Av Aurora J. Antonsen, Elias Hilmarsen og Magnus Knutsen
Innledning
De siste årene har det vært en rekke nyhetsoppslag og artikler, hvor det har blitt rettet søkelys mot det synkende søkertallet ved grunnskolelærerutdanningene i Norge. I et forsøk på å lokke til seg flere kommende lærerstudenter til grunnskolelærerutdanningen 1.-7. ved UiT-Norges arktiske universitet, ble karakterkravene som skulle fremme profesjonen ved grunnskolelærer-utdanningen fjernet høsten 2024 (Åsali & Stoltz, 2024). Det har blitt satt inn tiltak for å fremme studentopptaket ved grunnskolelærerutdanningen 1.-7. ved UiT, men hvordan ivaretar UiT de grunnskolelærerstudentene de allerede har fått rekruttert og sikrer at de tilegner seg den kompetansen de behøver for å klare seg i yrkeslivet?
Studiebarometeret
Hvert år gjennomføres den nasjonale spørreundersøkelsen «Studiebarometeret», hvor studenter på 2. og 5. året på integrerte mastere deltar for å vurdere kvaliteten til studiet deres (NOKUT, u.å.). Ser vi nærmere på resultatet fra «Studiebarometeret» fra grunnskolelærerutdanningen 1.-7. ved UiT, ser man at i 2024 var studentene ved dette studiet under gjennomsnittet tilfreds med studieprogrammet. Over tid ser man at den overordnete tilfredsheten med grunnskolelærerutdanningen 1.-7. ved UiT, har gått fra 3,9 i 2021 til 3,1 i 2024 (Studiebarometeret, u.å.). Innen kategorien «Læringsmiljø» er nedgangen fra 3,8 i 2021 til 3,0 i 2024, mens innen «Tilknytning til yrkeslivet» er nedgangen fra 3,1 til 2,8 i tilsvarende år (Studiebarometeret, u.å.). Dette viser til en nedgang i studentenes tilfredshet over tid.
Valgmuligheter, valgfag og de som velger seg vekk fra yrket
Studiebarometeret (u.å.) viser at det har vært en nedgang i generell tilfredshet blant studentene ved grunnskolelærerutdanningen 1.-7. ved UiT. Vi, forfatterne av denne kronikken, går dette studiet, og vi tenker at det må være en sammensatt grunn til at studentenes tilfredshet synker over tid. Vi tenker at en av grunnene til at studentenes tilfredshet synker kan knyttes til hvilke valgmuligheter studentene har tilgjengelig når de skal velge fag 3 og 4. På grunnskolelærerutdanningen 1.-7. ved UiT må alle studentene ha norsk og matematikk som fag 1 og 2, mens fag 3 og 4 kan studentene selv velge (UiT Norges arktiske universitet, u.å.). Disse fagene er de fagene studentene tar studiepoeng i, og kvalifiserer seg til å undervise i.
I fjor bestemte UiT seg for å redusere hvilke fag man har mulighet til å velge som fag 3 og fag 4 ved grunnskolelærerutdanningen 1.-7. ved UiT. Gjennom denne innføringen får studentene færre mulige fagkombinasjoner, og valget er i større grad styrt av UiT. Ifølge studiekatalogen har studentene anledning til å velge mellom samfunnsfag, engelsk eller kunst og håndverk som fag 3 (UiT Norges arktiske universitet, u.å.). Av disse tre fagene er det kun samfunnsfag eller engelsk som kan bli valgt som masterfag. Fagene musikk, naturfag, KRLE, kroppsøving og mat og helse er alternativene studentene kan velge som fag 4, men ingen av disse fagene er mastermuligheter (UiT Norges arktiske universitet, u.å.).
Når fag skal igangsettes avhenger det i stor grad av studenttallet (UiT Norges arktiske universitet, u. å.). De siste årene ser man at antallet studenter som har søkt om studieplass ved grunnskolelærerutdanningene 1.-7. og 5.-10. har falt (Aslaksen & Syrdal, 2024).
Når det er en nedgang i antallet studenter som tas opp ved et studium, så fører dette til at universitetene som har denne nedgangen får mindre penger i støtte fra kunnskapsdepartementet (Tønnessen & Larsen, 2025). Dette betyr at studentene som er igjen på studiet opplever å få færre fagmuligheter enn hvis det hadde vært flere studenter (Skrøvset, 2024). Denne problematikken preger studentene og fører blant annet til en større misnøye blant studentene når de ikke får mulighet til å ta de fagene de selv ønsker, skriver Skipnes (2024). Økonomien har derfor en avgjørende rolle for om studentene får muligheten til å ta de fagene de ønsker eller ikke.
Statistikk fra Utdanningsforbundet (Gallavara, 2024) viser til en gradvis nedgang i søkere til grunnskolelærerutdanningene de siste årene. Likevel så grunnskolelærerstudiene en kraftig økning i antall som har fått tilbud om studieplass i 2025. En av årsakene til dette var fjerning av karakterkrav, hvor nesten en tredel av studentene tatt opp i 2024 ikke hadde kommet seg inn på studiet før fjerningen (HK-dir., 2025). Denne endringen gjelder ved 12 lærerutdanninger i Norge. Vi mener at man da kan risikere å ofre kvalitet mot kvantitet ved grunnskolelærerutdanningene. Men dersom høyere søkertall kan bidra til bedre økonomi blant utdanningsstedene, som i tur satses på å både bedre -og åpne muligheter innenfor utdanningen kan dette likevel være en gunstig endring. På den andre siden kan ukvalifiserte kandidater føre til et større frafall etter studiestart, og potensielt minske yrkets status. Dette kan skape en ny bølge med søkermangel i fremtiden.
En rapport fra SSB (Steffensen & Foss, 2021) viser at nesten 1 av 6 avtalte lærerårsverk i norsk grunnskole er fylt av personale med manglende lærerutdanning. Ifølge en casestudie av Hollup & Holm (2015) kan diskrepansen mellom lærerstudiene og læreryrket være en ledende årsak til at flere velger å forlate yrket. Dette stemmer overens med resultatene fra studiebarometeret nevnt tidligere. Dersom den nyutdannede læreren oppfatter at deres kompetanse ikke er tilstrekkelig nok til å utføre alle arbeidsoppgavene det forventes at en lærer skal utføre, øker også sjansen for at de forlater yrket. Dette gjelder i all hovedsak oppgaver lærer har utenfor undervisning, men UiT sin innsnevring av mulige fagkombinasjoner kan virke som en katalysator for videre forverring av dette problemet. Dette ettersom lærerstudenter ikke får tilegnet seg kompetansen de ønsker for å undervise i f.eks. både naturfag og KRLE, noe fremtidig arbeidsgiver høyst sannsynlig vil kreve av studenten.
Vår kritikk baserer seg i stor grad på våre erfaringer fra UiT. Likevel er problematikken vi blir å ta for oss trolig tilstedeværende ved andre grunnskolelærerutdanninger i Norge med lave søkertall. Dette mener vi er alvorlig med tanke på framtidige læreres mulighet til å få den kompetansen de trenger for å kunne delta aktivt i arbeidslivet.
Våre erfaringer
Vi mener valg av fag kan ha stor innvirkning på motivasjon og trivsel blant studenter, ettersom fag 3., som man velger før starten av 2. studieår, blir fordypnings- og senere masterfag. Dermed kan valget også ha mye å si for studentens fremtidige arbeid. Vi forfatterne av denne teksten opplevde å ikke få ta naturfag som fag 3, og vi har mistet muligheten til å ta dette faget som masterfag. Bakgrunnen til at vi ikke fikk naturfag som fag 3. var lavt søkertall. UiT har nå valgt å kun ha naturfag som fag 4. Dette betyr at nye studenter ved grunnskolelærerutdanningen 1.-7. mister muligheten til å ha naturfag som masterfag. For oss betyr dette at unge, fremtidige lærere som brenner for naturfag ikke får muligheten til å fordype seg i fagfeltet i normert studieløp. Når studentene mister muligheten til å velge de fagene de ønsker, kan man oppleve det Skipnes (2024) trekker frem i sin artikkel: nemlig at studentene blir misfornøyde og mister motivasjonen for å fortsette studiet.
Videre kan man trekke linjer til at noen former for kunnskap og kultur kan bli betraktet som «bedre» og mer verdifulle enn andre (Aanesen, 2021). Det kan være ulikt mellom hva grunnskolelærerstudentene tenker på som de mest verdifulle fagene med tanke på fremtidig kompetanse innen arbeidsmarkedet, og hva UiT vektlegger som verdifulle fag når de velger noen fag som masterfag. For eksempel er det ikke mulig å ta master i kunst og håndverk, som ifølge Utdanningsdirektoratet (u.å.) har flest undervisningstimer på barneskolen (av valgfagene), men man kan ta master i samfunnsfag og engelsk som har betydelig færre undervisningstimer. Vi opplever dette som en kontrast mellom universitetet og arbeidshverdagen, når ferdigheter som vi oppfatter som viktige i arbeidshverdagen ikke fremstilles som like viktige på universitetet.
Vi er få studenter igjen i klassen på 1.–7., og dermed har UiT bestemt at vi skal sammenslås med grunnskolelærerutdanningen 5.–10. i både valgfag og andre fag. På denne måten bidrar det til et større læringsmiljø, hvor det kan fordeles ny kunnskap. Dette kan i seg selv være lærerikt, men vi ser at gjennomførelsen av dette i praksis oppleves annerledes og fokuset blir skjevfordelt. For oss studenter på 1.-7. har undervisningen sammen med 5.-10., i altfor stor grad hatt et rettet fokus mot ungdomsskole og videregående. Caser og eksempler som har blitt tatt opp, stemmer ikke med vår virkelighet i praksis og føles lite relevant. Vi føler oss ofte «glemt» og må hele tiden oversette, bryte ned og gjøre fagstoffet mer relevant for oss selv. Ifølge Rosa (2024, s. 144-147) er resonans måten mennesket forholder seg til verden på, der subjektet og verden kan berøre og gjensidig transformere hverandre. I motsetning til resonans har vi fremmedgjøring, som gjør at dette samspillet kan oppleves som betydningsløs.
I teorien skal vi på 1.-7. kunne få en opplevelse av at det er en tydelig tilknytning mellom oss som studenter, fagstoffet og undervisningen. Dette gjør vi dessverre ikke alltid. Ved at denne tilknytningen ikke sammenfaller, så oppleves eksemplene og casene som fremmedgjorte, og vi mister dermed denne tilknytningen og meningen som skal støtte opp under læringen ved studiet. Dette går utover vår motivasjon, engasjement og læringsutbytte, siden vi ikke får noen form for resonans i undervisningen. Undervisningen må resonnere med oss studenter, fordi det er selve drivkraften bak menneskelig utvikling og læring. Når undervisningens ‘stemme’ gir samklang hos oss, skaper det motivasjon og mening (Rosa, 2024, s. 150-151). Vi har ikke alltid fått opplevd undervisningens stemme, da vi på universitetet blir opplært i å undervise i et fag vi hadde som tredje valg.
I forskriften om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1.–7. (2025, §3) står det: «Alle fag skal omfatte begynneropplæring. Grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring skal ha særlig vekt.». Det vil si at vi har krav på at begynneropplæring skal omfattes i fagene vi har gjennom hele studieløpet. Dette skal UiT ivareta, ellers vil det stride mot lovverket.
Det er ikke bare oss fremtidige lærere vi tenker på, men også elevene vi senere skal undervise.
Vi som skriver master i begynneropplæring, har som oftest planer om å arbeide videre på småtrinnet hvor denne kompetansen er særdeles relevant. Dermed kan ikke denne kompetansen bli bortglemt. Det er kunnskap som er utrolig viktig og varer livet ut, og med dårlig kompetanse innenfor dette feltet kan det påvirke barnets videre skolegang.
Konklusjon
Som nevnt viser studiebarometeret til en nedgang i tilfredshet i studiet, dog spesielt i kategoriene «Læringsmiljø» og «Tilknytning til yrkeslivet». Naturligvis vil nedgangen i kullstørrelser bidra til å skape mindre læringsmiljø, som i tur kan gi mindre erfaringer og kunnskap for gruppen å dele. Men de små kullene har også blitt satt som syndebukk for innstrammingen av fagvalgmuligheter. Vi mener derimot dette kan bli en ond sirkel, hvor folk velger seg bort fra eller slutter på lærerutdanningen grunnet manglende muligheter og kompetanse, som bidrar til enda mindre kull og enda mindre muligheter. Løsningen UiT har brukt for å bevare valgmulighetene, altså å sammenslå 1.-7. og 5.-10., har ført til at begynneropplæringen ikke blir tatt opp i enkelte fag. Ettersom studiet for 5.-10. blir tydeligere vektlagt i felles undervisning, oppfatter vi dessverre at UiT verdsetter 5.-10. studiet høyere enn 1.-7. studiet
I tillegg kan overgangen fra universitet til skole bli utfordrende for lærerstudenter som fullfører UiT sin grunnskolelærerutdanning 1.-7., og planlegger å jobbe på/blir satt inn på småtrinnet. Dette grunnet manglende kompetanse og viten i hvordan fagene deres på best måte skal undervises bort til elevgruppen. Dette mener vi er spesielt rart med tanke på at kunnskapene og ferdighetene som dannes på småtrinnet skal danne grunnmuren for all videre læring i elevenes skolegang.
Av denne grunn mener vi UiT er nødt til å tilrettelegge for at 1.-7. studentene får undervisning om begynneropplæring i alle sine fag, slik loven krever. Videre vil mangelen på ulike muligheter i fagvalg kunne bidra til færre, mindre motiverte -og mindre kompetente lærerstudenter i monotone læringsmiljø med mindre debatt og meninger ettersom alle sitter med samme kompetanse og erfaringer fra sine fag. En enkel løsning på dette problemet finnes ikke, men dersom det ikke blir gjort endringer vil antall studenter trolig falme enda mer, og på lik linje vil de som overlever studiet få føle på praksissjokket i et uforberedt møte med yrkeslivet.
Referanseliste:
Aanesen, K. H. (2021, 23. mai). Bourdieu om kapitalformer og habitus. NDLA. https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/bourdieu-om-kapitalformer-og-habitus/ae718ed3c7
Aslaksen, E. M. & Syrdal, V. A. N. (2024). Halvparten av plassene på lærerstudiene i Tromsø står tomme. Utdanningsnytt. Hentet fra https://www.utdanningsnytt.no/grunnskolelaererutdanning-laererutdanning-sokertall/halvparten-av-plassene-pa-laererstudiene-i-tromso-star-tomme/419309
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1.-7. (2025). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1.-7. (LOV-2024-03-08-9-§3-8). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2025-07-04-1442
Gallavara, G. (2024). Lærerutdanningene – søkere og uteksaminerte kandidater 2024 (midlertidige tall). Utdanningsforbundet. https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2024/larerutdanningene–sokere-og-uteksaminerte-kandidater-2024-midlertidige-tall/#:~:text=I%202024%20har%20140%20957,f%C3%B8rstevalgs%C3%B8kere%20p%C3%A5%206%2C8%20prosent.
HK-dir. (2025). Slik ble opptaket til høyere utdanning 2025. https://hkdir.no/aktuelt/slik-ble-opptaket-til-hoyere-utdanning-2025
Hollup, K. & Holm, M. S. (2015). Tre grunner til at lærere slutter. Utdanningsforskning. https://utdanningsforskning.no/artikler/2015/tre-grunner-til-at-larere-slutter/
NOKUT (u.å.). Studiebarometeret – universiteter og høyskoler. https://www.nokut.no/studiebarometeret/studiebarometeret/
Rosa, H. (2024). Akselerasjon og resonans: Artikler om livet i senmoderniteten (A. Dunker, Overs.). Cappelen Damm Akademisk.
Skipnes, H. (2024). Krise for lærerutdanningen i Nord-Norge. Khrono. https://www.khrono.no/krise-for-laererutdanningen-i-nord-norge/844204
Skrøvset, S. (2024). Færre lærerstudenter gir færre valg. Khrono. https://www.khrono.no/faerre-laererstudenter-gir-faerre-valg/845007
Steffensen, K. & Foss, E. S. (2021). Vel 1 av 6 lærerårsverk i grunnskolen uten lærerutdanning. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/ansatte-i-barnehage-og-skole/artikler/vel-1-av-6-laererarsverk-i-grunnskolen-uten-laererutdanning
Studiebarometeret (u.å.). Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. – master. https://www.studiebarometeret.no/no/student/studieprogram/1130_ima-lu1-7-tromso/
Tønnessen, E. & Larsen, H. (2025. 02. september). Truer med å inndra studieplasser. Kronho. https://www.khrono.no/truer-med-a-inndra-studieplasser-1/994374
UiT Norges arktiske universitet. (u.å.). Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn – master». Hentet fra https://uit.no/utdanning/program/280330/grunnskolelaererutdanning_for_1_-7_trinn_-_master
Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Grunnskolen: Ordinær fag- og timefordeling. Hentet fra: https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Innhold-i-opplaringen/udir-1-2025/vedlegg-1/2.-grunnskolen#2.2ordinar-fag-og-timefordeling
Åsali, S. & Stoltz, T. (2024, 24. oktober). Halvparten av studieplassene står tomme: – Det er tøft å være lærer. NRK. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/halvparten-av-studieplassene-star-tomme-pa-uit-tromso-1.17095713