Av Kaja Hobæk Waale, Helene Lorvik og Andrea Løkse
Distrikts-Norge trenger lærere. Likevel har Lærerutdanninga ved UiT – Norges arktiske universitet, valgt å fjerne muligheten for praksis i distriktet på fjerdeåret for oss grunnskolelærerstudenter. Ifølge utdanningsdirektoratet var det skoleåret 24/25 registrert 722 skoler i Norge med mindre enn 100 elever (Utdanningsdirektoratet, 2024, s.3). Dette er omtrent 27 prosent av landets skoler, og de fleste av disse skolene er fordelt i distrikts-Norge. Små skoler sliter med å finne kompetente lærere. Ifølge Miriam Eid (2025) i en artikkel på forskning.no viser en kartlegging at 20 til 40 prosent av skolene sliter med å få tak i lærere med riktig kompetanse. Utfordringen er størst på små skoler, i distriktene og på de laveste trinnene. Vi mener at UiT sender feil signal til både oss som studenter og skolene som trenger oss i distriktene ved å fjerne muligheten for praksis i distriktet.
Vi tre studentene som skriver dette leserinnlegget, har alle flyttet til Tromsø for å studere til å bli utdannede lærere. I vårt tilfelle er det grunnskolelærer 1.-7.trinn. Vi går nå fjerdeåret og har tilbrakt våre praksisperioder i lærerutdanningen på byskoler i. Likevel er vi, og har alltid vært helt sikker på at vi skal flytte ut av byen når vi er ferdigutdannet. Regjeringen vedtok i statsbudsjettet for 2025 sletting av studiegjeld for nyutdannede lærere med femårig lærerutdanning. Dette er hvis de nyutdannede studentene velger å jobbe i en av de 189 minst sentrale kommunene i Norge (Regjeringen, 2025). Bakgrunnen for at regjeringen vedtok dette var for at de vil unngå at distriktene blir tømt for både folk og kompetanse. Dette gjør at det er svært aktuelt for oss å flytte ut av byen og hjemover for å jobbe.
Før hadde UiT på grunnskolelærerutdanningen tilbud for oss studenter at vi kunne ha vår praksis i distriktet på fjerde studieår. Dette besto da av at alle studentene fikk et valg om å dra ut av byskolene i Tromsø og til noen utvalgte skoler i distriktet for å ha praksis. Denne ordningen har i de siste årene blitt fjernet på UiT. Vi sitter nå igjen med at dette ikke gir mening, med tanke på hva mediene uttrykker at samfunnet faktisk trenger, nemlig at distriktene ikke tømmes for både folk og kompetanse. Dette understrekes av Miriam Eid (2025) i en rapport som omhandler dette med at små skoler sliter med å finne kompetente lærere.
En ting er at vi får riktig kompetanse av å ta master som grunnskolelærer, men en annen ting er den styrka kompetansen vi studentene kunne fått om praksisen vår hadde vært enda mer variert. Det å få erfaring fra en skole utenfor byen ser vi på som «gull verdt» uansett om man blir å ende opp som lærer i en by eller bygd.
Å ha praksis i distriktene kan gi oss studenter verdifulle nettverk som igjen kan øke mulighetene for jobb senere ved skoler i området. Samtidig kan dette bidra til å styrke vår kulturelle og sosiale kapital. Bourdieu (2015, s. 39) tar utgangspunkt i Karl Marx kapitalbegrep og kombinerer Marx´s forståelse av kapital og makt med Max Weber sitt skille mellom makt og stauts. Med dette som teoretisk grunnlag argumenterte Bourdieu for at det eksisterer flere former for makt i et samfunn, og at disse kommer til uttrykk gjennom ulike kapitalformer, blant annet sosial og kulturell kapital.
Ifølge Bourdieu (2015, s. 39) omfatter sosial kapital alt fra familierelasjoner til nettverk og forbindelser. Dettedreier seg om relasjoner som strekker seg utover tilfeldige møter mellom mennesker, og som kjennetegnes av en viss varighet samt gjensidige forpliktelser, slik som takknemlighet, fortrolighet, respekt og vennskap (Bugge, 2025). Selv om det er viktig å etablere nettverk i byer, kan dette være særlig betydningsfullt i distriktene, der studenter ofte har mindre sosialt nettverk å lene seg på.
Når det gjelder kulturell kapital, viser Bourdieu (2015, s. 39) til legitim kunnskap, utdanning og kompetanse. Dette inkluderer alt fra manerer og vitenskapelig kunnskap til språklige ferdigheter og fortrolighet med samfunnets sosiale koder. I denne sammenhengen kan der diskuteres hvordan utdanningstilbudet ved UiT bidrar til å påvirke distriktskommuner tilgang på kvalifiserte lærere. Dersom utdanningen i større grad styrker områder som allerede er rike på ulike kapitalformer, kan dette føre til svakere rekruttering til distriktene og dermed forsterke eksisterende ulikheter i lærerdekningen.
Fra våre praksisopphold i Tromsø vet vi at mange av byskolene har et tatt samarbeid og sterke nettverk på tvers av byen. I distrikskolene kan det være at situasjonen en helt annen – der kan avstanden til nærmeste skole gjøre samarbeid og nettverksbygging mye mer utfordrende. Ofte er det bare noen skoler i kommunen, kanskje bare en, kontra i en by det ofte kan være mange skoler og store samarbeidsnettverk både mellom skolen, ledelsene og lærerne. Å få erfare dette mindre nettverket selv i praksis ville gitt oss en unik innsikt og en verdifull erfaring å ta med oss videre i lærerkarrieren.
Ordrett i UiT sin praksishåndbok står det at praksisen skal være «veiledet, vurdert og variert» (UiT Norges arktiske universitet, 202, side 4). I tillegg har Regjeringen satt som mål at flere studenter skal få relevant praksis i løpet av studiene (Meld. St. 16 (2020-2021). For vår del sitter vi med en følelse at det er en mangel på både variasjon og mindre relevant med tanke på at det er kun skoler i Tromsø Kommune vi får lov til å være i praksis i. På fjerde studieår har vi vel og merke mulighet til å dra til utlandet i praksis. Videre i praksishåndboken til UiT (Norges Arktiske Universitet i Tromsø, [UiT], 2024, s.3) skrives det: «I løpet av utdanningen skal studenten møte ulike typer praksis». Det å være i praksis på Tromsø-skoler hvert år vil vi si verken er veldig variert eller ulike typer praksis. Hensikten med praksis på en skole er at vi skal utvikle våre individuelle læreridentiteter ved å prøve ut og bearbeide våre profesjonsfaglige, skolefaglige og didaktiske kunnskaper. Som nevnt ovenfor er dette skrevet ordrett i UiT sin håndbok for praksis (Norges Arktiske Universitet i Tromsø, [UiT], 2024, s.3).
Det å ha muligheten til å dra «hjem» å ha praksis i distriktet, hadde gjort at praksisen hadde føltes mer variert og ikke minst relevant for oss. Dette hadde også gjort at vi får en mye bredere skolefaglig kunnskap, og ikke minst styrke vår rolle som lærer. Dette er nøyaktig det UiT skriver i håndboken at målet med praksis skal være, men vi mener at det ikke er tilstrekkelig slik praksistilbudet er i dag.
Referanseliste:
Bugge, L. (2025). Pierre Bourdies teori om makt. https://www.salongen.no/essay/pierre-bourdieus-teori-om-makt/171550
Eid, M.S.O. (2025, 06.01). Ny rapport: Små skoler sliter med å finne kompetente lærere. Forskning.no. https://www.forskning.no/direktoratet-for-internasjonalisering-og-kvalitetsutvikling-i-hoyere-utdanning-diku-laerere-partner/ny-rapport-sma-skoler-sliter-med-a-finne-kompetente-laerere/2445046
Meld. St. 16 (2020–2021). Utdanning for omstilling: Økt arbeidsrelevans i høyere utdanning. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20202021/id2838171/?ch=5
Norges Arktiske Universitet i Tromsø (2024). Håndbok for praksisstudier Grunnskolelærerutdanning, studieåret 2024-2025. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.
Regjeringen. (2025, 01.01). Ny ordning for sletting av studielån – no startar oppteninga. Pressemelding. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-ordning-for-sletting-av-studielan-no-startar-oppteninga/id3080225/
UiT Norges arktiske universitet. (2025). Håndbok for praksisstudier Grunnskolelærerutdanningen: Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og 5-10 – Tromsø, Alta og GLU Fleks. https://uit.no/Content/912179/cache=1760361148000/2025-2026%20H%C3%A5ndbok%20for%20praksisstudier%20GLU%201-7%20og%205-10.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2024). Fakta om grunnskolen 2024-2025. Hentet 29.oktober 2025: https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/analyser/2024/fakta-om-grunnskolen-20242025/fakta-om-grunnskolen/
Wilken, L. (2015). Pierre Bourdieu (5. utg.). Fagbokforlaget.