi som fremtidige lærere bruke vår påvirkningskraft til å overbevise barn- og unge at de er gode nok selv om forholdene rundt de sier noe annet? Arbeidet som lærer har over tid endret seg, og vi blir stadig mer delaktige i barn- og unges selvutvikling. At barn og unge i dag lar seg påvirke av det de ser på sosiale media, er ikke rart. For helt ærlig, vi som lærere kjenner vel også på det? I en verden full av inntrykk blir vår jobb særlig viktig når det kommer til barn- og unges folkehelse og livsmestring. I en verden fulle av inntrykk, ønsker vi bare bekreftelse på at det vi gjør er bra og aller helst best. Men hvorfor strever vi alltid etter å være best?
Sosiale medier gir oss en plattform hvor vi kan dele de beste øyeblikkene i livet vårt, og det er naturlig å ville vise frem det som er positivt og fint. Men hva skjer når det perfekte bildet blir normen? Når vi ser dag etter dag, time etter time, at alle andre ser ut til å ha det så mye bedre enn oss selv? Denne konstante eksponeringen for andres tilsynelatende feilfrie liv kan skape et forvrengt bilde av virkeligheten, og da spesielt for barn og unge som befinner seg i en alder der utviklingen av sin egen identitet og selvfølelse skjer i høyest tempo. Sammen med forventningene unge opplever på sosiale medier, er det også et konstant press fra samfunnet rundt dem. Vi lever i en tid hvor det er et økende fokus på prestasjon og suksess. Det forventes at man skal lykkes på alle fronter: skole, karriere, det sosiale livet og personlig utvikling. Men dette jaget etter suksess kan være en tung byrde å bære og da igjen spesielt for barn og unge som fortsatt forsøker å finne sin vei i livet. Når man konstant blir målt opp mot en uoppnåelig standard, kan det føre til følelsen av å aldri være god nok, og ikke oppleve den livsmestringen man ønsker.
En del av arbeidet som lærer handler selvfølgelig om å rette prøver, lage undervisningsopplegg og stå foran en klasse å undervise. Men arbeidet som lærer er så mye mer enn dette. Som lærere har vi et stort samfunnsansvar ved å forme elevene til samfunnsborgere som fungerer i dagens samfunn. Når samfunnet er i stadig endring og sosiale media stadig tar mer plass i hverdagen, ja da må nesten vi som lærere også holde oss oppdaterte. Vi som lærere får et stadig større ansvar om å holde oss oppdatert på dagsaktuelle tema og hvilke plattformer barn- og unge tilbringer tid på. Dette står kanskje ikke i arbeidskontrakten til læreren, men dette arbeidet vil kunne være verdifullt ved å kunne møte elevene i deres verden og se livet fra deres perspektiver.
Som lærer vil det være særlig viktig å arbeide med at elevene vokser opp med et positivt selvbilde og opplever at de har en trygg identitet. Arbeidet med dette handler om å snakke med elevene om hvordan sosiale medier påvirker mennesket. Slik at elevene tidlig blir bevisste på hvordan være trygg i sin egen identitet og ikke bli fullt så påvirket av presset fra «det perfekte liv» i sosiale media. Som lærer vil en da konkret kunne arbeide med elevenes bevissthet til kilder og lære elevene å forholde seg kritisk til sosiale media. Men skal læreren og skole ha alt ansvaret knyttet til elevenes sosiale mediebruk? I slike kontekster vises betydningen av et godt skole-hjem-samarbeid, hvor foreldrene også må kobles på for elevenes beste.
En viktig del av skole – hjem – samarbeidet er å kommunisere åpent og regelmessig med foreldrene om deres barns utvikling og eventuelle utfordringer. Dette kan gjøres gjennom foreldremøter, samtaler, og nyhetsbrev der temaer som nettvett, kildekritikk og sosiale medier blir tatt opp. Læreren kan også arrangere temakvelder hvor både foreldre og elever blir informert og får diskutere hvordan sosiale medier påvirker unge mennesker, samt hvordan man kan skape et trygt digitalt miljø for barna både hjemme og på skolen.
Videre kan læreren støtte foreldrene ved å dele ressurser og anbefalinger om hvordan de kan veilede barna sine i digital mediebruk. For eksempel kan læreren introdusere foreldrene for verktøy og metoder for å snakke om temaer som digitalt press, identitet og sosial sammenligning. Det er viktig å vise støtte til foreldrene slik at de får hjelp til å forstå både de positive og negative sidene ved sosiale medier, slik at de igjen kan være gode støttespillere for barna.
Læreren kan også tilrettelegge for en dialog mellom foreldre og elever, der de sammen kan sette opp retningslinjer for bruk av sosiale medier som alle kan enes om. På denne måten oppnår man en felles forståelse for hva som er viktig for elevenes trivsel og utvikling, både i skolen og hjemme. Gjennom et sterkt skole-hjem-samarbeid kan man skape et trygt og støttende miljø der elevene får hjelp til å utvikle en sterk og positiv identitet, uavhengig av det digitale presset de møter.
Avslutningsvis er det klart at presset barn og unge møter i dag er mer komplekst og intenst enn tidligere generasjoner har opplevd. Sosiale medier har skapt et urealistisk bilde av hva som er normalt, og unge blir kontinuerlig eksponert for idealer som er vanskelige å leve opp til. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for deres psykiske helse og følelsen av livsmestring. Som lærere har vi derfor en viktig rolle i å være motvekten til dette presset. Vi må bidra til å bygge elevenes selvfølelse og trygghet, slik at de kan navigere i en digital verden uten å miste seg selv. Gjennom åpen dialog, bevisstgjøring og støtte kan vi hjelpe dem med å utvikle en sunn identitet og forståelse for at de er gode nok som de er, uavhengig av hvordan verden rundt dem fremstiller det perfekte livet. Samtidig må vi selv erkjenne at vi også er påvirket av disse strømningene, og bruke vår egen forståelse og egne erfaringer til å formidle realiteten. Dette arbeidet er svært viktig i det å fremme elevenes psykiske helse og livsmestring, og i å ruste dem for et samfunn som er i konstant endring.
Referanseliste
Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier (2.utg.). Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.