Samehets i skolen – individ- eller samfunnsproblem?

Av Mirja Cicilia Renander og Veslemøy Talseth

Innledning

I barnehagen får barnet høre av en voksen mann at “i Norge prater vi norsk”. På barneskolen får barnet høre “lappjævel”, “jævla same” og “dyremishandler” daglig. På ungdomsskolen slutter barnet å snakke samisk og bruke kofte, for å ikke skille seg ut i klassen. 
“På ungdomsskolen kjenner barnet allerede godt til samehets og har opplevd dette flere ganger” (Samehets, 2024).  Mange elever møter samehets på skolen fra både medelever og lærere. Det kan være hatefulle ytringer, vitser om det samiske eller utestengelse på grunn av sin samiske identitet (Samehets, 2024). Samehets blir definert av Samehets.no (2024) som “Ytringer som er stigmatiserende, nedverdigende, trakasserende eller truende”. Ytringer som er rettet mot det samiske eller direkte mot en person, er samehets. En underliggende årsak til samehets er negative holdninger, fordommer og stereotypier mot samer. Det er en ettervirkning av fornorskningspolitikken, hvor negative holdninger mot samer fortsatt henger igjen i dagens samfunn (Samehets, 2024).

I en undersøkelse svarer ¾ samiske ungdommer har opplevd diskriminering for at de er samer. Det tydeliggjør hvorfor det er viktig at vi som lærere tar tak i dette samfunnsproblemet, og bidra til å forebygge samehets (Amnesty, 2023).

Det samiske i opplæringsloven

“Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring.” i henhold til den nye Opplæringsloven, som trådte i kraft 1. august 2024. §12-2 i opplæringsloven innebærer at skolen har en plikt til å sikre at ingen elever blir utsatt for samehets eller annen form for krenkende oppførsel (Opplæringslova, 2024, §12-2). Videre spesifiserer § 12-3 at skolen ikke skal godta krenkende oppførsel, som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og at skolen skal jobbe kontinuerlig med forebygging for å opprettholde et trygt skolemiljø. I konteksten av samehets betyr dette at skolen må være proaktiv i arbeidet med å skape en inkluderende kultur hvor samiske elever kan føle seg trygge og verdsatte (Opplæringslova, 2024, §12-3). Samehets kan påvirke enkeltelevenes og den samiske elevgruppens trivsel og læring, men også undergrave de juridiske forpliktelsene til skoleeier i opplæringsloven. Derfor er det avgjørende at skolene har klare rutiner for å håndtere og forebygge slike problemstillinger knyttet til samehets, slik at alle elever, også samiske, får muligheten til å utvikle seg i et støttende og respektfullt skolemiljø.

Bakgrunn og kontekst – Samehets i skolen

Samehets utgjør en betydelig kulturpedagogisk utfordring i skolen fordi den direkte undergraver prinsippene om inkludering, likestilling og respekt for mangfold, som er fundamentale i både pedagogikken og samfunnet. Skolen skal være en arena for både utdanning og danning av og for elever. Danning innebærer utvikling av kunnskaper,
ferdigheter og holdninger og verdier. En viktig del av barns danning er utviklingen av en sterk og positiv identitet. Dersom samiske barn opplever diskriminering og mobbing basert på sin kulturelle bakgrunn, kan dette påvirke deres identitetsutvikling negativt. Ifølge Bourdieu er det å profittere på den sosiale og kulturelle kapitalen man bringer med seg, viktig for å kunne lykkes og føle seg verdsatt i samfunnet (Wilken, 2008, s. 56). Når samiske elever utsettes for mobbing eller diskriminering, blir deres kulturelle kapital avvist eller oversett, noe som kan føre til at de føler skam eller usikkerhet knyttet til sin identitet. Denne mangelen på anerkjennelse kan føre til en negativ identitetsutvikling, der elevene føler seg splittet mellom sin samiske bakgrunn og forventningene fra majoritetskulturen.

Aktuell problemstilling

Samehets er en aktuell problemstilling, som har vært mye omtalt i media. Et utbredt problem på skolene i Tromsø er at samiske barn blir mobbet fordi de er samer, og at mobbingen øker kraftig når samiske problemstillinger og konflikter blir belyst i media (Balto, 2023). Det vil derfor være viktig at vi som lærere innretter tiltak som forebygger samehets i klasserommet. Om samehetsen øker hver gang et samisk spørsmål kommer opp i media, kan det gi store konsekvenser for ytringsfriheten i samfunnet. Unge samiske kan føle seg presset til stillheten og unngår samfunnsdebatter, for å unngå å bli hetset (Amnesty, 2023, s. 5). I tillegg kan en se at samiske elever ikke har et trygt skolemiljø, når de blir mobbet for sin samiske bakgrunn. Det kan gi negative konsekvenser for samiske elevers psykiske helse. Når det er et utbredt problem, er det viktig at lærere innretter pedagogiske tiltak mot samehets.

Pedagogiske tiltak mot samehets

For å forebygge samehets i skolen er det viktig å iverksette konkrete tiltak som adresserer både kunnskapsmangel og holdninger som kan føre til diskriminering. En sentral strategi er opplæring, som kan øke forståelsen for samisk kultur og historie, samt motvirke negative stereotypier og holdninger. Ifølge Samehets (2024) er det avgjørende å handle når man er vitne til hets, enten ved å si noe, overvåke situasjonen eller søke hjelp. Stillhet kan forsterke følelsen av ensomhet og sårbarhet hos den som blir hetset. Sametinget (2024) har også tilskuddsordninger for prosjekter som fremmer god psykisk helse, trivsel og inkluderende oppvekstmiljøer for samiske barn og unge. Slike prosjekter kan bidra til å styrke kompetansen i organisasjoner og skoler, og skape samarbeid og involvering mellom barn og unge for å motvirke mobbing og samehets (Sametinget, 2024). Ved å sette disse problemene på dagsorden og fremme bevissthet, kan skolen bli en tryggere arena for alle elever.

For elever som opplever samehets, er det flere konkrete tiltak som kan settes i verk for å søke hjelp. Det er viktig å samle bevis om hets, for eksempel meldinger, bilder eller vitner som var til stede. Videre må hver enkelt vurdere om de vil svare på hetsen, og i så fall bør svaret være saklig, uten personangrep eller trusler. Dersom hetsen fortsetter, er det ofte best å avslutte samtalen. Det er også viktig å si ifra til voksne på skolen, som kan hjelpe til med å stoppe hetsen. Dette kan være en lærer, helsesykepleier eller rektor. Å få støtte fra en venn eller foreldre kan også være en god idé når man forteller om hendelsen. Skolen er pliktig å lage en skriftlig plan for å håndtere situasjonen, og eleven har rett til å se og kommentere denne planen (Samehets, 2024).

Hvis en lærer er involvert i hetsen, kan eleven fortelle det til en annen ansatt, og saken skal tas opp med rektor. I tilfeller hvor skolen ikke gjør nok for å sikre et trygt skolemiljø, kan eleven melde saken til Statsforvalteren, som har myndighet til å pålegge skolen å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre en trygg og god skolehverdag. Mobbeombudene og elev- og lærlingombudene er også tilgjengelige for støtte og rådgivning i slike saker, og de har taushetsplikt, noe som gir elever en trygg kanal for å søke hjelp (Samehets, 2024).

Underbevisst samehets i praksis

Til tross for at vi er to lærerstudenter med ulike praksiser deler vi dessverre flere opplevelser knyttet til det samiske i skolen. En opplevelse som huskes spesielt godt er i forbindelse med markeringen av 6. februar, hvor skolen satt av hele dagen til ulike aktiviteter knyttet til Samenes nasjonaldag. I den klassen hvor studenten var valgte lærerne og kutte ut deler av opplegget, og ha vanlig undervisning istedenfor, med begrunnelsen at “så mange timer i år har gått bort til andre ting”. I etterkant av dette har vi reflektert mye rundt denne situasjonen og hvilke følelser og tankemønster det satte i gang hos oss. At lærerne som den eneste klassen valgte å kutte ut deler av opplegget for markeringen av Samenes nasjonaldag til fordel for «vanlig undervisning» illustrerer en form for samehets, fordi den samiske kulturen og identiteten blir nedvurdert. Denne beslutningen kan oppleves som en undervurdering av samisk kultur, noe som kan påvirke samiske elevers følelser av tilhørighet og selvfølelse negativt. Når skolen prioriterer andre aktiviteter fremfor en viktig kulturell feiring, sender det et symbolsk budskap om at samisk kultur ikke er like verdifull. Dette kan indikere en mangel på forståelse for betydningen av kulturell inkludering og kan føre til eksludering. For å motvirke dette er det viktig med økt mangfoldskompetanse gjennom opplæring for lærere og elever, integrering av samiske perspektiver i undervisning og læring, og åpne dialoger mellom samiske elever, lærere, og skoleledelse for å sikre at alle perspektiver blir anerkjent og ivaretatt.

Konklusjon

Samehets i skolen er et alvorlig og vedvarende problem som motvirker skolens rolle som en inkluderende og trygg læringsarena. Fra tidlige barnehageår til ungdomsskolen møter samiske barn og unge både eksplisitte og subtile former for diskriminering, fra nedsettende kommentarer til utestengelse på grunn av deres kulturelle identitet. Dette viser en gjennomgående mangel på forståelse og respekt for samisk kultur, noe som har konsekvenser for både elevenes psykiske helse og deres identitetsutvikling.

Ifølge den nye opplæringsloven har skolene plikt til å skape et trygt miljø som fremmer inkludering og respekt. Likevel har vi egne erfaringer i praksis med en nedprioritering av samiske perspektiver, noe som kan skape en følelse av mindreverd blant samiske elever. For å motarbeide dette er det essensielt å implementere konkrete tiltak som øker kulturell forståelse, forebygger diskriminering, og styrker skolens rutiner for håndtering av samehets. Skolen må være en arena hvor alle elever, uavhengig av bakgrunn, føler seg trygge og verdsatte. Det er vårt ansvar som lærere og skoleledere å sørge for at samehets ikke bare anerkjennes, men aktivt motarbeides, for å sikre en rettferdig og inkluderende utdanning for alle elever.

Referanser

Amnesty International Norge. (2023). Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook: En rapport av Analyse & Tall, på vegne av Amnesty International Norge september 2023. https://amnesty.no/netthets-mot-samer

Balto, R. M. (2023). Samehetsen i skolen er et politisk problem. ITromsø. https://www.itromso.no/meninger/i/pQxnxE/samehetsen-i-skolen-er-et-politisk-ansvar

Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30

Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. (1. utg). Fagbokforlaget.