Av Liv-Irene Schaal Knudsen
Ifølge Opplæringslova (Lov 1998 nr. 61) har alle barn rett til å gå på en skole i sitt nærmiljø (§2-6). Frøjd (2008) skriver i sin artikkel at Meidell mener det ligger mer enn avstand i ordet nær, det handler også om tilknytting. Videre sier hun at økonomiske hensyn ikke er satt høyere enn barna, og at kommunen ikke har en slik handlerett. Likevel har Tromsø kommune lagt frem et forslag til ny skolestruktur som innebærer at distriktskoler, blant annet Trondjord skole, kan legges ned og elevene flyttes til større enheter. For de yngste barna reiser dette spørsmål om trygghet og forsvarlighet i skolehverdagen. I denne teksten vil jeg fokusere på betydningen av å opprettholde Trondjord skole som nærmiljøskole for begynneropplæringen.
Bakgrunn og begrunnelse for forslaget
Tromsø kommune begrunnet dette forslaget med at den nye strukturen skal møte både dagens og fremtidens behov for barnehage- og skoleplasser. Den skal tilrettelegge for pedagogisk kvalitet som fremmer barns trivsel og læring, hvor de følger dette med argumentet om barnets beste. Videre begrunnet de dette med å rekruttere og beholde ansatte, samt økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft (Tromsø kommune, 2024).
Tromsø kommune peker på de synkende barnetall og lav kapasitetsutnyttelse, rekrutterings- og bemanningsutfordringer, behov for oppgradering av bygg, økonomiske utfordringer og krav til robuste læringsmiljøer og likeverdige oppvekstsvilkår (Tromsø kommune, 2024).
I forslaget sa Tromsø kommune selv at de har tatt hensyn til lokalbefolkningen og elevenes sosiale forhold. Hvor de sier at Tromsø har stort mangfold av typer steder, lokalsamfunn og geografi, noe som fører til den desentraliserte skolestrukturen Tromsø har i dag. Videre peker de på at lokalsamfunnet er viktig for elevene og undervisningen som en trygg ramme, hvor de sier at skolene er viktig for det enkelte lokalsamfunn (Tromsø kommune, 2024). Men hva skjer med elevene, familiene og lokalsamfunnene som rammes av disse endringene? Trondjord skole er en 1-10 skole som ligger i distriktet nord på Kvaløya. Skolen tilhører Kvalsundsskolen, som består av Trondjord skole, Trondjord barnehage og tidligere Vengsøy skole og Rebbenes skole. Skolen har en kapasitet på omtrent 70 elever, hvor 15 av disse plassene er fylt i dag. Det er 8 elever på barnetrinnet og 7 elever på ungdomsskolen. I barnehagen er det plass 12-13 barn, avhengig av om disse er under eller over 3 år, hvor det nå er 10 barn i barnehagen (Rektor bekrefter dette).
Konsekvenser for elever og lokalsamfunn
Den mest umiddelbare konsekvensen av skolenedleggelsene er lengre reisevei for elevene. Ifølge Opplæringsloven (2023, §4-1) har elever på 1. trinn rett til gratis skoleskyss dersom de bor mer enn to kilometer fra skolen, mens elever på 2. trinn til 10. trinn har rett til gratis skyss dersom de bor mer enn fire kilometer fra skolen. Elever har også rett til gratis skoleskyss dersom en del av veien er farlig eller vanskelig.
Tromsø kommune skriver i forslaget at de har tatt hensyn til lang reisevei, hvor de regner lang reisevei som 45 minutter (1-7) og 60 minutter (8-10) hver vei. Altså skal en førsteklassing ha maksimalt 90 minutter reise med skoleskyss alene hver dag til og fra skolen, og en åttendeklassing skal ha maksimalt 120 minutter reisevei til og fra skolen.
Dette påvirker alle elevene ved distriktskoler, spesielt Trondjord skole. Ifølge Svipper (Svipper, n.d.) sine reiseopplysninger vil bussturen fra Kvaløyvågen til Kvaløysletta terminal ta omkring 45 minutter. Derimot er dette stort avhengig av årstider, hvor bussen bare klarer å holde denne ruten på sommertid. Normaltid for denne bussturen på høst og vår er på ca. 60 minutter, og ligger på ca. 80 minutter på vinterstid, dersom værforholdene lar bussen kjøre denne ruten.
Tromsø kommune har satt en grense på 45 minutters reisetid for barneskoleelever og 60 minutter for ungdomsskoleelever. Likevel vil denne tidsberegningen overstrides av elevene fra Trondjord skole nesten hver dag. I tillegg er dette tidsestimatet beregnet uten ventetid på bussen. Distriktbussene har et begrenset antall ruter som kjører i hverdagen, hvor det går to busser etter skoletid, en 14:10 og en 16:20 fra Kvaløysletta terminal (Svipper, n.d.). Altså må de vente to timer etter skolen før selve bussturen kan starte (dette er beregnet på dagens timeplan, hvor flere skoler i Troms er ferdig 14:30). Denne ventetiden kommer også inn i reiseveien siden de ikke har noen annen kollektivtransport de kan ta. Dette betyr at barn helt ned til femårsalderen kan tilbringe opp til 4 timer daglig på skoleveien, noe som kan bli en stor belastning for barna. Siden SFO i praksis blir det eneste tilgjengelige tilbudet dersom kommunen ikke sørger for et tilpasset skoleskysstilbud, fratas foreldrene reelle valgmuligheter. Barna blir dermed i realiteten nødt til å benytte SFO, selv om dette ikke nødvendigvis er ønskelig. Kommunen er gjennom lovverket forpliktet til et skoleskysstilbud (Opplæringsloven, 2023, §4-1). Selv om kommunen ikke har uttalt seg om planleggingen bak elevenes skoleskyss, vil et slikt tilbud uansett føre til økte kostnader. Dette er sentralt, ettersom økonomi brukes som et stort argument for å legge ned skolen.
I følge Udir (2024, s. 1) og utallige antall forskere er relasjonsarbeid er noe av det viktigste arbeidet en lærer kan arbeide med for å skape et trygt og godt skolemiljø. Videre skriver de at relasjonene har betydning for elevenes motivasjon, helse, trivsel og læring. «Alle elever trenger å bli sett, forstått og verdsatt for den de er, og de trenger å oppleve den trivselen, tryggheten som gode relasjoner gir» (Udir, 2024). Altså trenger elever denne gode relasjonen for å et trygt og godt skolemiljø. Ifølge Opplæringsloven (2023, §12-2) har alle elever rett til ett trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Lærer-elev relasjoner er dermed sentral for å kunne følge denne loven. Forskning viser at lærer-elev relasjonen har betydning for elevers læring og atferd. Drugli og Nordahl (2022, s. 143) viser til at barn som opplever at deres utforskning og mestringsforsøk blir fulgt og veiledet av en signifikant voksen være mer utholdende og forsøke å lykkes mer enn barn som ikke har en slik relasjon. Forskning viser at gode relasjoner mellom lærer og elev har en indirekte effekt på elevenes faglige utvikling og læring, gjennom den positive effekten denne relasjonen har på elevenes motivasjon og engasjement (Drugli & Nordahl, 2022, s. 144).
Når vi overfører dette til arbeid med elever med spesielle behov, ser vi hvordan relasjoner kan være avgjørende for deres utvikling. En artikkel av Engenes-Lorentzen og Farstad (2025) beskriver erfaringene til Janne, mor til Mathilde, en elev med barneautisme og klumpfot ved Trondjord skole. Mathilde har fått tilpasset undervisning i et trygt og lite miljø, noe som har bidratt til hennes positive utvikling. Hun har tilgang til eget hvilerom, spesialtilpassede aktiviteter og stor fleksibilitet i hverdagen. Mathilde har også opplevd et sterkt sosialt fellesskap, blant annet ved at hele skolen deltok i bursdagen hennes.
Janne uttrykker bekymring for forslaget om å sammenslå skolene, da Mathilde vil gå fra en skole med 27 elever til en med 600. Hun frykter at det større miljøet vil være overveldende for datteren, som er sensitiv for lyd og lys, og at tilpasset opplæring vil bli vanskeligere. Mathilde har brukt tre år på å bli kjent og trygg med lærerne på den nåværende skolen, og moren er redd for at en ny skole vil føre til stagnasjon i utviklingen (Engenes-Lorentzen & Farstad, 2025).
En annen konsekvens for Mathilde er den lange reiseveien (45 minutter med buss eller taxi), hvor denne avstanden skaper utfordringer med tilpasningene. Mathilde, som har søvnproblemer, har hatt nytte av å kunne komme senere til skolen når nødvendig. Janne frykter at disse endringene vil påvirke datterens skolehverdag negativt, både sosialt og praktisk (Engenes-Lorentzen & Farstad, 2025)
Opplæringsloven § 2-6 gir elever rett til å gå på en skole i nærmiljøet. Når skoler legges ned, mister barna denne retten. I tillegg er disse nærmiljøskolene mer enn bare et sted for læring. Flere distrikter mener at skolen er hjertet i bygdene, hvor skolen er en viktig møteplass og en viktig del av lokalsamfunnet. Når skolen forsvinner, forsvinner også en del av bygdas identitet (Sveen & Jensen, 2025).
Flere av skolene som foreslås lagt ned, ligger i distriktene på Kvaløya, noe lokalbefolkningen har reagert sterkt på. En innbygger i Kattfjord uttrykte «Hvis skolen legges ned, legger kommunen også ned distriktene.» (Sveen & Jensen, 2025).
Skolene i små lokalsamfunn er ofte et samlingspunkt for kulturelle og sosiale aktiviteter. Altså vil nedleggelse av skolene føre til at distriktene blir mindre attraktive boplasser og en svekkelse av bygdas livskraft. Dette vil i det lengre løp føre til fraflytting og sentralisering av befolkningen i Troms.
Dette er motstridene med vedtaket Tromsø kommune gjorde i 2021, hvor de vedtok en strategi for desentralisering av arbeidsplasser, med mål om å styrke distriktene (Benonisen, 2021). Forslaget om å sentralisere skoledriften står i sterk kontrast til denne strategien. Hvordan kan kommunen forvente at folk skal bosette seg i distriktene når grunnleggende tjenester som skole og barnehage forsvinner?
Økonomiske og praktiske utfordringer
Selv om kommunen argumenterer for at skolenedleggelsene vil gi økonomiske besparelse, er det flere skjulte kostnader som må tas med i regnestykket. For eksempel vil den nye Kvaløysletta skole, som er bygget for ungdomsskoleelever, måtte tilpasses for barneskoleelever. Dette er både kostbart og tidskrevende.
I tillegg vil økte utgifter til skoleskyss belaste kommunens budsjett. Gratis skyss er en lovpålagt rettighet, og lengre reisevei betyr høyere transportkostnader. Dette kan spise opp mye av de påståtte besparelsene
Kritikk av forslaget og veien videre
Kort tid etter at forslaget ble publisert, var det flere som oppdaget at noe ikke virket riktig. Det ble oppdaget at rapporten inneholdt flere feil. Av 18 oppførte kilder i dokumentet, kan bare syv av dem spores opp (Eriksen et al., 2025). Flesteparten av kildehenvisningene i rapporten er feil, dårlig referert eller fullstendig fabrikkert (Sojtaric, 2025). Professor Nordahl ble også i dette forslaget sitert. Nordahl har kommet offentlig til VG og har sagt «Jeg har tidligere blitt sitert og tolket feil, men jeg har aldri opplevd å bli sitert på noe jeg aldri har skrevet. Det er helt vilt at dette skal brukes som underlag i en så viktig sak» (Eriksen et al., 2025). Altså eksisterer ikke forskningen som er brukt til å begrunne skolenedleggelsene. Tromsø kommune la seg flat og innrømte at det ble brukt kunstig intelligens som hjelpemiddel i arbeidet av rapporten. Denne kunstige intelligens modellen kommunen har brukt er altså gjort av noe eksperter kaller for hallusinering. Det vil si at KI har funnet opp kilder for å tilfredsstille mottakeren (Grønning, 2025).
Sojtaric (2025) skriver videre i rapporten at folk har mistet tillit til det offentlige, noe som vil være vanskelig å gjenopprette. Denne bruken av KI kunne fått fatale konsekvenser for de berørte nærmiljøene dersom det ikke hadde blitt oppdaget. Dette understreker hvor kritisk det er at offentlige rapporter bygger på etterprøvbar forskning og faglig forsvarlige metoder.
Siden det har blitt oppdaget flere feil i rapporten burde Tromsø kommune «rykke tilbake til start» når det kommer til forslag om ny barnehage- og skolestruktur. Spesielt siden dette er et så viktig tema som berører mange mennesker.
Referanseliste
Benonisen, M. (2021), Vi er på riktig vei. iTromsø.
https://www.itromso.no/meninger/i/8QvAMd/vi-er-pa-riktig-vei
Drugli, M. B., & Nordahl, T. (2022), Læreren og eleven. I S. Lillejord, T. Manger, & S.
Mausethagen (Red.), Livet i skolen: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap (3. utg., s. 133-159). Fagbokforlaget.
Engenes-Lorentzen, M. & Farstad, T. (2025), Hennes største frykt er at Mathilde (8) mister alt hun har lært. Nordlys. https://www.nordlys.no/hennes-storste-frykt-er-at-mathilde-8-mister-alt-hun-har-lart/s/5-34-2123973
Eriksen, M. B., Loe, I. L. P., Medby, M., Giske, L. A. & Berg, T. L. (2025), Viser til
skoleforskning som ikke finnes: – Det er helt vilt. VG. https://www.vg.no/nyheter/i/3MdVzv/viser-til-skoleforskning-som-ikke-finnes-det-er-helt-vilt
Frøjd, E. K. (2008), Kommunene har feiltolket loven. Forskning.no.
Grønning, T. (2025), Kommune tatt for KI-bruk: – Dette er pinlig. NRK.
Opplæringslova (2023). Lov om grunnopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). https://lovdata.no
Sojtaric, M. (2025), ChatGPT har fusket. Tromsø kommune lot den fuske. Nordnorsk debatt.
https://www.nordnorskdebatt.no/chatgpt-har-fusket-tromso-kommune-lot-den-fuske/o/5-124-357687
Sveen, E. H. & Jensen, T. (2025), Linn frykter at skolen forsvinner: – Det føles som en
nedbygging av distriktene. NRK. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/mot-store-omveltninger-i-skolestrukturen-i-tromso.-linn-hustad-frykter-kattfjord-skole-legges-ned-1.17285622
Svipper. (n.d). Reiseplanlegger [Nettsted]. Hentet 9. november 2025 fra https://svipper.no
Tromsø kommune. (2024). Forslag til ny barnehage- og skolestruktur. Tromsø kommune.
Utdanningsdirektoratet. (2024). Gode relasjoner skaper trygge og gode skolemiljø.
Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/fremme-et-godt-skolemiljo-og-forebygge-krenkelser/relasjoner/#a215919