Tonje Dorthea Steinnes Myrvoll & Ina-Elisabeth Figenschau Pedersen
#sosialemedier #danningiskolen #snapchat #sosialkompetnase #lukkedegrupper
97% av alle 13 åringer i 2022 bruker ett eller flere sosiale medier, forskningen viser til at 47% av barn og unge bruker over fire timer på sosiale medier om dagen, utenom skoletiden (Bufdir, u.å). Men hva gjør egentlig barn og unge på sosial media? I stor grad bruker ungdommen sosiale medier til å dele og spre digitalt innhold, og det er her de opprettholder kontakten med venner. Forskning viser til at 86% av dagens ungdom opplever sosiale medier som viktig. En av de mest populære sosiale mediene i dag er; Snapchat, hvor 80 % bruker denne appen daglig. Barn og unge trekker i hovedsak fram positive sider med sosiale medier (Bufdir, u. å), likevel viser forskning til at det foregår mye negativt. Nesten alle barn og unge har sett ungdomsvold på nett. Tenåringer selv forteller at det er lettere å dele voldsinnhold på Snapchat enn på andre plattformer, fordi på Snapchat kan man operere mer i det skulte. I tillegg til ungdomsvold blir ungdommen blant annet utsatt for selvmordsvideoer, dyremishandling, lidende mennesker og uønsket seksuelt innhold. Dette groteske innholdet spres ofte gjennom «klassechatter» på Snapchat, hvor alle i klassen er medlemmer (Medietilsynet, 2024, s. 6 – 8). En artikkel i Nordlys viser at det også dannes lukkede grupper, hvor barn og unge legges til ufrivillig, hvor innhold som grov vold, seksuelle overgrep mot mindreårige og fylle videoer blir delt (Lange & Hotvedt, 2024).
Vår oppfatning av hvem som er aktive medlemmer av disse gruppene er sosialt sårbare barn. Veland & Hamm (2015) har i en rapport delt sosialt sårbare barn inn i fire kategorier; barn av rusmisbrukere, barn med psykiske problemer, flyktningbarn og barnevernsbarn (Veland & Hamm, 2015). Videre i rapporten framkommer det at dette ofte er barn av lav sosioøkonomisk status, noe som kan være et hinder for inkludering og tilhørighet hos de ungdommene med høy sosioøkonomisk status. Rapporten viser også en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og relasjonen til medelever, og at det er en negativ sammenheng mellom sosioøkonomisk status og atferds problemer hos barn. Det framkommer også at disse barna mangler positive egenskaper som å kunne samarbeide, være hjelpsom og det å være hensynsfull ovenfor andre (Veland & Hamm, 2015). For å få en bedre forståelse av de sosiale strukturene som finnes i samfunnet benytter vi Pierre Bourdeius begreper habitus og kapital. Bourdieu mener at mennesker lærer gjennom sosialisering og samhandling med andre. Erfaringene vi gjør oss gjennom sosialisering med andre blir en del av oss og definerer hvordan vi reagerer, tenker og handler i gitte situasjoner. Særlig den tidligere sosialiseringen vektlegges i utviklingen av et individs habitus (Wilken, 2006/2008, s. 37). Begrepet habitus gjør rede for at vi mennesker er sosiale vesen, og er et produkt av de erfaringene vi har gjort oss gjennom sosialiseringen, og kommer til utrykk i måten mennesker agerer på. For å trekke linjer mellom et individs habitus og de sosialt sårbare barna, tenker vi at de kan ha gjort seg negative erfaringer i primærsosialiseringen. Disse erfaringene kan kommer til uttrykk som negativ atferd, som å ta dårlige avgjørelser for seg selv og andre, eller ved å ha en annen oppfatning av hva som er akseptabelt.
Bourdieu bruker begrepet kapitaler for å illustrer samfunnets strukturer og hvordan samfunnet er hierarkisk oppbygd. Kapitaler viser i tillegg til et individs iboende ressurser. De ulike kapitalene Bourdieu bruker er kulturell, økonomisk og sosial kapital. Sosial kapital omhandler blant annet familierelasjoner, nettverk og forbindelser (Wilken, 2006/2008, s. 39). En elevs sosiale kapital handler om elevens familierelasjoner, omgangskrets, og nettverk for støtte. Eleven bruker sin sosiale kapital til å konkurrere i det sosiale felt (Wilken, 2006/2008, s. 41). I samfunnet konkurrerer vi i ulike sosiale felt samtidig, og disse feltene er uavhengig av hverandre. En elev kan for eksempel ha høy kapital på trening, men lav kapital i klasserommet (Wilken, 2006/2008, s. 41). Vi forstår det slik at et individs sosiale kapital også gjenspeiler individets plass i det sosiale hierarkiet.
En tenkelig årsak til at ungdommene forblir en del av disse lukkede gruppene er at det handler om å være «innafor» eller «utenfor». Vi vil argumentere for at de sosialt sårbare barna også vil ha lav sosial kapital. Vi tror derfor at det å melde seg ut eller å skjerme seg fra disse gruppene vil oppleves som synonymt med å ekskludere seg selv fra felleskapet. Med andre ord handler det om tilhørighet og anerkjennelse for disse ungdommene. Vi hevder at de elevene som reproduserer slik innhold, og fortsetter å dele dette, gjør det fordi de ser dette som en mulighet til å bli anerkjent og styrke sin sosiale kapital i andre felt, for eksempel i klasserommet. Denne årsaks begrunnelsen fremstår som noe naivt, men vi tror det handler om å få «et innpass» i de andre grupperingene i klassen, slik at de opplever tilhørighet også her.
I skolens samfunnsmandat løftes det fram at utdanningen blant annet skal bidra til danning av elevene gjennom utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å mestre livene sine og delta i arbeid og felleskapet i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 3). Formålet med danningen i skolen er blant annet å utvikle elevens empati, styrking av selvbilde, å håndtere motstand, selvhevdelse, samarbeid og respekt (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9 – 10). Vi mener at det ungdommene opplever og gjør i disse lukkede gruppene står i strid med den sosiale læringen og utvikle som skolen skal bidra til. Fordi gjennom å gjentatte ganger eksponere seg for slikt innhold, som voldsvideoer og seksuelt innhold, blir ungdommene nummen for alvoret i det de faktisk ser (Medietilsynet, 2024, s. 8). Vi mener at dette i stor grad hindrer ungdommene i å utvikle empati, medfølelse og å være et godt medmenneske. Hvordan kan vi forvente at ungdom skal stoppe vold mot dyr når de har blitt ufølsomme for slik vold, gjennom eksponering på blant annet Snapchat? Eller hvordan skal ungdom kunne gjenkjenne seksuell uhelse, når de stadig eksponeres for videoer som normaliserer dette?
Vi vil argumenter for at lærere ikke har mulighet til å ha oversikt over det sosiale landskapet som utspiller seg på sosiale medier, fordi hen vil ikke ha innsikt i hva som deles og av hvem. Dette gjør det vanskelig med tanke på lærerens og skolens danning av elevene. Ogden (2015) viser til risiko utsatte elever, med det mener han elever som er i risiko for å utvikle rusproblemer, psykiske vansker, voldelig atferd eller en kriminell karriere (Ogden, 2015, s. 47). Vi tolker det slik at de sosiale sårbare barna ofte kan være risiko utsatte elever. Selv om lærere ikke har fullstendig oversikt over det sosiale landskapet, så vil de ifølge Ogden (2015) kunne identifisere de risiko utsatte elevene, gjennom å se på hvem som gjør det dårlig i fag, har høyt fravær og er preget av et høyt konfliktnivå (Ogden, 2015, s. 47). Vi mener at disse kjennetegnene kan brukes som pekepinn på hvilke elever som har behov for ekstra støtte og veiledning. Vi mener at den danningen som skjer på skolen, må fungere som et motsvar til den udanningen som skjer på sosiale medier. Den grenseløse atferden på sosiale medier er ulovlig, og de unge deltakerne er i ferd med å trå inn i en kriminell verden. Vi er bekymret for at de kan ende opp på avveie før noen oppdager det og får muligheten til å veilede dem tilbake på rett spor.
Sosial læring er et område hvor det forventes mye, men som vies liten plass i undervisningen. Ogden (2015) argumenterer for at det burde finnes en læreplan for sosial opplæring i skolen (Ogden, 2015, s. 260). Atferds problemer hos barn og unge kan forklares som manglende evner, holdninger, motiver og ferdigheter som trengs for å mestre viktige situasjoner i det sosiale miljøet de er en del av (Ogden, 2015, s. 26), altså sosial kompetanse. De evnene og ferdighetene som sosiale kompetanse består av er; empati, selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll og ansvarlighet (Ogden, 2015, s. 244). Vi mener at det er en tydelig kobling mellom de ferdighetene som sosial kompetanse består av og de eleven skal utvikle gjennom skolens danningsoppdrag.
Vi mener at gjennom å øke fokuset på den sosiale kompetansen i fagene, vil en oppnå økt danning i skolen. Vi må behandle sosiale og praktiske ferdigheter likt, og tilegne de like mye plass inn i undervisningstimene. Ogden (2015) mener en kan undervise i sosiale ferdigheter på samme måte som andre fag, gjennom strukturert og autentisk læring, hvor en vektlegger ferdigheter som er til nytte for eleven for å etablere vennskap og andre sosiale relasjoner. Videre påpeker han at å undervise i sosiale ferdigheter ikke er nok, elevene må også motiveres til å ta de i bruk. Han nevner blant annet at det handler om egen motivasjon, men også at hele skolens personale anerkjenner og legger til rette for å ta i bruk og utvikle ferdighetene (Ogden, 2015, s. 257).
Vi mener at en måte å legge til rette for bruk og utvikling av ferdighetene, er å styrke aktiviteter i friminuttet som lar elevene øve på blant annet samarbeid, empati og selvhevdelse. Elevene burde oppmuntres til å ta aktiv del i utviklingen av egne ferdigheter, gjennom brettspill, ballspill og annen lek i friminuttene. Vi mener at lærere, miljøarbeider og andre ansatte i skolen også burde ta aktiv del i disse aktivitetene, fordi det gir mulighet for veiledning og styrking av de sosiale ferdighetene, men også fordi de ansatte fungerer som rollemodeller elevene kan speile seg i.
Vi har ingen løsning på dette problemet, og vi ønsker ikke å gi inntrykk av at vi har det. Likevel kan det være tenkelig at gjennom tilrettelegging for ulike sosiale aktiviteter i skolen, både i fag og friminutt, vil man ikke bare oppnå økt sosial kompetanse, men også inspirere til utviklingen av nye og «sunnere» interesser og hobbyer.
Kilder:
Bufdir. (u.å.). Tall og forskning om barn og ungen mediebruk. https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/mediebruk/mediebruk
Kunnskapdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020.
Lange, R. & Hotvedt, M. (2024, 08.01). Etterforsker snapchat-gruppe: – Helt grusomt. Nordlys. https://www.nordlys.no/etterforsker-snapchat-gruppe-helt-grusomt/s/5-34-1918624
Medietilsynet (2024, 05.02) Robust, resignert eller nummen? – intervju med ungdom og foreldre om skadelig innhold på nett. https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/rapporter/240205_robust_resignert_nummen.pdf
Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge (1. utgave). Gyldendal Akademisk.
Veland, J & Hamm, M. L. (2015, 13. 09). Sårbare barn i skolen. Utdanningsforskning.no https://utdanningsforskning.no/artikler/2015/sarbare-barn-i-skolen/
Wilken, Lisanne. (2008) Pierre Bourdieu. (V. F. Andreassen, Overs.). Fagbokforlaget. (Opprinnelig utgitt 2006)