Av Marion Bye
Etter snart fire år på studiet grunnskolelærer 5-10, har jeg fått et innblikk i flere tromsøskolers mål, regler og praksis. Jeg har fått erfare hvordan flere skoler arbeider for at elevene skal bli utdannet i fag, bli samarbeidsvillig og ikke minst at de skal trives på skolen. Likevel føler jeg at jeg har fått lav erfaring av hvordan skolene aktivt arbeider med at elevene skal overholde et spesifikt punkt av skolens leveregler, de reglene som før ble kalt for ordensregler. Dette punktet går ut på at elevene skal ha et sunt kosthold og gode matvaner. Dermed ønsker jeg å bruke dette innlegget til å belyse det som er skrevet i både leveregler og kvalitetsutviklingsplanen til Tromsø, samt komme med noen innspill på hvordan man kan arbeide for gode matvaner hos elevene.
Kosthold og matvaner i levereglene
På levereglene til to av Tromsøs barne- og ungdomsskoler står det skrevet «Læringsutbytte avhenger blant annet av sunt kosthold og sunne matvaner» (Hillesøyskolen tromsøskolen, 2022; Ramfjord tromsøskolen 2025). Hos fire ulike ungdomsskoler i Tromsø står det skrevet i levereglene at «Sunt kosthold og gode matvaner er viktig for oss på […], det er derfor ikke tillatt med […]» (Grønnsåsen tromsøskolen, 2022; Kroken tromsøskolen, 2024; Langnes tromsøskolen, 2022; Sommerlyst tromsøskole, u.å.). Måten det er skrevet i sistnevnte kan tolkes som at det er et argument for å fremheve at det er forbudt å ta med seg eller å konsumere ulik mat og drikke som inneholder høyt innhold av koffein, kullsyre, sukker, fett eller salt, som for eksempel energidrikker, wienerpecan eller seigmenn, på skoleområdet. Videre i levereglene kommer det frem klare rammer for konsekvenser som vil forekomme dersom en elev skulle være i besittelse av eller i ferd med å konsumere slik type mat eller drikke i skoletiden. Konsekvensen kan være alt i fra tilsnakk og anmerkning, til konfiskasjon av konsumet. Noe som ikke kommer tydelig frem i levereglene er klare rammer på hvordan skolen skal fremsnakke og arbeide med et sunt kosthold og gode matvaner til elevene.
Kosthold og matvaner i kvalitetsutviklingsplanen
Under kvalitetsområde 1: Barn og unges livsmestring i kvalitetsutviklingsplanen for Tromsø kommune (2021) er det skrevet at «Vi skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner og uttrykk», hvor de videre hevder at for å få dette til, skal de blant annet: «Videreutvikle de kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i […] skolen som har betydning for barns utvikling […] helse og trivsel». Kvalitetsutviklingsplanen har et ønske om at elevene skal bli dannet, ikke bare som et faglig lært menneske, men som et menneske som klarer å uttrykke seg og har evnen til å blant annet å resonnere og å ta et valg, å kunne forstå og stå for de valgene de gjør og samt kunne ha en forståelse og tanke om de valgene andre tar. Dette ønsket er veldig bredt og krevende å få til. Innsats fra alle parter, både i skolen, hjemme og av eleven selv trengs for at eleven skal kunne utvikle seg.
Ser vi tilbake på de lokale levereglene, kan det være lurt å utvikle en strategi der elevene kan forstå viktigheten med et sunt kosthold og gode matvaner. Forstår eleven dette vil det skape en videre forståelse av hva kosthold og matvaner gjør for seg selv, fellesskapet og læringsutbytte. Strategien tenger ikke å være mer krevende enn at elevene får muligheten til å velge sunt på skolen, for eksempel i form av skolefrukt.
Skolefrukt
Skolefruktordningen i tidsperioden 2007-2014 var sponset av stortinget slik at flere norske skoler fikk daglig gratis frukt til elevene. Etter regjeringsskiftet i 2014 ble det kutt i den statlige ordningen. Dette gjorde at det ble opp til hver enkelt skole om de ønsket å budsjettere gratis skolefrukt til elever, eller om de skulle gi elevene muligheten til å bestille skolefrukt individuelt. Kuttet av skolefruktordningen ble begrunnet med at den var for kostbar, og at regjeringen ønsket å prioritere andre skoletiltak enn frukt og grønt (Vigsnæs, 2019), i tillegg mente de at det var foreldrenes ansvar for barns kosthold og ikke regjeringens (Løken & Svendsen, 2013). I Tromsø kommune i år er det kun tre skoler, barneskoler, som tilbyr skolefrukt (Skolefrukt, 2025). Tilbudet er kun i den form at foresatte selv bestiller frukt dersom de eller eleven ønsker det. Dette betyr at dersom elever ikke tar med frukt hjemmefra, vil det kun være et fåtall av elever som får muligheten til å nyte frukt på skolen, enten det står på at foresatte eller eleven ikke ønsker frukt, økonomiske grunner eller at en av partene ser på ordningen som unyttig.
Hvis det hadde vært mulig å få en skolefruktordning der alle elevene på skolen får frukt ukentlig på skolen, kan det være med på å skape en skolekultur der frukt får en vesentlig større rolle i elevenes hverdag. Det kan være med på å øke elevenes ønske om å spise frukt og kan også bidra til å gi elevene noe å glede seg til. Det vil også gi alle elevene et likt grunnlag til å velge sunt uten at økonomiske eller kulturelle forskjeller skal stå i veien. Dersom man legger til rette en egen fruktpause der elevene får muligheten til å slappe litt av, sosialisere og spise frukt, kan dette medføre til en hverdag der elever ser frem til fruktpausen, og ikke minst ser på frukt som en viktig del av deres hverdag og kosthold. En fruktordning på skolen kan hjelpe flere elever med å få i seg litt næring i løpet av skoledagen, samtidig som de også får i seg litt for å oppnå helsemyndighetenes råd om «5 om dagen» (NHI, 2010).
En skolekultur som bygger på sunne matvaner
Bourdieu sin feltteori handler i korte trekk om at det dannes ulike kultur- og samfunnsarenaer der hver enkelt arena har sine unike verdier som de ønsker å kjempe for. For at noe skal være definert som et felt må det ha noen helt grunnleggende spilleregler som individer i feltet må akseptere (Wilken, 2008, s. 42). Det betyr at man må følge de reglene som hører til i feltet for å bli akseptert i feltet. Med feltteorien i grunn vil det dermed være mulig å skape en felles arena på skolen der sunt kosthold og gode matvaner står sentralt i spillereglene. Men dette er dessverre ikke noe som kan skapes raskt og uproblematisk. Her kreves det at elever og ansatte med høy kapital, både sosialt og kulturelt, jobber sammen for å skape et felt der viktigheten av et godt kosthold står sentralt. Det kan blant annet gjøres ved å integrere ulike temaer om mat, frukt og næring inn i de ulike fagenes tema, for eksempel at elevene skal undersøke hvilke kjemiske bindinger som finnes i frukt i naturfag, eller at det vil bli servert frukt og grønt ved ulike tilstelninger på skolen. Det vil nok bli en del arbeid i motstrøm for disse elevene og ansatte, før flere begynner å åpne øynene sine til den nye spilleregelen. Men når den først er en del av reglene vil jeg tippe at flere elever og ansatte vil etterstrebe med å opprettholde regelen for å forbli en del av feltet.
Der det er noe positivt, vil det alltid være noe negativt. Spillereglene kaller Bourdieu også for feltets doxa, som kan ses som noe som tas for gitt (Myles 2004, sitert i Wilken, 2008, s. 42). Dersom et sunt kosthold og godematvaner blir en del av spillereglene til skolefeltet, vil det nærmest bli en forventning at alle skal ta del i det. Det vil si at dersom noen ikke følger reglene, eller bryter med reglene vil det være som å ta opp en kamp som egentlig er udiskuterbar innenfor feltet. Noe som kan føre til at individet får en mindre plass i feltet eller at individet mister sin plass helt innenfor feltet. Dersom sistnevnte skjer i en skole vil det være problematisk, da de ansatte skal arbeide for at «alle elever har rett eit trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring» (Opplæringslova, 2023, §12-2).
Kort sagt
Som tidligere nevnt, mener flertallet av ungdomsskolene i Tromsø kommune at et sunt kosthold og gode matvaner er viktig. Få skoler som jeg er kjent med arbeider aktivt med dette punktet i form av å belyse og oppfordre elevene til å velge sunt eller å spise regelmessig, men heller gir tilbakemelding på elevenes kosthold i form av anmerkning eller tilsnakk dersom elevene ikke opprettholder et sunt kosthold. Det finnes flere måter å arbeide aktivt for å gi elevene et klarere syn på kosthold og gode matvaner, blant annet ved å investere i felles frukt for elevene, fruktpauser som elevene kan se frem til, arbeid med frukt og grønt i ulike fag, eller servering av frukt og grønt når skolen eller klassen skal arrangere noe. Men det viktigste man må ha i bakhodet når man arbeider for et sunt kosthold og gode matvaner i skolen, er at alle elever vil kunne føle en tilhørighet i fellesskapet selv om man øker kostholdets plass på skolen.
Kilder:
Grønnåsen tromsøskolen (2022), Leveregler for Grønnåsen, Kunnskap, engasjement og trivsel. https://gronnasen.tromsoskolen.no/files/2022/09/1-pdf
Hillesøyskolen tromsøskolen (2022), Forskrift om ordensreglementet for offentlige grunnskoler i Tromsø kommune. https://hillesoyskolen.tromsoskolen.no/files/2022/08/forskrift_om_ordensregle.pdf
Kroken tromsøskoen, (25.10.2024), Lokale leveregler ved Kroken skole. https://kroken.tromsoskolen.no/files/2024/10/lokale_skolereger_oktober_24.pdf
Langnes tromsøskolen (16.08.2022), Leveregler for Langnes skole. https://langnes.tromsoskolen.no/files/2022/09/leveregler_for_langnes_skole_august_2 pdf
Lein, M. (2010, 28. september), Klarer du fem om dagen? Norsk Helseinformatikk. https://nhi.no/kosthold/ernaring/klarer-du-fem-om-dagen
Løken, S. & Svendsen, R. H. (2013, 22. januar), Høyre vil ta fra dem skolefrukten. https://www.nrk.no/vestland/hoyre-vil-kutte-ut-skolefrukten-1.10881605
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30/§12-2
Ramfjord tromsøskole (2025), Ordensreglement for Ramfjord skole. https://ramfjord.tromsoskolen.no/files/2025/08/ordensreglement.pdf
(2025), Skolestatus. Skolefrukt. https://www.skolefrukt.no/skolestatus
Sommerlyst tromsøskolen, (u.å.), Leveregler for Sommerlyst skole, En aktiv og inkluderende skole. https://sommerlyst.tromsoskolen.no/files/2024/01/0-pdf
Tromsø kommune, (2021), «Du og jeg og vi to» – VI VIL! Kvalitetsutviklingsplan for barnehage og skole 2021-2025, Langnes tromsøskole. https://langnes.tromsoskolen.no/files/2021/04/du_og_jeg_og_vi_to- vi_vil_kvalitetsutviklingsplan_for_barnehage_og_skole_2021-2025.pdf
Vigsnæs, M. K. (2019, 28. juli), Forsker om gratis skolemat: utjevner sosiale forskjeller. NRK. https://www.nrk.no/norge/forsker-om-gratis-skolemat-utjevner-sosiale-forskjeller-1.14639706?autoLogin=tru