Av Kaja Kongsli Sørensen

I en hverdag der ungdom tilbringer flere timer daglig på sosiale medier, og mobilen fungerer mest som en forlengelse av hånda, har plattformer som TikTok og Snapchat blitt viktige arenaer for identitetsskaping og tilhørighet. Samtidig utsettes unge for et konstant press om å prestere, se bra ut og alltid være tilgjengelig – både digitalt og sosialt. Disse utfordringene strekkes langt ut fra skjermen og ikke minst inn i klasserommet. Barn og unge som vokser opp i dag får stadig informasjon og innputt på hvor vennene deres er, hva de gjør og hvem de omgås med. På ulike medieplattformer florerer det videoer og bilder av «lykkelige mennesker» som lever lykkelige liv, noe som bygger en fasade rundt hva som «det perfekte liv» og hvordan du må leve for å være vellykket. Alt dette i kanskje den mest sårbare tiden av livet, hvor selv den minste feil kan rase korthuset vi kaller livet.

Sosiale medier former i dag store deler av ungdomskulturen og er med på å sette standarder for hva som er «vellykket», «normalt» eller «akseptabelt». I Kapittelet «Kommunikasjon og sosialisering» av I. Aalen og M, H. Iversen i Sosiale media (2021) beskriver det hvordan det ofte er det lett å tenke at det er en nøye utvalgt del av menneskers liv som fremstilles i sosiale media. Hvordan delingen har en tendens til å fremvise livets «solskinnside». Mennesker drives av et fundamentalt behov for å føle seg akseptert, inkludert og å ha verdig. Intensjonen bak oppdateringer kan oftere tolkes som et ønske om å bli likt, heller enn å hevde at man er bedre enn andre (Aalen & Iversen, s. 56). Fordi det potensielle publikummet i sosiale medier er stort, blir motivasjonen for å gjøre et godt inntrykk forsterket. Man forsøker gjerne å fremstå som en litt bedre versjon av seg selv, for eksempel ved å benytte bilder som viser dem fra sin beste side eller å dele artikler som får de til å virke smartere.

Tenåringer bruker i tillegg ifølge Aalen og Iversen (2021, s. 56) mye tid og krefter på å pleie relasjoner gjennom sosiale medier. Mye av dette skyldes nok rollen venner spiller i denne alderen, for mange er venner kanskje opplevd enda viktigere enn familie. De på samme alder som en selv er de man sammenligner seg med, de man betror seg til og de man får råd fra (Aalen & Iversen, 2021, s. 56). For tenåringer handler oppdateringer på sosiale medier i større grad om å kunne vise allianser som for eksempel «du er min beste venninne, og det kan jeg se så alle andre kan se det», er tydelige uttrykk for tilhørighet, manglende slik tilhørighet kan være hjerteskjærende. Mye tid og krefter brukt på sosiale medier handler mer om livsfasen der tenåringer har liten makt over eget liv, men kan forsøke å utøve makt over sitt sosiale liv (Aalen & Iversen, 2021, s. 56).

I tillegg til ungdommens ønske om å være godt likt, er det ikke til å stikke under en stol at press om å være god nok stammer fra flere faktorer. Blant annet føler stadig flere unge at de ikke strekker til når skolehverdagen preges av krav om prestasjon og forbedring.

Hva skjer med presset?

De siste tiårene har stadig flere unge rapportert selv at de opplever helseplager. Gjennom Ungdata undersøkelsen ser man en økt forekomst av helseplager, hvor jenter opplever det mer enn gutter, og desto eldre man blir vokser også andelen som opplever plager. De fleste knytter symptomene på psykiske helseplager til økt stress, blant annet på skolen. Ungdata undersøkelsen viser at mange ungdommer opplever skolearbeidet som stressende. Flere opplever at krav og press om å gjøre det bra på skolen er en viktig årsak for dette stresset. Ungdom ønsker nemlig å gjøre det bra på skolen slik at de kan velge de utdanninger og karriere de selv ønsker (Ungdata, 2020). Forskning fra utlandet viser de samme trendene som i Norge, hvor ungdom opplever sterkt prestasjonspress i en stadig mer prestasjonsorientert skole. I en prestasjonsorientert skole vil hovedvekten legges på prøver og prøveresultat, istedenfor en læringsorientert skole som vektlegger innsats og fremgang. Prestasjonsstresset på skolen har blitt så stort at både lærere og elever uttrykker bekymring. Dette presset er et resultat av verdier og forventninger elever opplever både i og utenfor skolen. (Skaalvik & Fredrici, 2015).

En aktør som trekkes frem som pådriver til prestasjonspress i skolen er foreldre, (Eriksen, et.al, s. 66) Årsaken til dette kan knyttes til sosiologien Pierre Bourdieu sine begreper. Kapitalbegrepet til Bourdieu handler ikke bare om hvor mye penger man har, men en slags tredeling. Han henter det økonomiske aspektet fra Karl Marx, men legger til kulturell og sosial kapital. Økonomisk kapital blir sett på som mengde penger man har og/eller eiendom, samt andre ting som har en pengeverdi. Kulturell kapital blir sett på som utdanning, kompetanse, kunnskap, og «hvor mange bøker man har i bokhylla». Til slutt blir sosial kapital sett på som familierelasjoner, nettverk og antall mennesker man kjenner. Ved bruk av begrepet felt, kan man forstå kapital som noe man ønsker å akkumulere mer av. Dette er fordi et felt er et bestemt området i samfunnet, og kapital innenfor et felt gir makt. Utdanningsinstitusjonen er et eksempel på et felt (s.39). Bourdieu har dermed gjort det enkelt å vise hvordan kapital skaper press, siden begrepet om kulturell kapital direkte kan knyttes til utdanningsinstitusjonen.

Samtidig vil ikke dette kunne forklare noe om hvorfor ungdom ser på utdanning som viktig alene, siden de mest sannsynlig ikke er kjent med Bourdieu sine teorier. Det er nemlig her foreldrenes press kommer inn. Forskning gjennomført på barn av foreldre i den økonomiske og kulturelle middelklassen viser flere eksempler på hvordan foreldre presser barna. Foreldrene i den økonomiske middelklassen formidler tydelige krav og forventninger knyttet til arbeid og resultater i skolen. Foreldrene i denne klassen gir barna sine belønning om de får gode karakterer, og straffer de om de får dårlige karakterer. Barna i den kulturelle middelklassen opplever at foreldrene ikke setter like strenge krav til prestasjoner, men gir heller mye hjelp, støtte og oppmuntring til ungdom slik at de kan nå sine mål. Dette førte til at ungdommen satt egne forventninger til seg selv, som ikke var påvirket foreldrene. De opplevde fortsatt press, men de var mer knyttet til prestasjoner.  (Ertzeid, 2020) og Eriksen, 2020). Dette viser hvordan foreldrenes kapital og forventinger er med på å skape prestasjonspress blant ungdom.

Pierre Bourdieu sin teori sier at habitus formes av den sosiale bakgrunnen til et individ. Dette vil være oppveksten, erfaringer og den kapitalen de har tilgang til (Wilken, 2008, s.36). Når man er ung, vil kapitalen være sterkt knyttet til det foreldrenes kapital. Dette er fordi man ikke har hatt så mange anledninger til å skaffe seg sin egen. Noe som vil bety at ungdoms habitus og holdninger til skolen, vil være sterkt påvirket av sine foreldre. En ungdom som vokser opp i et hjem hvor foreldrene har høy kulturell kapital (utdanning), vil oppleve skolen som en plass der de opplever mestring og trygghet. Fordi forventningene de møter hjemme er relativt like som de møter på skolen. De har også lært om hvordan man skal te seg og arbeide på skolen for å lære mest mulig. Dette vil også gjøre at man har høyere sannsynlighet for å ta til seg den kulturelle kapitalen og kunnskapen skolen gir (Wilken, 2008, s.72). Dette vil medføre at forelderens kapital vil reproduseres og gå i arv (Wilken, 2008, s.73). Dersom er barn av foreldre med høy kulturell kapital ikke klarer å gjøre det bra på skolen, er det rimelig å tro at dette vil være en årsak til prestasjonspress. Samtidig kan barn som ikke er like «heldige» med sine foreldre oppleve prestasjonspress, siden de ikke klarer å gjøre det like bra som andre. De sammenligner seg med andre og ser at de ikke er like gode. Dette ser man også i sosiale medier, hvor man bare får se hvor flinke og vellykkede andre ser ut til å være (her kan du knytte mer inn det du har skrevet før). En fordelaktig/korrekt habitus kan gi trygghet og læringsglede på skolen, mens en mindre fordelaktig eller feil habitus kan føre til stress og prestasjonspress. Alt er avhengig av hvilken habitus man tar med seg hjemmefra.

Avslutning

Sosiale medier og presentasjonspress er to faktorer som i dag påvirker ungdommens psykiske helse i stor grad. For å møte disse utfordringene må både skolen og hjemmet ta ansvar. Gjennom et tett samarbeid og en felles innsats kan vi bidra til å skape en hverdag der ungdom føler seg trygge, verdsatt og i stand til å håndtere presset de møter – både på og utenfor skjermen.

Ved å i større grad fokusere på læringsglede, mestring og psykisk helse kan vi bidra til å redusere stresset blant ungdom, samt gi dem verktøyene de trenger for å møte fremtidens utfordringer. Dette krever en helhetlig tilnærming der både lærere, foreldre og samfunnet som helhet spiller en aktiv rolle.

Referanser

Eriksen, I. M. (2020). Class, parenting and academic stress in Norway: middle-class youth on parental pressure and mental health. Discourse: Studies in the Cultural Politics of Education, 42(4), 602–614. https://doi.org/10.1080/01596306.2020.1716690

Ertzeid, H. (2020). Hvordan påvirker foreldrene norske ungdommers skolestress? https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/hvordan-pavirker-foreldrene-norske-ungdommers-skolestress

Skaalvik, E. M. & Federici, R. A. (2015). Prestasjonspresset i skolen. https://utdanningsforskning.no/artikler/2015/prestasjonspresset-i-skolen/

Ungdata. (2020). Stress, press og psykiske plager blant unge. https://www.ungdata.no/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge/

Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget.