Av Jafar Noroozi.
Likeverd og likestilling er verdier som er kjempet fram gjennom historien, og som fortsatt må ivaretas og forsterkes. Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene. Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering. Elevene skal også gis likeverdige muligheter slik at de kan ta selvstendige valg (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 4).
Dette utdraget er hentet fra kapittel 1.1 Menneskeverdet i Overordnet del av læreplanverket LK20. Hele kapitlet tar for seg verdiene som skal ligge til grunn for opplæringen. Her blir likeverd og likestilling nevnt, i tillegg til at det nevnes at elevene skal få «likeverdige muligheter».
Skolen og utdanning skal dyrke frem verdier som regnes som viktige og nyttige i et samfunn. Det er en konsensus i det norske samfunnet at likestilling skal bevares og forsterkes, og dette gjenspeiles i utdanningen og skolen i Norge. Man kan si at dette tyder på at det er et «skjult» ønske om å jevne ut forskjeller på kryss og tvers av kulturer, kjønn, utdanning ol.
Norge ansees å være egalitært av andre vestlige land. Politikerne ønsker å opprettholde dette inntrykket. Realiteten er slik at nordmenn har så å si like muligheter, enkelte flere muligheter innenfor bestemte felt (eksempelvis kjønnskvoter på ulike høyrere utdanninger) og omvendt. Det er et ønske om å oppnå reell likestilling og sosial utjevning, og det er satt inn ulike tiltak som skal bidra til dette arbeidet, men er fullstendig sosial utjevning et realistisk mål?
Utdanning skal bidra til å oppnå dette målet. I denne teksten vil jeg forsøke å utforske hvilke faktorer bidrar til forskjeller og ulikheter, og hvordan tilpasset opplæring kan bidra til sosial utjevning i klasserommet. Som fremtidig samfunnsfaglærer, synes jeg denne problemstillingen er svært interessant. Kan man legge til rette for at hver enkelt elev får de samme «likeverdige» mulighetene som de andre? Avslutningsvis kommer det en konklusjon.
Faktorer som bidrar til ulikhet i klasserommet
Tidligere i denne teksten ble det påpekt at det er et «skjult» ønske om å jevne ut forskjellene mellom individene i samfunnet. Imsen skriver at en av skolens tilleggsfunksjon som indirekte påpekes i formålsparagrafene er at skolen skal bidra til sosial utjevning og fremme likeverd og likhet i samfunnet (2020, s. 221). Ideen om en fellesskole kom til å prege skolen, med mål om å jevne ut forskjellene i samfunnet. Det er noe vi lærere oppfordres til å streve etter, men det vil vise seg å være mer utfordrende enn det en først tror.
Faktorene som vanskeliggjør utjevning av sosiale forskjellene og kan være med på å forklare ulikhetene, er blant annet elevenes ulike habitus og kulturell kapital. Jeg vil nå redegjøre for begrepene før jeg går inn på hvorfor disse gjør jobben med sosial utjevning i klasserommet vanskelig.
Wilken forklarer Bourdieus habitusbegrep som følger:
Bourdieus habitusbegrep kan fortolkes som et kulturbegrep som understreker de dynamiske relasjonene mellom individet og det sosiale. Habitusbegrepet refererer både til individers mentale disposisjoner […], til erfaringenes kroppslige forankring […], og til individenes sosiale forankring (Wilken, 2008, s. 36).
Habitus refererer til individers internalisering av kultur som legger til grunn individers forståelse av en situasjon og som kan forklare individets handlinger i den gitte situasjonen. Habitus er blitt forklart som ryggmargskunnskap. Habitus er dynamisk og foranderlig. Tidlig sosialisering antas å ha størst påvirkning på et individs habitus (Wilken, 2008, s. 36-37).
Kulturell kapital (kan både være materiell og kroppslig) handler om en kompetanse innenfor en spesifikk kultur. Denne typen kapital kan være til ressurs i ulike sosiale sammenhenger. I utdanningssammenheng, skriver Wilken med andre ord at individer med mer kulturell kapital akkumulert gjennom familien og familierelasjonene gjør det bedre enn individer med mindre kulturell kapital (Wilken, 2008, s. 56). Videre nevnes det at kapital kan arves. Det påpekes at den sosiokulturelle historien til individer kan være med på å diskutere individets muligheter til sosial mobilitet (Wilken, 2008, s. 57).
Hvordan påvirker dette arbeidet med sosial utjevning i klasserommet? Sosial utjevning vil bli utfordrende siden kulturell kapital er arvelig, og elevene har ulik habitus, og dette gjør at elevene befinner seg på ulike startposisjoner. Det er ikke alltid slik at elevens kulturelle kapital samsvarer med den kulturelle kapitalen skolen verdsetter og ønsker å dyrke frem. Wilken skriver at utdanningssystemet og utdanningens innhold er mer egnet for bestemte sosiale grupperinger (2008, s. 73). Det vil da naturligvis være dissonans mellom enkelte elevgruppers virkelige forutsetninger og de forutsetningene som skolen krever for å fullføre utdanningen. Skolen kan da hemme / vanskeliggjøre noen elevers evne og muligheter til sosial mobilitet, når den er mer egnet spesielle grupper av elever. Man kan da si at skolen bidrar til reproduksjon av bestemte sosiale og kulturelle trekk, og dette understreker Imsen også (2020, s. 226), selv om hensikten er det motsatte. Slik utøver skolen symbolsk vold og opprettholder de maktstrukturene som er etablerte (Wilken, 2008, s. 73-74), og som bidrar til sosiale forskjeller i samfunnet.
Det er også en klar sammenheng mellom foreldrenes sosiokulturelle bakgrunn og barnas prestasjon i skolen (Haug, P. et al., 2021, s. 83). Det viser seg å være slik at barn av foreldre med høy sosiokulturell status verdsetter skolen mer og presterer bedre, i tillegg til at de vil få mer støtte hjemmefra (Haug, p. et al., 2021, s. 84). Dette vil gjøre arbeidet med sosial utjevning i klasserommet enda mer utfordrende, siden elevens innstilling til skolearbeid ofte er koblet til forventninger og støtte hjemmefra. Samtidig som elevens forutsetninger er til dels påvirket av deres kulturelle kapitale og habitus.
Tiltak som kan hjelpe
Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. Elevenes læring og utvikling skal stå i sentrum for skolens virksomhet. Elevene møter skolen med ulike erfaringer, forkunnskaper, holdninger og behov. Skolen må gi alle elever likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger. God klasseledelse bygger på innsikt i elevenes behov, varme relasjoner og profesjonell dømmekraft. For å skape motivasjon og læringsglede i undervisningen trengs et bredt repertoar av læringsaktiviteter og -ressurser innenfor forutsigbare rammer (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 17).
Utdraget er hentet fra kapittel 3.2 Undervisning og tilpasset opplæring i Overordnet del av læreplanverket LK20. Her belyses prinsippet om tilpasset opplæring. Det presiseres at skolen skal gi elevene likeverdige muligheter.
Tilpasset opplæring er et krav alle elevene har. I skolen møter man på et mangfold av elever. For å imøtekomme enkeltelevers behov og krav på undervisning og læring, kreves det kunnskap om og kjennskap til eleven. Relasjonsarbeid er vesentlig for å kunne kjenne til eleven for så å kunne dekke behovene og tilpasse undervisningen etter vedkommende.
Ved å kjenne til eleven, kan læreren med utgangspunkt i elevens forutsetninger, og elevens sosiokulturelle bakgrunn (gitt at læreren har god pedagogisk skjønn) tilpasse undervisningen slik at eleven kan oppleve mestring. Ved å legge til rette for mestring, ved å tilpasse undervisningen, kan eleven gjennom utdanningen få mulighet til sosial mobilitet. Og dermed kan man komme ett skritt nærmere sosial utjevning, både i klasserommet og samfunnet.
Et inkluderende klasse- og læringsmiljø vil og sannsynligvis hjelpe. Ved å skape et slikt miljø, vil man kunne tilrettelegge for like muligheter for læring og utvikling. Det gjør at elever uavhengig av bakgrunn, forutsetninger eller utfordringer kan få oppleve læring og mestring, og ikke bare de elevene som skolen er «egnet» for. Man kan da redusere forskjellene som har opphav i deres sosiale eller- / og kulturelle bakgrunn. Dessuten kan et inkluderende miljø bidra til økt deltakelse og samarbeid. Et inkluderende miljø preget av samarbeid i et mangfoldig klasserom, kan legge til rette for at elevene kan tilegne seg ulike typer perspektiv og utvikle et bredere repertoar av læringsmetoder. Dette kan bidra til arbeidet med sosial utjevning i klasserommet, at elevene med ulikt bakgrunn og nivå jobber sammen og hjelper hverandre, kan gjøre at elevene får et større læringsutbytte, både faglig og sosialt.
Konklusjon
Fullstendig sosial utjevning lar seg ikke oppnå. Nemlig fordi individer er forskjellige og har ulike forutsetninger og utgangspunkt. Men det betyr nødvendigvis ikke at man ikke kan minke forskjellene. Gjennom tiltak som tilpasset opplæring og inkluderende undervisning og miljø, kan man likevel komme litt lengre i kampen mot sosial utjevning.
Referanser
Haug, P. (2021). Elevmangfoldet i skolen. I M. B. Postholm, P. Haug, R. J. Krumsvik & E.
Munthe (Red.), Elev i skolen 5-10 mangfold og mestring (1. utg., s. 68-87). Cappelen Damm Akademisk
Imsen, G. (2020). Lærerens verden: innføring i generell didaktikk (6. utg.). Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæring. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget.