Av Sivert Henriksen
Innledning
Tall fra nasjonale prøver og kartleggingsresultater viser at mange norske elever strever med matematikk, spesielt på mellomtrinnet og ungdomsskolen. (Heie,M) Dette gjelder særlig elever som mangler støtte hjemme, enten på grunn av språk, tid eller manglende matematisk kompetanse hos foresatte. Her åpner kunstig intelligens en ny mulighet, et digitalt verktøy som kan tilby forklaringer, veiledning og støtte når som helst, og på elevenes nivå.
Pierre Bourdieu sin teori om kulturell kapital viser hvordan barn fra hjem med høyt utdanningsnivå, kan dra nytte av foreldrene sine kunnskap til hjelp med oppgaver og lekser på hjemmebanen. Særlig i faget matematikk vil det være en vesentlig fordel. «Ho mamma var ikke flink i matematikk, så er ikke rart jeg heller er det». (Berggren) Hvordan skal elever kunne ha tro på egne ferdigheter, når noen foreldre prater ned egne ferdigheter eller selve faget. Problemet er at det blir et «paradox», barn som har foreldre som er positiv innstilt til matematikk er de som forstår det. Da har de mulighet å kunne forklare faget på en bedre måte, en foreldre som ikke forstår. Og foreldre som bygger opp faget, vil kunne smitte på den positive energien til barnet sitt, mens foreldre som er negativ vil smitte på den. Altså foreldre som innehar den kulturelle kapitalen for å hjelpe barna sine vil kunne gjøre det. Mens elever uten slik kapital faller ofte bakpå. Derfor blir KI ikke bare et læringsverktøy, men et mulig kompenserende tiltak for sosial utjevning dersom elevene læres opp til å bruke det hensiktsmessig. (Bourdieu)
Hvordan kan elever dra nytte av KI i møte med matematikken?
Kompetansemålene i LK06 fokuserte mye på å beskrive, bruke og velge riktig. I LK20 går vi mer mot det å kunne representere, utforske og forklare. Elevene skal ikke bare gjengi metoder, men vise forståelse, kunne se sammenhenger, se mønstre, og kommunisere fag. Altså i faget matematikk ser vi mye mer etter en dypere forståelse, enn bare hva er svaret.
Vi ser vi et stadig større mangfold i digitale hjelpemidler: alt fra Geogebra og Desmos til ChatGPT og Numetry. Vi står i en situasjon der teknologien beveger seg raskere enn skolen.
KI, altså kunstig intelligens, ofte brukt som typer «chatboter» eller som en venn man kan spørre spørsmål til, eller bare en alternativ søkemotor. Den her chatboten er nesten som en assistent, eller en kompis som vet alt. Denne kompisen har innebygde algoritmer som bruker det du sier til han, for så kunne se om den gjenkjenner et mønster for så kunne produsere relevante svar for det du gir han. I matematikk undervisningen kan dette bli brukt for å kunne forklare en oppgave, eller for å gi en kode som man skal bruke i Phyton, eller for å gi deg svaret fort. Her er et eksempel hentet fra chatgpt:
Her er innmatingen jeg gir han:
Kan hjelpe meg å finne langsiden av en rettvinklet trekant når den korte siden er 7 cm og den andre er 4 cm?
Responsen:
 |
Her får du forklart hvordan formel man bruker. Man får forklart viktig fagbegreper som hører til formelen, men mangelen kan vi se er kanskje det å vise til hvorfor er det sånn, og det å kunne vise til selve trekanten, eller i et virkelighetsbilde, eller kan man det?
Jeg prøvde å stille et litt mer komplisert spørsmål eller litt mer kritisk til chatgpt:
«Kan du vise hvordan man finner tommene på en tv, med hjelp av pythagoras setning, og kan du også vise dette som et visuelt bevis, med striplete streker med rødfarge som viser hypotenusen og blå striplete sider for kortsidene som er katetene.»
Responsen:
|
|
Jeg kan se her at svaret man får fra Chatgpt handler mye om hvordan man stiller spørsmålet. Her visste jeg fra før av bruken av pythagoras for å finne tommer på tv-er, men etter å se det visuelle beviset til chatgpt så kan jeg se potensialet ved å bruke dette med elever som trenger litt ekstra hjelp.
Hva sier læreplanen?
Digitale ferdigheter i matematikk innebærer å kunne bruke graftegner, regneark, CAS, dynamisk geometriprogrammering til å utforske og løse matematiske problemer. Utviklingen av digitale ferdigheter innebærer i økende grad å bruke og velge hensiktsmessige digitale verktøy som hjelpemiddel for å utforske, løse og presentere matematiske problemer. (UDIR)
Av de grunnleggende ferdighetene som omtaler «de digitale ferdighetene» ser man at bruken av programmer som Geogebra er et viktig verktøy å bruke, men KI ikke blir nevnt. Det blir nevnt om det å «å velge hensiktsmessige digitale verktøy». (Udir)
Hvis man ser på opplæringens verdigrunnlag om skaperglede, engasjement og utforskertrang kan vi se at skolen har et ansvar om å la elevene utrykke seg selv, og at de kan finne nye måter å løse problemer. Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter å utforske og skape på. (Udir)
Med den nye læreplanen handler det mye i matematikk at man skal kunne forklare matematikken, men man ser også viktigheten at elvene skal kunne finne fram svarene selv, og bruken av flere virkemidler er positivt.
Tanken om å bruke KI i undervisningen eller som hjelpemidler for elevene er nye og veldig uvante for mange. Men etter jeg har sett litt nærmere på læreplanen ser jeg at det kan være gode grunner for at man kan inkludere KI i undervisningen. Elevene skal kunne bruke flere virkemidler for å finne fram til svar på, og KI kan være en av dem.
Det er ikke sånn at læreren skal legge opp til undervisningen at «spør chat» så får dere se hva som skal gjøres. Jeg tenker mer at læreren oppfordrer elevene å kunne bruke KI på hjemmebanen, da dem kanskje ikke kan få den samme hjelpen som på skolen. Og når elevene bruker KI, så er det viktig at man stiller den kritiske spørsmål.
Elever som får mye hjelp hjemme, og der foreldrene klarer å hjelpe til med matematikk leksene vil som regel klare seg bedre. Det blir som «Les Heretiers», foreldrene innebærer seg denne kulturelle kapitalen, og bruker den for å hjelpe sitt barn. Da kan man få en etterfølger, at for at man skal kunne lykkes, da må dine foreldre også ha gjort det bra. For de elevene som ikke har foreldre med den ekstra kulturelle kapitalen, vil da kunne bruke en KI som en ekstra læringsstøtte. Som kjent tidligere kan bruken av en KI hjelpe godt, med både å finne svaret, men ekstra måten å komme fram til svaret.
Åpner man døren til bruk av KI da er det viktig at man kan veilede elevene godt. Elever kan ofte være litt ukritiske til kilder, og hvis «chat» sier det da er det sant. Det er et kjent fenomen at KI kan gi feilinformasjon. Grunnen er at det har forskjellige algoritmer, der den søker på det du lurer på, og finner første informasjon for så «spytte» det ut til deg. Derfor som sagt tidligere er det veldig viktig at vi som lærere veileder elevene våre, til å kunne bli kildekritisk, og kunne stille de rette spørsmålene.
Hva trenger elever og lærere?
Det første og viktigste er opplæringen til å stille spørsmål. Spørsmålene man stiller på være kritisk. Ikke stil bare hva er x når 23+3x=49. Da vil den bare spytte ut svaret, og minimal læring skjer. Men hvis man spør kan du vise meg steg for steg hva er x når 23+3x=49.
|
|
 |
 |
Her kan vi se forskjellen. Det øverste bildet gir et kjapt svar, der den sier trekk 23 fra hver side, men viser ikke det visuelt. Den andre viser prosessene og forklarer hvorfor man gjør dette.
Det er viktig å vite at KI er ikke en fasitmaskin, men kan funke veldig godt som en støttespiller. Og bruke KI som et forklaringsverktøy, og ikke bare spør om fasit, eller et kjapt svar. Da er det veldig viktig at læreren har en åpen dialog, og forklarer dette til elevene sine. Sånn at det ikke blir et tabu om bruk av KI, og at man faktisk kan bruke det veldig nyttig, og kan bruke det til noe godt.
Elever trenger god opplæring i KI, det er et fantastisk verktøy hvis man drar nytte av det på en god måte. Lærere må også prøve å gi den opplæringen uansett om tanken er at de kan eller ikke kan bruke det i selve undervisningen. Som visst tidligere, hvis man ikke er kritisk i spørsmålene man stiller KI, vil responsen være dårligere. Og selv om man ikke tilatter KI i selve undervisningen, så vil nok flere elever uansett bruke det hjemme. Derfor er det en fordel å vise elevene mulighetene med KI, sånn at uansett situasjon du er i, så kan du få hjelp med matematikk leksene dine.
KI er kommet for å bli, og det er viktig at lærere er frampå når ny teknologi kommer. Ved bruk feil kan KI være veldig skadelig for elevenes utdanning, ettersom den kan hemme utviklingen, eller bli et verktøy elevene blir for avhengig av. Men hvis man bruker KI på en riktig måte kan den være et fantastisk hjelpemiddel for elevene som ikke har foreldre med den samme kulturelle kapitalen på hjemmebanen. KI kan være en fantastisk samarbeidspart som kan forklare oppgaver på en pedagogisk måte. Men understrekker at, det står på god opplæring til elevene, som blir veldig viktig. Læreplanen setter fokus at elevene selv kan finne måter å utforske på, og KI kan være den samarbeidspartneren som kan være med på utforskningen. Med det kan elever uansett hvilke kulturelle kapital foreldrene har, kan deres barn få utforske matematikken, med KI som samarbeidspartner på hjemmebanen.
Referanser
Berggren , S. A. (2017, 05 18). Utdanningsnytt.no. Hentet fra «Matematikk er ikke vanskelig, det krever bare innsats fra elevene»: https://www.utdanningsnytt.no/matematikk-pedagogikk/matematikk-er-ikke-vanskelig-det-krever-bare-innsats-fra-elevene/143689
Bourdieu , P. (1986). The Forms of Capital .
Heie, M. (2022, 12 12). Ungdom gjør det dårligere i matematikk selv om undervisningen er blitt bedre. Hentet fra Forskning.no.
UDIR. (2020). NASJONAL PRØVE I REGNING 8 og 9.trinn 2020 . s. 31.
UDIR. (2020). UDIR.no. Hentet fra Læreplan i matematikk 1.–10. trinn (MAT01‑05): https://www.udir.no/lk20/mat01-05?lang=nob