Av Sindre Nyseth
Er sosiale medier den store skurken i hverdagen? Sosiale medier tar mer og mer plass i hverdagen til både barn/unge og voksne. Selv om bruken av det ofte møter på kritikk – særlig i skolesammenheng, så stilles det også spørsmål om det kan være et pedagogisk potensial i bruken av dette. Kan sosiale medier bli brukt som et læringsverktøy i skolen, og i så fall på hvilke måter?
Barn- og unge i dag bruker ofte sider/apper som Facebook, Snapchat, Tiktok, Youtube, osv. til en grad som vekker bekymringer blant voksne rundt dem. Det er til et nivå der man kan se på telefonen som et slags form for organ til ungdommenes kropper. Men er dette bruket av sosiale medier et bekymringsverdig problem? Mye mulig, men jeg skal gå mer inn på muligheten til at det kan være et viktig middel til læring for akkurat denne målgruppen.
Ungdommens sosiale hverdag
Som nevnt så er sosiale medier en stor del av ikke bare elevers, men nesten alle sitt hverdagsliv generelt. Det stilles mange spørsmål til om hvorfor det fyller dette rommet i vår hverdag? Jo, ifølge det jeg har selv observert og fått hørt av elever så er sosiale medier; «en måte å holde kontakt med de jeg ikke får tid til å snakke med daglig». Dette er noe en elev sa til meg når jeg lurte på hva hen ville skrive om i en engelskoppgave. Aalen & Iversen (2022, s. 56-57) støtter opp denne elevens tankesett ved å poengtere at tenåringers liv i stor grad handler om å bevare vennskap, og at i en fase av livet der de har lite makt, så er det sosiale livet faktisk den ene delen hvor de kan utøve det. Derfor tenker jeg at det gir mening at elevene nå for tiden bruker mye tid på sosiale medier siden det faktisk gjør det lettere for dem å kunne bevare flere vennskap samtidig.
Det at sosiale medier er så lett tilgjengelig for alle åpner for muligheten til problemet med en avhengighet for telefonen og ikke minst sosiale medier. Det at du skal; «sjekke hva Pål la ut for noen minutter siden» fører fort til at du sjekker flere andre mulige innlegg på ulike sosiale medier. Aalen & Iversen (2022, s. 110) trekker frem at sosiale medier kan føre til avhengighetstrekk som, dominans av tanker og oppførsel, abstinens, og negative konsekvenser som tilsidesettelse av nærmeste til fordel for telefonen. Jeg kan kjenne meg selv igjen i dette ved gitte situasjoner selv nå som voksen. Hvis det er noe viktig som skal skje så kan det være at telefonen fort tar mye av oppmerksomheten ved den minste vibrasjon eller blinket fra skjermen. Hvis man da setter seg inn i perspektivet til en ungdom der det sosiale har en enorm betydning for de fleste, så kan man godt se for seg at telefonen og sosiale medier blir en avhengighet. Mange ungdommer i dag kan altså sees på som «kronisk online» som er et nytt moderne uttrykk for mennesker som alltid er på nettet, og at det meste av deres perspektiver blir formet av det.
Kan sosiale medier bli et mulig læringsverktøy i skolen?
I skolen så kan man jo ta til seg tanken; er det en måte å bruke dette på som en god læringsmulighet? Siden Utdanningsdirektoratet (2020) med LK20 i både engelsk- og norskfaget legger fokus på det med å bruke kilder på en kritisk og etterrettelig måte. I tillegg så er digitale ferdighetene en av de grunnleggende ferdighetene som skal utvikles i løpet av deres skolegang. Der står det fra Utdanningsdirektoratet (2020) at digitale ferdigheter også innebærer at de skal kunne utvikle en god digital dømmekraft ved å få kunnskap og utvikle gode strategier til nettbruk. Dette mener jeg at baner en vei for at sosiale medier kan være en av de beste plassene til å øve på og tenke kritisk over kilder til bruk av skolearbeid, og dermed utvikle deres digitale ferdigheter.
Sosiale medier inneholder ofte falsk informasjon og viser sjelden til kilder som støtter opp påstandene. Aalen & Iversen (2022, s. 171) viser til at det ikke bare er problemer med at noe er «falske nyheter» og kommer med informasjon om ikke har noe faktastøtte, men at det også kan være problematisk med informasjon som har fakta som støtter seg, men fremmer et usanne narrative. Der referer de til at fakta om jødiske mediepersonligheter er korrekte, men brukes som støtte til å fremme konspirasjonsteorien om at jøder styrer verden bak kulissene. Derfor vil det være et økende krav for god lesekompetanse og kritisk tenkning i hverdagen.
Gjennom skolen så kan elevene få muligheten til å kunne øve på å utvikle sin kritiske tenkning og lesekompetanse i henhold til sosiale medier og hva som blir lagt ut på internett. Lærere kan bruke ulike tekster eller innlegg tatt fra sosiale medier som handler om samme tematikk. Dette kan brukes i en kontekst lik at elevene må dobbeltsjekke informasjonen som blir gitt, hvem som la ut dette, og hva som er hensikten med innlegget/teksten. Dette får elevene til å måtte tenke over hva som blir skrevet/sagt og om det har gode hensikter eller ikke, samt om personen bak dette har gode intensjoner for spredningen av informasjonen. Det å bruke sosiale medier innlegg eller videoer til slikt setter læringen for kritisk tenkning i en mer autentisk kontekst da det er nærmere deres normale inntak av informasjon.
Utfordringer med bruk av sosiale medier i undervisningen
Selv om sosiale medier kan være et godt verktøy til å lære om kritisk tenkning av informasjon for elevene i skolen, så er det ikke slik at det er så lett å gjøre dette skillet mellom falsk informasjon og fakta på nettet. Medietilsynet (2024) trekker frem i sin undersøkelse av kritisk medieforståelse at 80% av de i undersøkelsen som har kommer over informasjon som de mistenker er usann har funnet det på sosiale medier, og at 60% svarte «både og» på undersøkelsen om det oppleves vanskelig å vurdere om informasjonen er sann eller ikke.
Dette gir jo en indikasjon at de fleste oppfatter at mye potensiell falsk informasjon blir spredt på sosiale medier, og at de mange kan oppleve det som utfordrende til tider å skille mellom sann og usann informasjon. Vil det da være hensiktsmessig å bruke sosiale medier som et læringsmiddel på skolen? Når det brukes på skolen så blir det jo gjort innenfor et begrenset område med informasjon. Det er jo umulig å grundig få gått gjennom alle mulige måtene falsk informasjon eller informasjon med dårlige baktanker kan spres, og hvordan kritisk skal vurdere dette.
Sosiale medier – en bro mellom underholdning og læring
Et annet problem med å bruke sosiale medier som et verktøy til læring i skolen er jo det med at det fort blir en distraherende faktor i undervisningen. Elevene kan fort begynne å fokusere mer på telefonen sin som underholdning eller kommunikasjon istedenfor å følge med på undervisningen og formålet med timen. Dette vil da kreve at det legges et godt forarbeid ned fra læreren og at det settes tydelige rammer til undervisningen slik at elevene bruker sosiale medier som et verktøy, og ikke et underholdningsmiddel. Bruken av sosiale medier i undervisning legger jo også krav på at lærerne har kompetanse og forståelse sosiale medier slik at det ikke blir overfladisk. Ved liten forståelse over hvordan de sosiale mediene elevene bruker fungerer så blir er det ikke mulig å kunne bruke det som et middel for læring. Dette legger jo krav på at lærere som skal bruke det til undervisningsformål må legge inn ekstra innsats der de setter seg inn i elevenes sosiale verden, slik at de får kunnskapen til å kunne bruke det undervisningsformål. Noe som kan ta mye tid av en lærers allerede begrensede tid.
Sosiale medier som et verktøy for fremtiden
Sosiale medier er utvilsomt en stor del av hverdagen vår selv om vi vil det eller ikke, spesielt for barn og unge spiller det en stor rolle i deres sosiale hverdag. Selv med utfordringer som avhengighet, spredning av falsk informasjon og distraksjon, så vil jeg ikke kunne se bort i fra det potensialet det har som et læringsverktøy. Ved å bruke sosiale medier som en del av undervisningen, kan vi gi elevene et verktøy til læring av kritisk tenkning, digital dømmekraft og evnen til å navigere seg gjennom en stadig mer avansert spredning av informasjon i den digitale verden.
Det er fortsatt viktig å understreke at undervisning med bruk av sosiale medier krever klare rammer, tydelige mål og godt forarbeid fra lærernes side. Ved å møte elevene i innenfor deres digitale hverdag så kan vi ikke bare gjøre undervisningen mer relevant, men utvikle ferdigheter som de vil trenge mer og mer utenfor klasserommet. Sosiale medier blir kanskje sett på som en slags stor skurk i synet til flere mennesker, men det har potensialet, ved riktig bruk, til å være et solid verktøy til å forme kritiske og reflekterte samfunnsborgere.
Referanseliste:
Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier (2.utg.). Fagbokforlaget
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Medietilsynet. (2024, 06.02). Kritisk medieforståelse – Desinformasjon. https://www.medietilsynet.no/fakta/rapporter/kritisk-medieforstaelse/rapporter-2024/kritisk-medieforstaelse-i-den-norske-befolkningen-2024/
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i engelsk (ENG01-05). Fastsatt form forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/eng01-05/kompetansemaal-og-vurdering/kv903
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01-07). Fastsatt form forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-07/kompetansemaal-og-vurdering/kv920