Innledning
Mobiltelefoner har blitt en integrert del av hverdagen, også i klasserommet. Mens noen ser på mobilhotell som en nødvendig løsning for å beskytte læringsmiljøet, argumenterer andre for at det er en unødvendig begrensning på elevenes frihet og digitale kompetanse. Men hvor går egentlig grensen mellom å sikre et fokusert læringsmiljø og å innskrenke elevenes ansvar og selvstendighet? Er mobilhotell den ideelle løsningen på skolens utfordringer, eller er det et tiltak som gjør mer skade enn nytte? Vi ønsker å utforske begge sider av denne omdiskuterte praksisen.
Mot
Vi skal først se på argumenter mot mobilhotell i skolen. Her vil vi snakke noe om mobilenes plass i elevenes liv. Hvorfor mobiltelefonen er viktig og hva det å ta den ifra dem kan medføre, og elevers syn på dette. Vi vil også ta opp noe av det praktiske rundt mobilhotell, som hvilke lover og retningslinjer som gjør mobilhotellet til en vanskelig løsning.
Mobiltelefon som elevenes privatliv
Mobiltelefonen utgjør en sentral del av mange barns liv, den er en uunnværlig følgesvenn som rommer mye av deres sosiale og personlige verden. I dagens samfunn er mobiltelefonen også en viktig del av privatlivet for de fleste mennesker.
I dagens ungdomskultur kan mobiltelefonen fungere som en form for sosial kapital, spesielt blant ungdom. Det sosiale kapitale omhandler nettverk, familierelasjoner og forbindelser (Wilken, 2008). Det er fordelene vi oppnår ved å være en del av ulike sosiale grupper, slik som familie og venner. Jo flere mennesker du kjenner som har makt eller innflytelse, og jo bedre forhold du har til dem, desto mer sosial kapital har du. Elever vil gjerne styrke sine nettverk og forbindelser, ved å for eksempel dytte andre ned i rangering. Mobiltelefonen gir tilgang til kommunikasjon, sosiale medier og digitale fellesskap, som alle er sentrale i ungdommens sosiale liv, og styrker deres sosiale kapital.
Mobilen kan også representere kulturell kapital. Det kulturelle kapital handler om utdanning, kompetanse og legitim kunnskap (Wilken, 2008). Det vil si at de tingene vi kan og vet som gjør oss verdsatt i samfunnet, kan gi oss bedre muligheter og høyere status. Mobiltelefonen kan derfor i noen tilfeller anses som kulturell kapital, da den viser til foreldrene og familiens kulturelle status. Dette kan spesielt være hvis en elev har den nyeste eller mest ettertraktede telefonmodellen, noe som kan øke statusen i gruppen.
Hvis vi ser på mobiltelefonene som en kilde til sosial og kulturell kapital for elevene, er det naturlig at de føler et behov for å bruke og fremvise denne kapitalen for å oppnå status og suksess i det sosiale spillet. Wilken (2008) skriver at det sosiale livet kan anses som et spill. Det er en overordnet ramme om en hvilken som helst situasjon, og den er strukturert av et sett regler, som spillerne må følge for å være med. Innenfor dette spillet finnes det en rekke sosiale kamper om innflytelse og kapital. Kapitalene kan gi oss bedre muligheter og høyere status. Vi deler de inn i fire ulike former for kapital (Wilken, 2008). Det er den kulturelle kapital og sosial kapital, som nevnt over, i tillegg til symbolsk kapital og økonomisk kapital.
Når læreren konfiskerer elevenes telefoner, opplever mange elever dette som et inngrep i deres privatliv, et inngrep som de ikke har gitt sitt samtykke til. En elevundersøkelse ved Nedenes skole viser at ingen av de spurte elevene ser positivt på bruken av mobilhotell (U.A., 2023). Elevene gir uttrykk for at de føler seg mistrodd av lærerne. Spesielt på ungdomsskolen opplever de at de voksne undervurderer deres evne til å kontrollere seg selv. Elevene beskriver en følelse av å bli behandlet som små barn, snarere enn ungdommer som er på vei inn i voksenlivet.
Hvem har ansvaret for mobilene?
Ansvarsfordelingen for mobilhotell på skolen har blitt noe diskutert. Noen mener at det er kommunen som er ansvarlig, andre mener det er skolen som er ansvarlig, og en kommune mener at det er elevene selv som er ansvarlig (Svendsen, 2024). Denne kommunen er uenig i at de har ansvar og etterlyser nasjonale retningslinjer for hvordan alle skoler skal forholde seg til mobilhotell. Siden ingen helt vet hvem som er ansvarlig for mobilene og det er ulike praksiser i ulike kommuner, utgjør dette en usikkerhet hos både elever og foreldre.
For
Vi skal nå se på fordeler og argumenter for mobilhotell i skolen. Her vil vi snakke om opplæringsloven, som definerer hva staten sier om skolenes plikt i forhold til elevenes samhandling med hverandre. I tillegg vil vi gå inn på mobiltelefoner som økonomisk kapital og materialisme, og se på tydeliggjøring av klasseskille.
Opplæringsloven
I opplæringsloven(2023, §12-2) står det klart at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Dette er et krav som alle skoler er forpliktet til å oppfylle, uansett om det faller i smak hos elevene, eller ikke. Mobbing kan ses som en del av det sosiale spillet hvor enkelte elever forsøker å styrke sin egen posisjon ved å undertrykke andre. I dette «spillet» kan mobiltelefoner være både et verktøy og et symbol. Digitale plattformer og sosiale medier gir nye muligheter for mobbing, som for eksempel gjennom spredning av rykter, deling av krenkende bilder eller ekskludering fra sosiale grupper på nettet. Dette handler om hvem som har makten i det sosiale feltet, og mobiltelefoner kan være en del av hvordan makt utøves. Vi ser dessverre mange mobbesaker i skolen som har sitt utspring i mobilbruk, særlig når elever tar bilder eller videoer av hverandre i friminuttene og sprer dem på sosiale medier. Kan vi da si at dette utgjør et trygt og godt skolemiljø? Svaret er klart: Nei. Og skolene har en ubestridelig plikt til å ta grep.
Noen elever føler at et forbud mot mobiltelefoner handler om mistillit til dem, og argumenterer for at de bør ha fri tilgang til sine telefoner. Men som ofte er tilfellet, er det et fåtall som ødelegger for flertallet. Selv om mange elever kan håndtere telefonbruk uten problemer, er det umulig for skolen å differensiere mellom hvem som kan og ikke kan bruke telefoner i friminuttene. Så lenge det finnes elever som misbruker denne friheten, må det innføres ordensregler som beskytter alle mot et utrygt og potensielt skadelig skolemiljø. Alle må ta konsekvensene av dette, for å sikre at ingen blir utsatt for mobbing eller uønsket deling på nettet.
Klasseskille
Mobiltelefoner som materialistisk objekt finnes i mange ulike prisklasser, merker, former og fasonger. For elevene er det å ha den nyeste modellen og dyreste merket en del av deres status. For noen elever er mobiltelefonen i sin helhet ikke en realitet. For disse elevene kan det tenkes at et utenforskap vil bli mer tydelig dersom elevene har sine mobiltelefoner og har tilgang til disse gjennom en hel skoledag. Der folkene i klassen sammenlikner likes på Instagram sitter denne ene eleven uten telefon og er utenfor. Elevenes sosioøkonomiske status kan komme tydeligere frem, og gi grunnlag for et utrygt og potensielt skadelig skolemiljø.
Diskusjon
Som vi ser, er det i utgangspunktet mange argumenter både for og imot mobilhotell i skolen. Det er et mye omdiskutert tema, som mange ser på som krevende å finne en løsning på. Elevene har et behov for å være individer og være i kontroll over sitt eget liv. Elever som behersker mobilens sosiale funksjoner, kan oppnå høyere status i det sosiale feltet, mens de som faller utenfor, kan bli mål for mobbing. Mobiltelefonen er elevenes privatliv i stor grad, og spørsmålet er hvilke rettigheter vi som lærer har til å inngripe i elevenes privatliv uten deres samtykke. Så sant staten ikke kommer med noen retningslinjer er det også utrygt for elevene og vanskelig å definere hvem som er ansvarlig for disse dyre eiendelene. Tross for dette ser vi likevel i skolen at mobiltelefonen oftere gang på gang blir en distraksjon for elevene og den kan virke ødeleggende for miljøet på skolen og mellom klassene. Noen elever ser behovet for å styrke sin sosiale kapital som så sterkt at de velger å bryte ned andres sosiale kapital for å styrke sin egen. Mobiltelefonene gjør dessverre dette mer tilgjengelig gjennom bilder og videoer. Mobiltelefonene kan oppleves som skadelig for skole og læringsmiljøet og bryter tydelig med opplæringsloven og skolens plikt til å bidra til et godt og trygt skolemiljø.
Avslutning
Det finnes mange argumenter mot mobilhotell i skolen, og det blir til syvende og sist en definisjonssak om hva som står sterkest i samfunnet. Med bakgrunn i opplæringsloven (Opplæringslova, 2023, §12-2) ser vi det som nødvendig med mobilhotell i skolen. Statens retningslinjer for hvordan elever skal ha det i skolen er det høyeste, mest overordnede vi har, og vi anser derfor at den stiller sterkest i denne saken. Likevel er diskusjonen åpen for til hvilket klassetrinn mobilhoteller er nødvendig. Mobilhotell i grunnskole er nærmest et krav for å opprettholde skolens plikt fra opplæringsloven om at alle elever har rett på et godt skolemiljø. Samtidig ser vi tydelig at det er nødvendig snarest med en uttalelse fra statelige overhoder om nasjonale retningslinjer når det kommer til bruk av mobilhotell i skole. Dette er både for elever og lærere sin trygghet om hvem som har ansvaret for disse mobilene, samtidig som nasjonale retningslinjer vil stilne noe av diskusjonen rundt temaet.
referanser
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2023-06-09-30
Svendsen, P. (2024). Advokat: Kommunen har ansvaret for mobiler i mobilhotell. Hentet 04.09-24 fra https://www.utdanningsnytt.no/kommune-mobil-i-skolen-mobilforbud/advokat-kommunen-har-ansvaret-for-mobiler-i-mobilhotell/411225
U.A. (2023). Mobilhotell – lovlig eller ulovlig. Nedenes skoleavis.
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget.