Av Celine Wahlgren Davidsen
«Norsk skole har i løpet av noen få tiår gjennomgått omfattende endringsprosesser. I begynnelsen av dette århundret trodde jeg, og mange med meg, at digitale læremidler ville «revolusjonere» skolehverdagen. Ikke minst var jeg optimist på vegne av elever og studenter med ulike former for lese- og skrivevansker.» (Engenes, 2011).
Som Engenes (2011) er inne på, lever vi i et samfunn som er sterkt preget av digitalisering. I den norske skolen er mange tidligere lærebøker blitt digitalisert, mange skoler velger digitale læremidler fremfor fysiske bøker, og elevene har ofte pc eller nettbrett hvor de skriver tekster og gjør oppgaver. Noen mener at det er veldig bra med digitalisering, og at det er hjelpemidler som gjør det både enklere og bedre og tilpasse, mens enkelte hevder at barn bruker alt for mye skjerm på skolen, og at gamle bøker og metoder bør tas i bruk igjen. Man kan være både enig og uenig i om digitalisering er «revolusjonerende», men å fjerne skjermbruken fullstendig mener jeg er et en urealistisk alternativ. Dagens generasjon er født inn i en digital verden. De blir eksponert for skjerm overalt, uansett om de vil eller ikke. Det er derfor veldig viktig at barn og unge lærer seg hvordan de skal bruke skjerm og internett som ressurs, og hva man må være kritisk til. På grunn av digitaliseringen av verden, så er altså skjermbruk og internett noe som er kommet for å bli. Engenes (2011) skriver at det kan være krevende å integrere digitale læremidler i undervisningen. Grunnen til at han mener dette er fordi han hevder at mange lærere har manglende kompetanse innenfor didaktikk som integrerer digitale verktøy. Det er altså viktig at læreren setter seg inn i bruken av de gjeldende digitale læremidler, kjenner til fordelene og ulempene ved å bruke det, og lærer elevene hvordan og hva de skal bruke skjerm til får noe ut av det.
PC og nettbrett blir bare brukt til spill og moro, og er derfor en distraksjon for elevene
Jeg tror mange er kritiske til skjermbruk i skolen fordi de ser for seg at elevene bruker ipad eller pc til streaming, spill og annet moro. I realiteten blir brukt det som et verktøy og en ressurs i undervisningen. Slik som barn før i tiden fikk en enklere mattebok for å skape differensiering, kan barn på skolene nå få enklere oppgaver som omhandler det samme temaet på den samme nettsiden som klassekameratene. Det samme gjelder for barn som av ulike årsaker sliter med lesing. Det kan være de sliter med ordavkoding, har svakt syn, lese- og skrivevansker, konsentrasjonsvansker og liknende. Uansett årsak kan disse elevene være hindret i å få med seg meningsinnholdet i en tekst. Pc og nettbrett gjør det mulig å få opplest en lengere tekst og en oppgavetekst, slik at elevene på lik linje med resten av klassen kan henge med på det som foregår i undervisningsøkten. Jeg tror det rommet for differensiering som pc og nettbrett skaper, kan være med på å gi elever som trenger ekstra støtte en større følelse av tilhørighet til klassen, fremfor eventuell utenforskap på grunn av en annerledes bok, et enklere hefte, lesehjelp eller liknende (Engenes, 2011).
Lesing på nett gjør elevene distraherte, og fokuset på lesingen forsvinner
De fleste som har prøvd å lese en artikkel på nett har kanskje merket at det krever mer enn å lese samme artikkel utskrevet på et papir. Det dukker opp reklame, finnes ulike hyperlenker og er mange andre ting på skjermen enn bare artikkelen. Man kan jo derfor stille seg spørsmål om hvorfor elevene skal ha digitale læremidler når det er så mye «enklere» å lese i en fysisk bok. Elbro (2017) diskuterer denne tematikken i sin artikkel hvor han prøver å finne ut om nye medier stiller nye krav til leseren. Altså om det faktisk er «verre» å lese en tekst på nett enn i en bok. Han kommer frem til at de nye mediene stiller noen nye krav til leseren, men at de nye kravene er lavere enn tilsvarende krav i forbindelse med lesing på papir og i bøker. Lesing handler uansett og ordavkoding og leseforsåelse, men på nett må elevene i tillegg tenke over blant annet kildekritikk, hvordan de navigerer seg rundt, unødvendige lenker og bilder. Her kommer igjen det Engenes (2011) skriver om at det kan være krevende å integrere digitale læremidler inn. Det er utrolig viktig at læreren har kompetanse til å lære opp elevene i å finne riktig og sikker info på nett, hvordan man leser tekster på nett og hvordan man skal navigere seg rundt.
Elevene må se på skjerm for å klare å spise
Noe annet som er mye diskutert med tanke på skjermbruk i skolen, er skjerm i mattiden til elevene. På veldig mange skoler blir det i dag spilt av en episode av en serie i mattiden, og elevene blir bedt om å sitte stille på sin plass å spise maten sin. Tidligere har mattiden på skolen vært en arena hvor elevene har fått pratet sammen eller blitt lest høyt for. I følge Korsnes og Sandvik (2020, s. 183) kan et måltid være «tradisjon, gi omsorg og skape trivsel samtidig som det å spise sammen kan være en arena for utvikling av både kommunikasjon og fellesskap». Det er kanskje dette flere foreldre mener når de nevner at barna ikke bør ha skjerm i mattiden. Kanskje bør heller mattiden på skolen åpne opp for fine samtaler og fellesskapsfølelse, fremfor at elevene skal sitte stille på hver sin pult å spise maten sin mens de ser på skjerm. I bunn og grunn handler mattiden på skolen om at elevene skal få i seg næring og energi, slik at de får et godt grunnlag til å kunne yte og konsentrere seg gjennom skoledagen. Om elevene spiser til en episode av en serie på en skjerm, eller bruker denne halvtimen på å snakke med klassekamerater rundt et felles bord, har kanskje ikke så stor betydning så lenge elevene får fokusert på målet med mattiden, altså å spise.
Avslutningsvis mener jeg at mange har innvendinger til hva som bør og ikke bør gjøres i skolen rundt de fleste temaer. Jeg tror dette med skjermbruk er spesielt diskutert siden det er «så nytt» for mange eldre generasjoner. I en årrekke har man vært vant til at elever skal sitte med en bok og en blyant ved pulten sin, det å skulle endre noe som har «fungert så bra i mange år» kan for mange være skummelt. Det som er viktig å tenke på er at elevene kommer til å ha en hverdag som er preget av skjermbruk uansett hva man ønsker, og at man på skolen kan lære elevene hvordan man kan bruke internett og medier på en riktig og sikker måte. Temaer som nettvett og kildekritikk var ikke like aktuelle for noen år siden, men det er noe elevene lærer om på skolen nå i og med at formålet med undervisningen er at elevene skal «utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet» (Opplæringslova, 1998, §1-1).
Referanser:
Elbro, C. (2017). Nye medier – nye krav til læseren? Viden om literacy, 21, 34-39.
Engenes, E, A. (2011, 07.07). Vedvarende lese og skrivevansker, noen digitale muligheter. Utdanningsforskning. https://utdanningsforskning.no/artikler/2011/vedvarende-lese–og-skrivevansker–noen-digitale-muligheter/
Korsnes, B & Sandvik, C. (2020). Mat og helse. (3.utg.). Cappelen Damm Akademisk
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998- 07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61